Bedre med en høne på taket

Denne uka har lært oss at det er bedre med en høne på taket enn ti i stua, vi har fått snø og forholdt oss til vekkerklokka hver dag.

Under pleddet

Jeg sitter i gamlestua her på Fjellborg. Det knitrer i ovnen etter at jeg akkurat la i en vedkubbe til. Likevel sitter jeg under pleddet. Det er så godt og varmt etter en dag ute i snøen. På bordet ligger Tornefuglene av Colleen McCullouhg. Jeg skal innrømme at det var litt vanskelig å legge den fra seg nå, til fordel for å sette meg ned med bloggen. Nyttårsforsettet om å lese bøker hver dag holder stand.

Men, det er søndag, og søndag betyr at det er tid for en oppdatering av uka i bilder her på Hverdagen på Fjellborg. Denne uka har vi kommet oss i gang igjen etter en lang og fin juleferie. Det har vært seigt, men har gått bedre enn fryktet. Kan hende hjalp det litt at vi har fått så mye snø?

Da jeg var ute og gikk tur på mandag, var det i et voldsomt snøvær. Jeg måtte rett hjem og måke gårdstunet her før det ble for mye. Vi har jo traktor, men husbonden var på jobbreise og jeg har ikke lov til å manøvrere doningen på veien som går forbi. Da er det lettere – og mer trening i – å måke for hånd.

Flere nyttårsforesetter i boks

Tirsdagen gikk sin gang omtrent som mandagen gjorde det. Med husarbeid og snømåking. Og tirsdag kom heldigvis husbonden hjem igjen, for natt til onsdag falt det enda mer snø. Jeg skulle møte en venninne til en tidlig lunsj, og var glad for at jeg slapp å starte dagen med å måke og dusje før jeg skulle avgårde.

Det er ikke så veldig ofte vi har tid til å møtes for lunsj, venninnene mine og jeg. Onsdag var det likevel en lomme av tid for to av oss, og det var så hyggelig. Jeg har jo et ønske om å ha mer tid med vennene mine i år, så dette var helt etter planen. Også sånn luksus, da, å få servert ferdig laget kaffe latte! Den er ikke nødvendigvis bedre enn den jeg lager selv her hjemme, men det er noe med å få det servert innimellom.

Men, selv om det er aldri så hyggelig å treffe venner og å sosialisere, så tar det likevel krefter. Det ble ikke gjort stort mer den dagen. Kombinasjonen av mye bakgrunnsstøy på kafeen hvor vi var og de første hverdagene etter ferien, ble litt i overkant for systemet, kjente jeg. Heldigvis har det vært rom for å slappe av på ettermiddagene denne uka.

Buss til besvær og hosebånd

Torsdag hadde jeg også en avtale, men den måtte jeg pent bare utsette en times tid. Livet på landet har mange positive sider, men skoleskyss er ikke én av dem. Jeg kunne skrevet nye innlegg hver eneste dag og fortalt om alt som ikke fungerer uten å repetere meg selv. Heldigvis, får jeg nesten si, så kjenner vi lusa på gangen; vinterstid kan vi ikke dra noe sted før bussen har kommet og det gjør den veldig ofte ikke.

Men, omsider fikk vi da ungene til skolen (uten hjelp av Nobina, takk skal dere ikke ha), og jeg kom meg til Ørmen Bunadsystue!

Til flinke Ragnhild Johanne. Hun har sydd dåpskjolen til veslekæll og er nå i gang med bunaden hans til konfirmasjonen, men hosebåndene, de skal jeg lage! Det var også derfor jeg var hos Ragnhild Johanne, for å lære hvordan det gjøres.

Egentlig skulle jeg ha strikket strømpene også, men de ville veslekæll veldig gjerne at gammeltante skulle strikke. Hun er en mye bedre strikker enn meg og alle de jeg kjenner til sammen, så det var helt i orden. Gammeltante er mamma’n til Ragnhild Johanne, og storesøsteren til gammel-faffa’n vår, så denne bunaden er virkelig et familieprosjekt.

Bedre med snø

Vel hjemme igjen, kastet jeg i meg litt lunsj og kom meg ut det forteste jeg klarte. Skøyteisen vår er skjult under et tjukt lag snø, men det er jo også jordene her! Endelig kan vi gå på ski!

Det var litt tungt å gå opp løypa i all løssnøen og et tosifret minus, men det var det verdt. Vinteren blir så mye bedre når man gleder seg over den, framfor å forbanne snøen og kulda og alt sammen. Jeg syns i alle fall det er kjempemoro med snø!

Ungene også, og jeg fryder meg over at kjøkkenet hver eneste kveld nå er et salig kaos av boblebukser, votter og luer.

