Det var den uka

Dette var den kjedeligste uka i manns minne – eller var det det? Vi ser på uka i bilder, hva som ble gjort og ikke.

Fri flyt i minnet

Så var det søndag og tid for Uka i bilder igjen. Og – heldigvis for bildene! Denne uka fortoner seg i fri flyt i minnet mitt. Det var den uka hvor ingenting ble som jeg hadde tenkt, og knapt noe har skilt dagene fra hverandre. Sånn blir det når man får lov til å gjøre noe nært til ingenting og for en stor grad blir sittende med nesa i en bok.

Mandagen gikk nå uansett sin gang. Det var ikke så mye jeg var i stand til å gjøre, men jeg fikk vært med veslekæll på bunadsprøving. Bilder fra den seansen skal jeg spare gutten for å dele her, men det blir bra!

Tirsdag hadde jeg time hos fysioterapeuten min, og den timen satte liksom nivået for resten av uka. Jeg har pådratt meg et uvær av en senebetennelse og er beordret til ikke å bruke armen utover det som er helt, helt nødvendig. Det er noe dritt, men det kunne vært verre. Jeg kunne vært denne karen:

Jeg skvatt først himmelhøyt da jeg så den ligge der på strømgjerdet, men skjønte raskt at det var en litt overdrevet reaksjon da frosken ikke reagerte. Stendau og knusktørr.

Og den senebetennelsen? Det er idiotiens pris!
Les mer HER

Uka jeg var ved elva

Siden har jeg møtt dauingen flere ganger. Han ligger der det er lettest å gå over strømgjerdet ned i havna, og jeg har vært mye i havna på nedsiden av huset denne uka.

Det er så fint der på denne tida, og jeg er så glad i å rusle rundt der. Jeg var vel nede ved elva omtrent hver dag denne uka, for noe må man jo finne på når man ikke kan gjøre noe annet – og bena virker heldigvis!

Og om bukettene ikke var av de største, så har da blomstervasene fått jenvt påfyll hele uka.

Uka det var sol

Betennelse eller ei – jeg håper at denne uka siden uansett vil huskes for det fine været. Vi har hatt sol hver dag!

Aller helst skulle jeg jo ha brukt tiden på vårarbeid i finværet, men sånn det nå engang har vært, har det jo vært fint å kunne sitte mye ute i alle fall. Med kaffe, en bok og Kosehøna.

En formiddag byttet jeg veranda også, og tok med meg lunsjen over til naboen. Det var veldig hyggelig å ha tid til litt sosialt.

Årets høydepunkt

Jeg har kjedet meg ganske mye denne uka. Jeg trodde faktisk ikke jeg hadde det i meg, men rastløsheten har fått herje fritt. Det er fint å kunne lese bok og drikke kaffe i solveggen, men ikke hele tiden hver dag, liksom.

Det ble imidlertid oppveid av fredagens store høydepunkt. Ja, ikke var det bare et høydepunkt for fredagen, uka eller måneden – vi snakker årets store høydepunkt!

Jeg fikk være med å kjøre lastebil! Scania! Jeg elsker lastebiler og Scania!

Vi skulle gjøre noen gravearbeider her i helga, og jeg fikk være med å hente gravemaskinen. Hadde den ettermiddagen vært min siste, hadde jeg dødd lykkelig. Det var så GØY!

At jeg liker lastebiler er egentlig en dårlig skjult hemmelighet
Men, visste du DETTE?

Vi har fått gjort ferdig dreneringsarbeidene, ryddet opp og klargjort for neste punkt på planen: Plenlegging. Prosjektet får sin oppfølging på bloggen snart.

Det var den uka

For øvrig har det vært en rolig helg på Fjellborg. Bokstavelig talt. Det har nemlig bare vært meg hjemme. Resten av flokken har vært på Kretsbannerkonkurranse med NM-uttak med speideren. Patruljen til de to eldste kom på førsteplass i konkurransen og er dermed klar for speider-NM i juni. Veslebror skulle nok også gjerne vært med, men han er til den store fortvilelse ikke gammel nok for NM riktig enda.

All den tid jeg ikke har kunnet holde på med for mye greier, har det vært litt kjedelig. Men, jeg holdt på hjemme alene-tradisjonen min i går og gikk en kveldstur. Jeg gjør ofte det når jeg er alene hjemme og ikke er like bundet til tiden som ellers.

Jeg var en tur ved ælva for n’te gang denne uka, men var like bergtatt som hver gang ellers. Tenk at det for bare et par måneder siden var det is her. Snart ligger båten her og dupper. Du snakker meg om smultronställe!

Ja, og det var den uka, det. I dag har jeg gått tur med en god venninne og speiderflokken har kommet hjem igjen. Husbonden dro videre allerede i ettermiddag for en jobbreise, så dermed er det bare boka, katten og meg igjen etter som ungene i tur og orden går til sengs. Det var en sliten gjeng som ramlet inn døra her i stad, etter en helg med speidergøy. Men, boka er spennende, så det er greit.

I morra er det på’n igjen, og vi er vel klare, vel?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg