En uke på halvt gear

Uka vi legger bak oss har liksom gått litt på halvt gear her på Fjellborg. Det trengtes kanskje etter slakteuka? Men helt på latsiden har vi ikke ligget altså.

Uka etter uka

Da jeg våknet mandag morgen, etter slaktehelg, hadde jeg én eneste tanke i hodet. Det var at jeg måtte komme meg ut på tur. Ut i sola, ut i lufta, og holde på rutinene mine.

Det var et tappert forsøk på å sette standarden for uka, men jeg skal innrømme at den har vært temmelig seig. Etter å ha balet med både en forkjølelse og slakting hele forrige uke, så gikk denne mer på halvt gear. Heldigvis har det vært rom for det.

Trening har jeg ikke vært i form til, men bare det å få en snau time med frisk luft og bevegelse, hjelper mye. Både på hodet og på kroppen.

På halvt gear

Små skritt har vært nøkkelen. Noen minutter med innsats her, noen der. Mye tid har gått til å rydde etter forrige ukes arbeid, og enda mer har gått til å forberede foredraget jeg holdt på torsdag og å sitte i diverse møter for hint og annet.

Hva gjør jeg når formen ikke er helt hundre?
Få mine beste tips HER

Det har blitt en hel del administrativt denne uka også. Det har i grunnen passet bra, når jeg så likevel har gått litt på halvt gear etter forrige uke. Og jeg har hatt selskap til arbeidet. Se bare på denne søte «kollegaen» jeg har på utsiden av vinduet:

Jeg elsker den nye dingsen min som henger på vinduet med fuglemat! Men apropos «kollega»; husker du hvordan vi under coronaen kalte alle hjemme for kollegaene våre? Her hadde vi mye moro med det, for på den tiden hadde veslebror enda ikke begynt i barnehagen og var hjemme med meg. «I dag bæsjet kollegaen min i bleia midt under lunsjen.» «Jeg må legge på, kollegaen min spiser kattemat!» «Kollegaen min blir illsint om han ikke får se på Brannmann Sam.»

Ukas store hendelse

Torsdag var det ikke rom for å gå på halvt gear. Det gjorde jeg da heller ikke, og det var vel egentlig den eneste dagen denne uka jeg ikke gjorde det også. Heldigvis, for da skulle jeg jo holde foredrag på Furuholmen!

Camilla Skår skal holde foredrag på Furuholmen om sjølberging. Mental utladning etterpå

Det ble en alle tiders kveld som jeg lever på enda. Jeg håper og tror at alle frammøtte også hadde det veldig fint. Etter jul skal jeg i gang med flere runder av både foredrag og kurs. Det gleder jeg meg veldig til, og særlig siden det ble så vellykket torsdag.

Og en stor takk til ungeflokken vår som var så flinke og passet på hverandre hele kvelden. Ja, for det var en slik uke, at vi uten storesøsken ikke hadde fått uka til å henge i hop. Det har kan hende gått på halvt gear energimessig, men ikke i kalenderen hvor husbonden og jeg har hatt opptil flere kvelder med aktivitetsoverlapp.

Fredagsfest

Fredag formiddag tok jeg en real runde med vaskebøtta her på Fjellborg. Det trengtes! Kosehøna var ivrig på å inspisere at alt ble rent og pent.

Hver eneste gang utgangsdøra gikk opp, gikk hun inn den dagen. Til slutt holdt jeg på å bli gal! Ikke var hun lett å få tak i når jeg skulle hive henne ut heller. Dum er hun nemlig ikke!

Omsider fikk jeg stengt Kosehøna ute for godt, og parkert vaskebøtta. Meg selv parkerte jeg her en stakket stund …

… før vi dro på fredagstaco til tante. Hun har hatt bursdag denne uka og skulle selvsagt feires. Det ble en veldig hyggelig kveld.

Helg på halvt gear

Vi var knapt kommet hjem før jeg havnet i knestående. Skulle vi tatt en prolaps til fredagskosen, da? Sukk og stønn. Jeg har hatt nok av dem til å vite hva det er jeg har med å gjøre når det dukker opp en. Det er lenge siden jeg har hatt så vondt i ryggen.

Det er ikke annet å gjøre enn å holde seg så mye i bevegelse som det går, ta smertetoppene med smertestillende og å prise seg lykkelig for at det skjedde denne fredagen og ikke den forrige. Men, det har gjort at jeg har gått for halvt gear og mindre enn det i helga.

Jeg skulle ha hjulpet til med å rive det gamle badet vårt som nå skal bli vaskerom, men der kunne heldigvis veslekæll vikariere (og han gjorde antakelig en bedre jobb enn meg i alle fall). Så fikk heller jeg pusle med litt lett husarbeid for bevegelsens skyld og holde flokken med mat. I dag ble det vafler til lunsj i anledning farsdagen.

Og med det så er vi vel egentlig kommet i mål? Det har vært en uke hvor uka før har sittet litt i kroppen, men det har da gått framover denne uka også. Neste uke har jeg neimen ikke bestemt meg for hva jeg skal fylle med, men det kan være at ryggen skal få sitt å si der. Det blir nok noen turer i skauen, i alle fall. Og jeg bør komme meg en tur i bigården for varroabehandling.