Det betyr at ungene er ute og er aktive, enda det er vinter. Det er langt bedre enn at de gror fast i sofakroken, hvilket fort hadde vært alternativet om været vi hadde i begynnelsen av desember vedvarte. Skrekk og gru.

Endelig helg

Fredager her på Fjellborg er egentlig forbeholdt helgevask, men denne uka gjorde jeg et unntak. Her har vi nemlig julepynten fortsatt framme, og jeg orket ikke å vaske meg rundt nisser og engler og snøkrystaller.

Så, i stedet gjorde jeg noe som er mye morsommere: Jeg gikk ut og gikk på ski. Igjen.

Tross alt bor vi i Østfold, så her er det bare å nyte den vinteren vi får når vi har den. Sånn sett kunne det jo ikke passet bedre med en fredag uten den sedvanlige helgevasken! Snøen har rett og slett gitt meg alle tiders unnskyldning til å leke litt mer.

Om jeg droppet helgevasken fordi det var julepynt, eller om det fortsatt er julepynt fordi det kom snø; se det er litt tvetydig, men ute var jeg!

Helgefølelsen bevarte vi like fullt, med årets første fredagspizza. Stekt i vedkomfyren og allting! Og mens jeg stod inne og stekte pizza, var ungene ute og lekte.

Bedre med en høne på taket

I går, lørdag, sov vi til vi våknet av oss selv, alle mann. Det innebar 06.40 for min del. Velsignede hverdag. Tenk om vi skulle sove litt lenger en dag, hva?

Umiddelbart etter frokost (som var litt senere, altså), kledde ungene på seg og gikk ut igjen. De er like glad i vinter som meg. Jeg kan ikke huske noensinne ikke å ha vært glad i vinter; er det slik at enten så liker man vinteren eller så gjør man det ikke? Eller er det noe noen er så uheldig å vokse fra med tiden?

De hadde ikke vært ute mange minuttene før veslebror kom stormende inn. «Du må ta bilde av Kosehøna», forlangte han. «Hun sitter på taket!» Og jammen:

Det er bedre med én høne på taket enn ti i stua, si? Det sier i alle fall jeg, som vet at høner bæsjer hvor som helst. Jeg bare håper inderlig ikke at Kosehøna fant på å legge egg der oppe, for da er det duket for interessante opplevelser på bakkenivå når snøen smelter!

Mens Kosehøna lå og solte seg på taket og ungene lekte, hadde jeg litt å gjøre inne. Forberede lunsj, blant annet. Noen hadde ønsket seg vafler, og da finnes det mammaer og koner som er vanskeligere å be enn meg.

Jeg elsker vafler. Det er alltid tid for vafler!

Vil du også lage et fint vaffelfat?
Jeg viser deg hvordan HER

Bedre med kulde når alternativet er …

Etter lunsj og enda litt mer husarbeid inne, hadde jeg tid til en liten snartur ut, jeg også.

Jeg rakk akkurat to runder på jordet før sola gikk ned. Det var en kald fornøyelse, men jammen er det bedre med tolv minus enn tre pluss og snø på denne tiden. Så lyst, fint og vakkert! Og så deilig å få brukt kroppen til noe som er moro!

Om Fiaten er like enig i det der med kulda, er jeg litt i tvil om, men den er nå vakker på sitt vis der den står i solnedgangen. Dritkald og lei på starter’n.

Da jeg hadde fått varme i kroppen inne, var det tid for å lage middag. Siden var det lørdagskveld med lørdagsgodt og film. Vi så på Mulan, etter å pløyd gjennom alt av julefilmer i ferien. Da de yngste var i seng, lot jeg husbonden få ha TVen for seg selv, og krøp heller sammen i en sofakrok sammen med Rasmus i gamlestua og leste.

Deilig søndag

I dag har jeg lest enda mer. Og vært enda mer ute. Veslebror var også med en runde i skiløypa i dag.

Han nøyde seg imidlertid med en runde, for det var bitende kaldt utpå jordet i -14, solskinn til tross. Jeg tok fire runder til mens han og veslebonden gikk på et annet jorde og akte sammen med en av ungene fra nabogården. Det er liksom det fine med vinteren, og særlig når det er snø som nå; det er mye å finne på. Og mye kan man også finne på sammen selv om aldersforskjellen mellom ungene i grenda spriker ganske mye.

Ellers har vi det vært en søndag, akkurat slik søndager skal være. Lavt tempo, god middag, tid sammen og masse kaffe. I morra tidlig ringer vekkerklokka igjen. Hvorvidt vi er bedre rustet for en ny uke med hverdager nå, enn vi var det for en uke siden, se det gjenstår bare å se. Bloggen skal i alle fall fylles med mye moro som vanlig, så vil du være med, så heng på!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg