Stress, skau og sødme

Stress, skau og sødme er tre ord som oppsummerer uka ganske bra. Med full kalender, et marked å forberede og honningslynging har det ikke vært mye lediggang på Fjellborg.

Høyt tempo

Så var det endelig søndag kveld. Merk deg trykket på endelig. Det har vært en kjempemorsom uke, men også et kjempehøyt tempo. Det er jeg ikke spesielt glad i, men alt går for en liten stund. Men, la oss ikke foregripe begivenhetenes gang her. Skal vi begynne på mandag som vi pleier, hver gang jeg oppsummerer uka i bilder her på Hverdagen på Fjellborg? En fast søndagstradisjon gjennom mange år nå.

Mandag hadde vi noen få formiddagstimer med bra vær. De brukte jeg effektivt ved å ta en tur i skauen.

Hjemme holdt maleren på, og han kommer aldri alene. Det syns jeg er veldig hyggelig, for så får jeg lov til å låne med meg en turvenn.

Vi gikk en tur til toppen i bygda her, og jeg tror lånevennen hadde en like fin tur som jeg hadde. Det er hyggelig med firbent selskap på tur, selv om vi ikke alltid var enig i tempoet over glattskurt fjell. Og tempo, det hadde vi, for jeg måtte henge jakka mi på en kvist mens vi gikk. Det ble altfor varmt å beholde den på. Flaks, da, at vi bor sånn til at den får henge i fred mens jeg er ute og farter.

Stress og raske middager

Husbonden tilbragte de tre første dagene denne uka på farta. Dermed har det bare vært ungene og meg her det meste av tiden. Det er vi vant med, så det er ikke noe problem, men jeg skal innrømme at det har blitt noen raske middagsløsninger. Men, raskt er ikke nødvendigvis usunt.

En dag hadde vi pasta med tomatsaus og pølserester i. Og siden jeg også hadde noen rester av gulrot i kjøleskapet, passet jeg på å snike det ned i tomatsausen. Har du unger som ikke er overvettes begeistret for grønnsaker, er det slik du får det i dem. «Jeg liker ikke gulrot», kunne veslebror forsikre meg en dag her. «Jo, det gjør du!» Han gjorde store øyne, men lurer fortsatt på hvordan jeg kunne si det så sikkert.

Men raske middagsløsninger, det må til når dagen består av 80 % stress. Og tirsdag var en sånn dag. Med foreldremøte, speidermøte, enda et møte og en båt full av vann. Godt en spiser gulrot, si, så en orker å småløpe ned til ælva for å øse den mellom slagene! Det har blitt noen turer ned dit denne uka, for makan til vær som vi tidvis har hatt!

Honning, honning, honning

Onsdag var det heldigvis litt opphold igjen. Jeg hadde fulgt nøye med på værmeldinga så jeg ikke gikk glipp av det. Jeg måtte nemlig få høstet honning denne uka! Både for at det var på høy tid å begynne innvintringen av biene, men også for at jeg skulle selge honning på bygdemarkedet i dag.

Og, som alltid når jeg høster honning, fikk jeg lov til å låne firehjulingen på nabogården for å frakte alt sammen hjem fra bigården. Å kjøre ATV er jo nesten det morsomste med hele honninghøsten!

Jeg rakk akkurat å få honningen hjem, kaste i meg et kjapt mellommåltid og å haste videre. Onsdag var en sånn dag, med bare stress, så takk og lov for at honningen måtte stå til dagen etter for å kjøle seg ned litt før vi kunne slynge.

Og vil du lese mer om slyngingen?
Da kan du trykke HER

Torsdag hadde husbonden ført meg opp i kalenderen sin, så han hadde hjemmekontor og hjalp til med å slynge. Det går å gjøre alene, men er aller enklest når man er to. Å kalle det en date, blir å tøye begrepet, men det var i det minste hyggelig å se hverandre noen timer denne uka. I en travel hverdag tar vi det vi får.

Klare for helg

Fredag morgen stod jeg opp til et kjøkken som var seigt av honning. I mangel på eget slyngerom, rydder vi jo kjøkkenet til formålet, men det er klart at honning er mer enn sødme. Det er også forferdelig seigt. Med andre ord var helgevasken ekstra kjærkommen denne uka.

Men, da jeg var ferdig, skinte kjøkkenet om kapp med sola. Og jeg tok helga som jeg alltid gjør etter helgevasken, med en treningsøkt. Kosehøna er min faste personlige trener, og sammen tar vi oss alltid en pust i bakken og evaluerer økta når den vel er ferdig.

Fredagsfølelsen på landet.

Litt stress og stor glede

I går, på lørdag, gikk dagen med i sin helhet til å forberede for dagens marked i bygda. Jeg skal fortelle litt mer om det i et eget innlegg over helga, men det har nå i alle fall fylt mye av uka.

Jeg hadde lagt opp til en lørdag uten stress, men det ble likevel litt hektisk etter som klokka gikk mot kveld her. Da husbonden og veslebror, som var avgårde og hentet de to eldste hjem fra speidertur, ringte og sa at det ble kebabstopp på veien, ble jeg omtrent så glad for å slippe å lage middag:

På bestilling tok de med en pakke Fjordland (apropos rask middag) til meg, for jeg er ikke glad i kebab. Det var akkurat det tiden strakk til, føltes det som. Ja, ikke for at jeg landet så altfor sent i sofaen, men det hadde blitt langt senere hvis jeg hadde skullet lage den middagen jeg egentlig hadde planlagt for!

En fin dag

I dag startet dagen med et heidundranes regnvær. Heldigvis kom det etter at jeg hadde stått opp og ruslet inn, men «noen» må reparere oppkjørsel i morra. Det var det i alle fall ikke tid til i morges, før vi skulle avgårde på presentasjonsgudstjeneste for konfirmanter og siden rekke markedet. Det siste vi trengte midt i stresset var jo en oversvømmelse, men været hadde andre planer for dikene i skauen her. Da er det bare å puste med magen og koke sin kaffe.

Den prioriteringen var jeg i grunnen svært så fornøyd med, for den kaffen har holdt meg gående hele dagen. Det ble solgt både suppe og pølser og sveler og vafler på markedet i dag, men jeg hadde jo mer enn nok med å selge mine egne varer!

Det var så gøy å snakke med folk fra bygda og andre som stakk innom på markedet. Av årets honning har jeg bare tre flasker igjen! Jammen gikk det unna, så det var godt at veslebror var med og kunne vise fram bikuben jeg også hadde med. Han lærte villig vekk alt han kunne om både bier, hjemmet deres og honning til alle som ville høre på.

Ja, og når vi først innrømmer raske middager, så kan jeg røpe at i dag bestilte vi pizza da vi omsider kom hjem. Det var oss vel unt i kveld, fant vi ut. Om få strakser skal slitne ben hvile høyt i sofaen, og vi skal lade til en ny uke. Den blir, heldigvis, ikke fullt så hektisk som denne var det, men alt i alt har det vært en fin uke altså. I morra begynner vi på innspurten før høstferien, og den er vi også klare for. Men først: Fem hverdager til. Henger du med?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg