Vår i bigården

Våren er i ferd med å få overtaket her i Østfold. Vår er det også i bigården, og det er på høy tid for birøkteren å avslutte vinterferien.

Det våres

Jeg måtte skrape et tynt lag med is på frontruta før jeg skulle kjøre ut i morges. Likevel noterte jeg meg kanskje et av de sikreste vårtegnene ikke lenge etter. Langs veien møtte jeg en feiebil! Vinterens strøsand er snart en saga blott. I alle fall her i Østfold.

En saga blott kan vi også snart fastslå birøkterens vinterferie å være. Våren får stadig mer overtak, og i bigården er det intet unntak.

Jeg følger værmeldinga med falkeblikk om dagen. Er det en lomme med solskinn og gode temperaturer? Jeg skulle så absolutt ha vært en tur i bigården og sett til biene mine etter en lang vinter.

Vår i bigården

I bikuben er det enda ikke full fart. Det er mer stille før stormen, kan man kanskje si. Hvis ikke de allerede har vært ute, er det rett rundt hjørnet at de foretar årets første flytur. Den tar de utelukkende for å tømme tarmen etter en lang vinter i bikuben. Vi kaller det renseslesflukt.

Når biene har hatt sin renselsesflukt, er tiden inne for at birøkteren avbryter vinterferien sin og tar årets første kikk ned i kuben. Har de tilstrekkelig med mat? Sitter de trangt nok til fortsatt å kunne holde varmen? Jo større plass de har til rådighet, jo mer må de også arbeide for å holde varmen. Biene holder godt over 30 grader i kuben også om vinteren.

Det er en hel del ting jeg bør ha på kontroll på. Har de lite mat, bør jeg sørge for å fôre dem slik at de ikke sulter i hjel før det er mat å hente utendørs. Pollensesongen er så vidt i gang, men enda er det litt tidlig. Er det mange tomme rammer i bikuben, bør jeg ta dem ut og erstatte med pakkvegger slik at biene får mindre plass. Det er en del av det nødvendige vårarbeidet i bikuben.

Men aller først

Dette arbeidet står og faller imidlertid på én eneste ting. Det er at biene lever! At det har overlevd vinteren er slettes ikke gitt, selv om jeg som birøkter gav dem de beste forutsetninger i høst da jeg vintret dem inn.

Det er alltid det mest spennende med å gå i bigården for første gang om våren, det å se om biene har klart vinteren. Ja, og har det det, så er det faktisk tiden nå og noen uker framover som er den mest kritiske. Når temperaturene svinger, været er skiftende og biene som har holdt stand gjennom vinteren er i ferd med å dø ut. Rekker de å avle fram de arvtakende generasjonene med de forutsetningene været, vår og vinter gir dem?

Vil du lese mer om planene for årets sesong i bigården?
Ta en titt HER

I naturen er det dessverre langt mellom lærebokeksemplene, syns jeg, så det er med sommerfugler i magen jeg går en ny vår i bigården i møte. En ny sesong. Hva vil den by på? For én ting er mine planer, noe ganske annet er det som skjer. Enn så lenge er det bare å smøre seg med tålmodighet, for nå er det meldt regn ut uka. Våren er slettes ikke bare solskinn, men birøkterens tid kommer. Det er helt sikkert, og da er jeg klar.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg