I bestemors kjøkkenskuff
Vi har en fin rad med skuffer her på kjøkkenet vårt, og i dag skal dere få lov til å ta en liten titt i én av dem. Den nederste går bare under navnet Oppskriftsskuffen, og det var få ting vi kranglet mer om her på Fjellborg da kjøkkenet fortsatt tilhørte bestemor. For, hvem i alle dager skulle få arve innholdet i den, med tid og stunder? Så mye godt som den rommet! (Skjønt vi er alle enige om at ingenting vil noen sinne smake som det bestemor lager, uansett hvor nøye vi følger oppskriftene hennes.) Som liten var det imidlertid ikke oppskriftsskuffen som var det mest interessante for ei lita jente. Da var det mer moro med skuffen som stod i et par hakk lenger opp…
I den skuffen befant nemlig alle de rare og morsomme kjøkkenredskapene til bestemor seg, og det var masse rart der som ikke fantes i mammas skuffer. Smultringpinnene var de fineste trommestikkene, og hulløsa gjorde seg som en fin cymbal. Børsten til å rense fisk med, var fin som neglbørste for et skittent troll, og de svartslitte tresleivene var som hentet rett ut fra nissekonas kjøkken, ja, hun i eventyret om Snekker Andersen og Julenissen. Det var mye å leke med for ei lita jente i den skuffen, og jeg kunne sitte i timevis i den lille, provisoriske hytta mi under kjøkkenbenken, der ved siden av skuffrekka, dekket av noen glasshåndklær fra den nest nederste skuffen, og med den røde skammelen som bord.
Nå når jeg er voksen, og husmor selv, ser jeg jo at bestemors kjøkkenskuff hadde ikke bare morsomme rariteter i magen. Den hadde jammen mye nyttig for seg også! Nå har jo kjøkkenskuffen blitt min, og mine kjøkkenredskaper bor der, men en og annen av bestemors har funnet veien tilbake også. «Den kan du ha bedre nytte av enn meg,» sier hun så, og vil ikke ha den tilbake etter utlån. Jeg tar i mot med både ydmykhet og takknemlighet. Én av de nyttige redskapene som har flyttet «hjem» igjen, er denne hendige lille saken dere ser på bildene her – en utstikker.
Den har blitt et nærmest uvurderlig redskap når vi arbeider med plommene fra frukthagen. Til kirsebærene og morellene er den også nyttig og mye brukt. Har du sett en slik en før?
Stenfrukten plasseres på den lille ringen, håndtaket presses ned, og plopp!
Så er stenen ute, og frukten delt i fire i én operasjon. Jeg simpelthen elsker den!
Det er jo ikke det at den er så mye brukt, men det er jo ikke pepperkakeformene heller. Det er bare det, at noen redskaper er så kjekke å ha til det de skal brukes til, at de er verdt den plassen de opptar i kjøkkenskuffen det meste av året! Jeg kan ikke huske å ha sett dem i butikk, men et lite søk på nett, viste at de fortsatt er å få tak i. Jeg vil tro at kjøkkenavdelingene på bruktbutikkene rundt i landet, også kan ha en og annen gjemt i hyllene sine. Har du mange plommer, er den absolutt et hendig verktøy, og arbeidet med plommene går langt raskere enn om vi bare hadde hatt en kniv til rådighet. Festlig å bruke er den også.
Det er gøy å gå på skattejakt i gamle skuffer og skap. Gjette seg frem til hva det man finner er for noe rart, og kanskje til og med oppdage at den er en nyttig sak selv i dag. Jo flere skritt jeg har tråkket her i bestemorkjøkkenet mitt, jo mer erfarer jeg at det gamle er best. For det første er det langt mer inspirerende å arbeide med, syns jeg, men jeg opplever ofte at resultatene blir bedre også. Det kan jo ha en viss sammenheng med at min egen kompetanse har utviklet seg i årenes løp, men jeg tror nå også at det har litt med selve redskapen også. Den var laget for sitt formål, uten tanke for noe annet, og da fungerte den til det også.
Mon tro om du har noen fiffige rariteter i din kjøkkenskuff?
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
2 Comments
Avdelingholt/ Anja Holt
Jeg kan ikke komme på noe i farta, men jeg er veldig glad i den løkkutteren som gir perfekt, småhakket løk hver gang! Laget kun for å hakke ting smått, som du påpeker, gjør jobben utmerket!
Husmora
Er det den fra Tupperware du har? Vi har også en sånn løkkutter, og den gjør jobben godt – bare jeg husker på at jeg har den, haha 😉