-
Liv i drivhuset
Åh! Nå er det så det kribler i magen – et blogginnlegg! Dét er lenge siden, det! Følger du Hverdagen på Fjellborg på Facebook, så vet du jo godt at det er liv i menneskefolket, men selve nettsiden her er det lenge siden jeg har fått oppdatert. Slike nakkeprolapser er ikke alltid så begeistret for PC-tid, men nå prøver vi så smått. Er dere fortsatt med? Dere skjønner nemlig det, at i dag har dagen vært så fin at jeg ikke får plass til alt i et vanlig Facebook-innlegg. Jeg føler selv at jeg bobler over av iver i dag, så nå måtte jeg strekke strikken litt. Jeg har nemlig…
-
Hokus pokus i matboden
Å leve «enkelt» er mye arbeid, lange dager og lite fri, men så har det også en fantastisk fordel som det absolutt er verdt å løfte frem i lyset. En fordel som gjør alt arbeidet verdt det, og som vi knapt kan se for oss å bytte bort mot noe. Husker du hvor godt det smakte? Da bestemor slo hjemmelaget saft i glasset ditt? Og du fikk hjemmelaget jordbærsyltetøy på det nystekte brødet? Det gjør jeg! Og det smakte som ingenting jeg fikk hjemme eller noe annet sted. Det gjaldt forresten alt hva bestemor lagde – og fortsatt lager – og det gjelder vel for de fleste av oss. Jeg…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Epler: Vinterlagring
Å kunne leve og gjøre litt som de før oss har gjort, syns jeg er utrolig spennende og flott. Ikke minst er det lærerikt, og jeg tror at det kan bidra til å gi barna våre et godt verdigrunnlag. Fra barnsben av får de lære å ta vare på, forvalte, og spare. Miljøet tar heller ingen skade av at vi steller pent med det som spirer og gror rundt dørene våre, og den følelsen når vi kan gå ned i matboden midtvinters for å hente egenprodusert mat, den kan vanskelig forklares. Jeg kunne ikke la være å tenke litt på oldemor i helga, da jeg stod og sorterte og pakket…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Dåpsdag
For to år siden i dag, var det fest på Fjellborg. Langbordet i den ene stua var pyntet til fest, og på kjøkkenbordet stod dekket det deiligste koldtbord. Ved hver kuvert stod det bordkort og ønsket hver enkelt gjest velkommen. Det var et lite glass med sand i, og rundt lokket var det knyttet et satengband som det hang en utklippet fot i, med navnet på gjesten. Farmor. Oldemor. Gammel-faffa. Beppe. Mamma. Tante. Storebror. Alle var der. Har du hørt historien om fotsporene? Om mannen som hadde en drøm? Sammen med Herren gikk han langs stranden, og mens de gikk, kom bilder fra livet hans til syne over havet. For hvert…
