Å slakte høner med en treåring

Å slakte høner med en treåring er spennende. Både for treåringen og mammaen, for hvordan reagerer egentlig en treåring når høna mister hodet? Og hvor kommer blodet fra? I går hadde veslebror sin slakterdebut, og her kan du lese hvordan det gikk!

Innlegget inneholder bilder fra slaktedagen.

Tid for å slakte høner

Her på Fjellborg har vi en flokk Lohman-høner. Det er en hønserase i all hovedsak avlet fram for å legge egg. De er med andre ord produksjonshøns som leverer sabla bra med egg den tiden de produserer, men så er det stopp.

Lohman-høner

Vi har en Lohmann-flokk i 1½ – 2 år. Da har de som regel levert det de klarer av egg. Vi merker at det nærmer seg tiden for å slakte høner når eggeproduksjonen synker. Eggene kommer ujevnt, og ikke så mange som det burde, antall høner tatt i betraktning. Vi merket det allerede på forsommeren at tiden begynte å bli moden for damene, og nå om dagen er én av hovedoppgavene på Fjellborg å slakte høner.

Å forberede et barn for slakt

Veslebror på 3½ har jo nærmest vokst opp med prat om slakt både av gris og høns; det gir jo mat på bordet. Han har imidlertid ikke fått lov til å være med på noe av det. Vi er av den klare oppfatning at barna våre skal forstå hvor maten kommer fra, men de må også ha evne til å bearbeide informasjonen om det. Slakting kan jo være relativt brutalt om man ikke riktig forstår hva som skjer, og språket har vært det viktigste kriteriet for når ungene her har fått være med. Vi må ikke bare kunne fortelle om hva som skjer når vi slakter, men også kunne samtale rundt det.

Er det én ting veslebror har i orden, så er det snakketøyet. Det har vi jo også fått merke når veslebror har gitt uttrykk for hva han tror det er å slakte høner. Når det nå har nærmet seg tiden for å slakte høner, var husbonden og jeg enig om at det var på tide å gi veslebror en realitetsorientering. Treåringens fantasi om hvordan slakting foregår var nemlig i ferd med å bli langt mer brutal enn selve virkeligheten.

Har du hørt historien om da veslebror ville hjelpe til hjemme?

Les om det HER

Takk for innsatsen

Han var helt klar, veslebror, da han og jeg i går formiddag skred til verket. Vi hadde først en liten prat om dette med øks og hvordan den brukes når vi slakter høner.

Slakteren for lohman

Deretter hentet vi ut ei høne, takket henne pent for alle gode egg og la henne på hoggestabben. Nå heter det seg vel egentlig at dyret skal svimeslås før det slås i hjel, men jeg mener bestemt at det er bedre å gjøre prosessen kort og presis uten mer om og men. Et målrettet hugg, og det hele er over uten mer vold i forkant.

Hvorfor kommer det blod ut der?

Veslebror så på med store øyne, men det var med et blikk av vitebegjær. «Det kommer blod ut der,» konkluderte han, og ville vite hvorfor det kom blod ut av den hodeløse høna. «Hvorfor flyr den med vingene sine?» Noen lar høna fly hodeløs omkring, men jeg syns det er langt mer praktisk å holde henne etter bena mens hun flakser fra seg. Ikke minst, når barna er med, så gjør vi det ikke til underholdning.

Å slakte høner - jeg holder dem i bena i stedet for å la dem fly hodeløse rundt

Hodet til høna gav vi til reven, før vi tok resten av den med inn. Å slakte høner er mer enn å svinge øksa. Veslebror fikk plass på kjøkkenbenken ved siden av vasken, og nå begynte det som var virkelig spennende!

Det er mat!

Når vi slakter høner kan vi enten ribbe høna for fjør, eller flå den helt. Ved å ribbe høna beholder hun skinnet og en del mer fett, noe som gir mer smak. Når vi flår, dras fjør og skinn av i ett, og det er det vi gjør her på Fjellborg når vi slakter høner. Rett og slett for at det er enklest.

Vi klipper av vinger og føtter før vi flår høna

Aller først klipper vi bena av. Jeg bruker en fjørfesaks og kniper av like over kneleddet. Deretter går vingene, og jeg tar dem så langt ut som jeg kjenner kjøtt. Når vingene er av, tar jeg tak i skinnet der jeg klippet for å flå det av. Det sitter nokså godt, men når det først løsner går det ganske greit.

Skinnet var ikke mer enn knapt flådd av før veslebror konstaterte at det var mat som lå i vasken. Dette liknet noe han hadde sett før!

Fra høne til mat

Å slakte høner er klinete

Når høna er flådd, lager jeg et snitt fra brystbenet og like til der egget kommer ut. Så begynner det arbeidet med å slakte høner som er det mest klinete: Vomming!

Det er i grunnen bare å stikke hånda inn; dra det ut. Tarmer og eggeplommer velter ut. Ja, det stemmer! Høna har fullt av eggeplommer inne i kroppen. Helt fra den er født, ligger alle eggene klare inne i høna. De liksom ligger som på et samlebånd, i kø, og på samlebåndet vokser det seg større og større. Plommen får hvite rundt seg og til slutt skall før det kommer ut. Når vi slakter høner og åpner dem opp, får vi som regel en indikasjon på om vi tok dem til «riktig tid» basert på antall egg og størrelsen på eggeplommene vi finner.

Mye spennende i høna

Veslebror så med forundring på alle de små eggeplommene. Ett riktig egg fant vi, og ett som manglet skall, men ellers var det ikke et så galt tidspunkt å slakte hønene på. Det begynte og tømmes der inne.

Vi fant egg inne i høna!

Vi fant lever, nyrer, lunger og ikke minst hjerte. Hønsehjerte er spennende! Ja, også kråsen. Den syns veslebror var interessant! Liksom magen til høna der all maten males og bearbeides. Vi sprettet opp et par av kråsene og fant både kraftfôr, gress og fjør.

Hønsehjerte
Hønsehjerte

Det er litt jobb å få løsnet alt som er inne i høna, og fingrene er det beste verktøy. Både for å ta det ut, men også for å føle seg fram. Er det mer igjen? Hvor er det festet? Etter hvert tømmes fuglen for innmat, og veslebror fikk titte inn i den tomme høna. Å få se et skjellett på ekte er spennende når du aldri før har sett ett.

Til sist skylte vi gjennom høna med rent, kaldt vann, før vi la den i fryseren i påvente av middag.

Innmat fra å slakte høner

Hva gjør vi med avfallet når vi slakter høner?

Når vi slakter høner blir det åpenbart en del avfall. Jeg er i utgangspunktet for å bruke alt på dyret når vi slakter, men jeg skal innrømme at når jeg slakter høner, så går mye til reven. Det kan selvsagt lages leverpostei av hønselever også, men det er så smått alt sammen at det må slaktes mange høns før en har nok lever til ei brødskive med leverpostei. Så mange høner har vi ikke.

Fjør har jeg med dårlig hell forsøkt å spare på før.

Det kan du lese om HER.

Helt ubrukelig lar vi det forresten ikke være, avfallet når vi slakter høner. En boks med litt spennede innhold i er levert barnehagen til veslebror. Der skal barna der få se alt det som veslebror i går fikk undersøke; lever, hjerte, krås, egg, nyrer, …

Å slakte høner gir avfall. Her er en boks med innvoller som veslebror skal ha med i barnehagen

Å få se hvordan slike ting ser ut på ordentlig er spennende og lærerikt. Ikke minst tror jeg kunnskapen om hvordan ting egentlig ser ut og henger sammen bidrar til å jorde oss litt. Å konkretisere realitetene litt.

En måte å få mat på bordet

Veslebror var fornøyd med sin aller første slakt. Han syntes ikke det var skummelt og heller ikke trist. For ham var det åpenbart bare en måte å skaffe mat til veie på, og han gleder seg stort til søndagsmiddagen: Kokt høne med nypoteter og gulrøtter til.

Hønsefrikassé er også innmari godt!

Oppskrift finner du HER

Selv om vi nå har slaktet høner, så vil det fortsatt være ureiste egg til kakebakst og helgefrokoster på Fjellborg. Allerede neste uke får vi et nytt innsett høner, og før den tid skal hønsegården måkes og vaskes og klargjøres for nye damer. Vi gleder oss til en jevn tilgang på egg igjen, og det blir spennende med nye unghøner. Det er alltid litt innkjøring når det kommer på plass nye dyr.

Ja, så da er det vel bare å fortsette arbeidet?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: