Uka i bilder

Med godt og blandet

Uka er ved veis ende og det har vært en uke med godt og blandet innhold. Ikke minst på værsiden. Hengekøyenetter, Oslo-tur og traktorkjøring. La oss ta en oppsummering!

Sommerens første søndag

Ja, så var det søndag igjen. Sommerens første, faktisk. Veslekæll, som går i syvende klasse, har nå bare to søndager igjen før han er ferdig med barneskolen! Det skal imidlertid mammahjertet ikke dvele ved nå. Nå skal vi ta et tilbakeblikk på uka som har gått. Med hvilket ord skal vi oppsummere den, tro? Det har vært en uke med godt og blandet i posen.

Ikke minst på værsiden. Mandag var jeg ute for å luke potetjordet. Det gikk fint lenge, det. Uværet beveget seg på den andre siden av elva.

Været har vært godt og blandet denne uka. Her er uvær i vente. Potetjordet

Helt til det plutselig ombestemte seg. Da var det bare å ta en pause og gjøre seg ferdig siden. Det har i det hele tatt vært mye ombestemming fra værets side denne uka. Sol, regn, torden, regn, sol, vind.

Været har vært godt og blandet denne uka. Her er uvær i vente.

Og en vakker regnbue. Men, det hører sommeren til det også, gjør det ikke? Litt sånn godt og blandet i posen der også, liksom. Selve regnbuen endte forresten på jordet tvers over veien. Skulle jeg tatt med spaden og gått en tur?

Været har vært godt og blandet denne uka. Regnbue

Godt og blandet i albumet

Også i albumet er det litt godt og blandet etter uka. Ikke minst når det gjelder dyrene på Fjellborg. Det er griser.

Gris. Julemeddæ'n 2024

Fikk du med deg presentasjonen av årets grisekull på Fjellborg forleden dag?

Du finner den HER

Små pusekatter som det liksom ikke er mulig å gå forbi uten å forevige. Sett noe så søtt, da?

Kattunge

Eller som da alle fire kattungene plutselig satt på rad og rekke på fjellet her en dag jeg kom gående. Som på kommando.

Kattunger. Rasmus

Ikke alt er riktignok like søtt. Noe er rett og slett ikke annet enn pøbelstreker. Jeg fikk dette bildet tilsendt av husbonden tidligere denne uka. Noen har gravd i matmors blomsterkasse, ble tatt på fersken og fikk skjenn.

Kattungen Rasmus

Hønene legger egg så det forslår om dagen. Og når vi først snakker om godt og blandet, så er det både hvite egg og flere nyanser av brunt i verpekassa om dagen.

Høne. Det er godt og blandet i fargeskalaen på eggene også

Biene har jeg også sett til, så sent som i dag, men uten å dokumentere begivenheten. Da hadde jeg mer enn nok å arbeide i varmen.

Blomster og begravelse og båt på vannet

Til tross for mye godt og blandet, så har det også vært et par sure biter i posen denne uka. På onsdag tok vi farvel med min kjære, kjære morfar og barnas avholdte oldefar. At vi ikke skal på flere juletrejaktturer med han i spiss føles helt ubegripelig.

Selv om begravelse er triste saker, så er det også på sitt vis hyggelig. Å komme sammen med familie og få snakke sammen, bli oppdatert på siste nytt i slekta og å dele minner over en kaffekopp og et kakestykke. Eller kringlebit. Jeg bidro til kakebordet i minnesamværet som best jeg kunne.

Kringle

Veslebror, som er helt hekta på blomster om dagen, plukket favnen full av blomster mens vi andre var opptatt med å rydde etter selskapet. Det var hyggelig å få med seg hjem og hvile øynene på etter en krevende dag. Jeg lurer på om han vet hvor mye disse små og store blomsterbukettene gleder et mamma hjerte?

En tilfeldig tirsdag. Blomster.

En tilfeldig tirsdag. Det er da det skjer.

Les mer HER

Det var slettes ikke den eneste han har kommet med denne uka, og jeg blir like glad for dem alle sammen. Om de fyller en vase eller et eggeglass spiller ingen rolle.

Det ble en dag med godt og blandet, det også. Da begravelsen var over, finklærne av og en middagshvil tatt, så fikk vi båten på elva. Ble den ikke fin etter at jeg pusset den? Ja, jeg er litt stolt av det, at jeg kan pusse båt – helt selv. Lært det av bestefar, som har vært båtbygger og bygget Tunejolla vår, og pappa.

Onsdag ble en dag med godt og blandet. Etter begravelsen satte vi Tunejolla på elva

Vi tenkte vi skulle rekke det mens været var fint, men i samme sekund som husbonden satte foten over ripa, så kom de første dråpene. Akkurat da var sorgen over å gå glipp av den første båtturen litt mindre. I stedet kunne jeg sitte tørt og godt i bilen og ta med båthengeren hjem.

Onsdag ble en dag med godt og blandet. Etter begravelsen satte vi Tunejolla på elva

På storbytur

I en uke med godt og blandet har det også gått så det suser med renoveringsprosjektet vårt. Vi har fått isolert loftet på mest effektive vis:

Renoveringsprosjektet. Isolering.

Også har vi landet golvet i andre etasje. Husbonden har en samarbeidspartner i Oslo som han absolutt ville benytte til formålet, så på fredag var vi på storbytur.

Godt og blandet: Storbytur for å bestemme golver til andre etasje. Renoveringsprosjektet

Jeg har jo et forhold til Oslo som kanskje er å betegne som mer blandet enn godt, så en sånn tur krever litt innsats på det rent mentale. Bedre ble det ikke da husbonden sendte meg ut i gatene for å finne lunsj mens hans selv fikk unna noen måltakinger.

Godt og blandet: Storbytur for å bestemme golver til andre etasje. Renoveringsprosjektet

Det hele endte med at jeg sendte ham et bilde og lurte på hvor i alle dager jeg skulle finne den maten. Det var jo ikke en gris eller ei høne å se så langt øyet kunne nå! Ungene gjorde store øyne da jeg ved middagsbordet senere på ettermiddagen forklarte dem hvordan en hjelpsom mann hadde sett min forvirring og spurt meg om han kunne hjelpe. Og, at han ledet meg like til nærmeste Rema-butikk og forklart konseptet.

Husmora, Camilla, på bytur

Den Rema-butikken klarte jeg i sannhet å finne selv, altså, men det trengte jo ikke ungene å vite? Og det er neimen ikke langt unna sannheten, egentlig, med tanke på hvor forvirret jeg føler meg i storbyens larm og leven.

Uka med godt og blandet

Nei, takke meg til landet. Der hvor jeg kan bruke lørdagskvelden til å kjøre traktor. Husbonden betrodde meg oppgaven å få kjettingene av Fiaten, hekte av loddet og å sette på møkkaskuffa. Jeg har aldri gjort noen av delene før, så jeg var mer enn fornøyd med egen innsats da jeg var ferdig.

Traktor, Fiat

Hva jeg kan! Jeg er imidlertid litt usikker på om jeg kan legge på kjettingene igjen til vinteren, for makan til tunge greier, da gitt! De veier jo et tonn! Traktoren skal jeg forresten få lekt meg enda litt mer med de nærmeste dagene. Skal det bli noe harving på det potetjordet vårt, så må jeg nemlig selv til pers! Har vi trua?

Ellers, av godt og blandet; uka har bydd på syv nye netter i hengekøya. På torsdag rundet jeg faktisk fire uker i ett strekk der ute mellom trærne mine. Den personlige rekorden på et år er på 112 hengekøyenetter. Nå, med totalrenovering og det hele, har jeg begynt å lure litt på om vi skal gå for en ny rekord der?

Camilla Skår, husmora og forfatteren bak Hverdagen på Fjellborg, elsker å sove i hengekøya

Og sånne små ting, som hengekøyenetter, traktorkjøring, kattungekos og eggeplukking; det er sånt som gjør hverdagen god. Variert, godt og blandet. Når jeg ser på kamerarullen etter denne uka blir jeg rett og slett glad. Uka har vært fylt med alt jeg liker. Litt trist har det jo selvfølgelig også vært, men selv det triste minnes jeg med et smil all den tid det var slik en vakker begravelse og hyggelig stund etterpå.

Uka har jeg avsluttet med å delta på kveldsgudstjeneste sammen med koret mitt. En fin avslutning på en fin uke, en sånn med godt og blandet. Jeg er ladet for en ny, og den blir nok minst like bra! Husk at du kan henge med på alt som skjer på Fjellborg da også, og for å være sikker på ikke å gå glipp av noe, så kan du godta varsler fra siden og få beskjed så fort et nytt innlegg publiseres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics