Fullt batteri – full kalender

Heldigvis startet uka med fullt batteri etter en rolig uke i forveien. Denne uka har nemlig vært alt annet enn rolig! Full kalender, full fres.

Takk og lov for fullt batteri

I dag våknet jeg med en liten følelse av seier. «Jeg kom meg helt hit!» Ja, til søndagen, altså. Det har vært en sånn uke. Takk og lov for at den startet med fullt batteri etter forrige uke, som var denne ukas strake motsetning. Der jeg forrige uke hadde all tid til egen rådighet, stilte denne uka med full kalender allerede fra start.

Det har nesten bare vært morsomme ting på planen, men det er ikke alltid nok. At noe er morsomt, utelukker ikke at det samtidig kan ta kreftene fra meg. Du kan jo godt spørre hvorfor ikke jeg fordelte aktivitetene mer mellom de to ukene, men det er nå engang sånn at vi ikke alltid kan få omgivelsene til å tilpasse seg oss. Noen ganger må vi liksom bare hoppe når omgivelsene sier hopp, ikke sant?

Mandag startet jeg dagen med en treningsøkt. Det var godt å ha fått litt bevegelse i kroppen før jeg skulle bruke resten av dagen på baken i møter på Furuholmen. Jeg har den (u)vanen at jeg nesten aldri tar bilder når jeg er sammen med andre mennesker, så det hele er særdeles dårlig dokumentert. Men, det var to veldig spennende møter. Det ene var for at jeg er invitert med i et arbeid som jeg tror vil treffe flere med interesse for sjølberging midt i hjertet. Det andre var et planleggingsmøte i forkant av foredraget jeg skal holde 6.november.

Vil du komme og høre på? Det er enda billetter tilgjengelig.
Du finner dem HER

Innen jeg kom hjem mandag ettermiddag, var klokka nesten halv seks. Det var en fryktelig uvant følelse. At det var til meg det var satt av middagsrester. Vanligvis er det jo jeg som rydder unna og holder varmt, men ikke på mandag. Heldigvis egentlig, for da jeg kom hjem var batteriet langt fra fullt lenger. Hodet derimot …

Alt håp er ute

Tirsdag forsvant i en rekke administrative oppgaver. Både etter møtene dagen i forveien, men også i forhold til bloggen og slakting og alt annet som hoper seg opp på kontoen for «du er voksen».

Onsdag hadde jeg derfor bare én eneste tanke i hodet da jeg stod opp: «Jeg må ut!» Regn eller ikke regn. Frisk luft var det eneste jeg trengte.

Mer skulle det heller ikke til før kropp og hode kviknet til, og batteriet ble fullt igjen. Jeg er rett og slett ikke skrudd sammen for å være for mange dager om gangen innendørs og i ro. Jeg må ut.

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute, er det jo noe som heter. Jeg signerer.

Gospel for fullt batteri

Onsdag kveld tok jeg med meg de to største ungene på gospelkonsert. Det var langt fra deres første gospelkonsert, men det var vel den første de var på uten at mamma stod i koret. Denne gangen kunne jeg sitte og bare ta inn, jeg også. Så mye annet kan jeg heller ikke gjøre for tida, da jeg sliter med virus på stemmebåndene. Sangstemmen er redusert til fem toner og ingenting.

Det var en helt fantastisk konsert med black gospel på sitt beste. Angela Primm og Elsa Harris leverte både varme, humor og smak av himmel. Og – en anelse hakeslipp over helt fantastiske, musikalske evner.

Ungene og jeg var nok de yngste i publikum, men vi gikk likevel ut med fullt batteri på både energi, tro og håp etter opplevelsen. En fin, liten pustepause i en ellers hektisk uke.

Vi møtes i Trøgstad

Torsdag var en sånn dag igjen. Noen av kreftene jeg hadde samlet kvelden i forveien, tok jeg ut på ukas siste treningsøkt. Det er greit å bruke kreftene på sånt som gir enda mer krefter, syns jeg. Rasmus har trappet inn som min nye PT. Kosehøna har ferie.

Da han omsider følte seg trygg på at jeg tok uttøyingene på alvor, satte han seg til og beskuet sitt rike. Eller mon han ventet på helg?

På uker som har så full kalender som denne har, er veien kort mellom tomt og fullt batteri for min del. En treningsøkt, og vipps! Så var jeg klar for neste post på programmet. Innimellom er det vel bare det å tømme hodet og bruke kroppen som gjelder. Og – når jeg ikke kan stå og grave i jorda med hakke og spett, må det andre ting til.

På Hverdagen på Fjellborg finnes det ett eneste innlegg som utelukkende handler om trening.
Du finner det HER

Neste post på programmet var et foredrag i regi av det nystartete bygningsvernsenteret Østfoldarv i Trøgstad. En av husbondens nærmeste samarbeidspartnere gjennom jobb har vært pådriver for etableringen, og Sjur Harby, som jeg jo har samarbeidet litt med, innehar en 50 % stilling i senteret. Noen ganger er ikke verden så stor.

Sjur og Karoline Sundsrud, som også er ansatt i Østfoldarv, holdt hvert sitt foredrag om å restaurere gamle hus. Det var mer trøst enn man skulle tro å være tilhører til, for oss som har stått i et ganske omfattende renoveringsarbeid her på Fjellborg en tid nå. Det er flere der ute!

Og de to timene på Trøgstad bygdemuseum var det husbonden og jeg så hverandre den dagen. Han kom fra Hamar og jeg fra Fjellborg, også møttes vi der før vi etterpå dro hvert til vårt igjen. Sånn er hverdagen med en trappesnekker!

Ikke mer fullt batteri

Etter en rekke må, skal, bør, har lyst til hele uka, våknet jeg fredag morgen med et batteri som var alt annet enn fullt. Det tok jeg da også konsekvensene av, og holdt lavt tempo hele dagen. Da ettermiddagen kom, lagde jeg innbakte pølser til middag og samlet hele hurven i sofaen. Middag i TV-stua skjer sånn omtrent annet hvert jubelår her hos oss.

Husbonden var reist avgårde på en konferanse for helga, så det var bare ungene og meg til middag. Vi så på Coco og tok det helt kulig.

En perfekt avslutning på en regntung, energilav fredag, og en perfekt begynnelse på helg!

Ensom majestet

Lørdag morgen startet med dette:

Jeg skulle bare inn i garderoben og hente et par sko, men ble møtt av et teppe av sand. Da jeg hadde feiet alt sammen sammen, vurderte jeg seriøst å kontakte kommunen. De er jo så dårlig stilt økonomisk for tida, så man skulle jo tro at alle monner drar. Kanskje de ville ha tilbake sanda si? Den kom nemlig fra skolens sandkasse, hjembrakt av vår yngste sønn.

Resten av lørdagen ble brukt litt i alle retninger. Forberedelse av griseslakt, skyss av unger som skulle hentes et sted og i bursdag et annet, rydding, blogging. Da kvelden omsider kom, og veslebror var i seng, satt jeg plutselig alene i TV-stua her.

Husbonden var jo på denne konferansen, og én unge var i seng. I bygda her var det bygdefest i går, så en annen unge satt barnevakt for noen andres barn, og den siste var med barnevakta. Jeg er ikke noen festløve og tilbragte følgelig lørdagskvelden med en døll film og strikketøy. Det var like deilig som det høres, og batteriene fikk atter godt med påfyll.

Sjølbergersøndag

Fulle batterier kunne jeg saktens trenge, for i dag har jeg hatt sjølbergersøndag og kjøkkentjeneste. Jeg er jo egentlig tilhenger av å holde hviledagen hellig, men to dager før griseslakt må hviledagen vike for forberedelser.

Sjølbergersøndagen kan jeg jo for så vidt skrive mer om siden, men den har inneholdt både tomater og sprit.

Og et sett stadig tettere bihuler. Stønn. Energimessig har jeg ikke helt vært meg selv de siste dagene, men jeg skjønner jo nå hvorfor. Det var ikke jeg som gikk for hardt ut da jeg først hadde fulle batterier i begynnelsen av uka. Det var jeg som var i ferd med å bli forkjøla. Og dét passer jo bra når slakteuka står for døra. Ja, ja. Vi får håpe det er raskt forbigående.

Ja, og det var vel i grunnen hele uka i bilder, det. I uka som kommer blir det masse spennende innhold her på bloggen i forbindelse med årets griseslakt. Vil du være sikker på å få med deg alt, så husk at du kan abonnere på bloggen enten via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed hver gang nye innlegg publiseres.

Du er varmt velkommen til å henge med!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg