Uka jeg levde på bringebær

Når jeg ser på bilder fra alene hjemme-uka mi, er det helt tydelig: Dette var den uka jeg levde på bringebær! Katta, høna mi og jeg.

Hjemme alene-fest

Den siste uka har jeg jo, som kjent, vært hjemme alene her på Fjellborg. Flokken har vært på speiderlandsleir på Gjøvik og bare mor har vært igjen hjemme. Noen må jo passe griser og høner og katter og hus også.

Ja, akkurat Rasmus har forresten vært veldig enkel å passe på.

Han har for det meste ligget rett ut en skyggefull plass, dagen lang. Kun én kveld har han holdt meg med selskap inne, men til gjengjeld har han holdt et svare leven hver eneste formiddag når jeg har vært i sving med noe. Da har han villet kose.

For øvrig ble dette uka da jeg levde på bringebær. Sånn ser det ut når jeg tar en titt i fotoalbumet etter uka i alle fall, og slik føles det egentlig ut også.

Nå er nemlig sesongen for bringebær i gang, og jeg har plukket kilovis allerede. Og hver gang jeg har kommet gående fra frukthagen, har Kosehøna kommet spurtende. «Har du noe godt til meg?» Så har hun fått et bringebær av meg og vært så fornøyd.

Uka jeg levde på bringebær

Tidligere år har jeg plukket bringebærene, lagt dem i fryseren, og laget saft og syltetøy om høsten; alt i én vending. Denne uka bestemte jeg meg for å prøve noe nytt og har syltet fortløpende. Rett og slett for å ha jobben gjort.

Så langt har jeg kokt syltetøy i to omganger på til sammen åtte kilo. Jeg har vel antakelig spist bort i mot like mye i løsvekt, for bringebær er jo så godt. Ett bær i spannet, ett bær i munnen. Jammen er det godt det ikke er sjokolade som gror på buskene i hagen!

Dette var uka jeg levde på bringebær, men også vafler. Man må jo prøvesmake syltetøyet når man først har laget det, ikke sant?

Ja, for ikke å snakke om pannekaker! Deilige pannekaker fra Stor Kokebok.
Les ukas Prosjekt Henriette HER

Ille værnt!

Ellers har det vært en varm uke, dette. Det har rett og slett vært «ille værnt» som vi sier her hvor vi bor. Bestefar var innom en dag her, og vi satt og snakket litt om det. Og det ska’n ha, gamle kællen, at han er langt råere enn det nesten femti år yngre barnebarnet. For, mens jeg satt halvdød i skyggen, så skulle han ut i skauen å plukke blåbær! Ja, eller pelle, når vi først er inne på ord og uttrykk fra vår kant av skauen.

Og mens jeg har sittet der halvdød i skyggen, så har jeg kost meg med bok. Og is. Med bringebær. Jeg sa jo at dette var uka jeg levde på bringebær, gjorde jeg ikke?

Og enda mer is, for så værnt var det!

Mer fra uka jeg levde på bringebær

Jeg har ikke bare ligget halvdød og overopphetet i skyggen, altså. Jeg har faktisk gjort ganske mye fornuftig også. Fortrinnsvis innendørs. Jeg har bare ikke dokumentert det så nøye, for rydding og vasking er ikke sånt jeg husker på å ta bilder av mens jeg er i siget.

Og, som noen har lurt på, så har jeg sovet ute også når jeg har vært hjemme alene. Jeg går ikke inn for sånt småtteri som at ingen andre er hjemme. Det siste jeg har gjort hver kveld før jeg har krøpet opp i hengekøya, har vært å hente Kosehøna ned fra låvedøra.

Vi har alle våre rutiner om kvelden, ikke sant? Pusse tenner, ta på pysj, gå på do, plukke ned høna …

For ikke å snakke om å stå stille i den sene kvelden og se på den vakre månen. Irritere seg over kameraet som aldri kan yte virkeligheten rettferdighet.

Hva mer har vi i albumet da, fra den uka jeg levde på bringbær og … pølser? Neida, jeg spiste mer fornuftig mat også, men på fredag fikk jeg lyst på noe helgegodt og gikk for pølser i varmen.

Flokken samlet

Men, i går ettermiddag var det slutt på hjemme alene-festen. Da kom speiderne mine hjem! Flokken var samlet! Det var godt å klemme på møkkete, svette og illeluktende speidere som jeg ikke hadde klemt på en hel uke!

De har hatt masse å fortelle, og om du har fått nyhetsbrevet i dag, så har du antakelig også fått med deg at jeg nesten måtte åpne sykestue da de kom hjem her. Én med brukket tå, én med forstuet tå og én med bandasjert kne. Akkurat sånn unger skal komme hjem etter en uke i friluft, med nesa helt andre steder enn i skjermen.

Har du ikke fått nyhetsbrevet?
Meld deg på HER og gå ikke glipp av flere

I dag har dagen gått til å pakke ut fra leir og å hvile. Og – siden de kom så sent hjem i går, flyttet vi lørdagskvelden til i dag. Dermed ble det lørsdagsgodt og Monopol på uteplassen vår. Hvem kan vel sitte inne å se på film i tusen varmegrader når det er parasoll og vindpust ute? Veslebonden vant overlegent!

Og dermed så er uka ved veis ende. Uka da jeg levde på bringebær som jeg delte med Kosehøna, var hjemme alene og spiste vafler og is, mens speiderne var på leir og samlet minner. Det har vært en fin-fin uke for alle, og nå er vi klar for en ny.

Henger du med da også?

Vi hørs plutselig- hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg