Tankene sladrer

I morra skal vi pakke sammen campingvogna og reise hjem fra ferie, men er jeg klar for hverdagen som venter hjemme? Tankene sladrer.

Før de våkner

Jeg har aldri for vane å sove lenge. På ferie våkner jeg enda tidligere enn ellers. Det er mye fint å si om campinglivet, men senga i en campingvogn fra åttitallet er ikke det samme som en hengekøy mellom to store grantrær.

Flere morgener har jeg begynt dagen med en liten rusletur rundt campingplassen. Liksom i et forsøk på å blidgjøre kroppen litt etter å ha behandlet den så dårlig gjennom natta. Ja, eller å myke opp systemet, om du vil. Men ikke for det; det er hyggelig å starte feriedagen med en liten rusletur også. Før campingplassen våkner til liv.

Noen er selvsagt våkne allerede. Fortrinnsvis andre mødre eller fedre som gjør sitt beste for å holde poden i sjakk slik at resten av campingplassen kan få en ørliten stund til på øyet. Jeg var selv en av dem på torsdag, men siden har vi øyensynlig klart å slite ut den minste ungen vår såpass at han venter til folkelig tid med å stå opp.

Det var tidlig, men også et øyeblikk av livslykke.
Les mer HER

I morges, mens jeg gikk slik og vandret, merket jeg at også tankene vandret.

Tankene sladrer

Vi har hatt en innholdsrik ferie. Vi har vært flinke til å fylle dagene med aktiviteter. Både de som stod på programmet, slik som besøkene til Astrid Lindgrens Värld, Katthult og Bullerbyn, men også det vi tok på sparket. Sånn som dagsturen til Kalmar i går. Vi har hatt bedre vær enn det rapporteres om hjemmefra, men det har likevel ikke fristet å bade så mye. Også var det jo det ekle saltvannet.

En hel del har vi også fått slappet av. Tankene sladrer om dét. De vandrer nemlig stadig oftere hjemover. Ikke av hjemlengsel, for det får jeg ikke så lett når vi er på ferie. Den dukker bare opp når jeg er i byen.

Nei, når tankene nå vandrer gjennom stuene hjemme, drivhuset og kjøkkenet, så er det fordi arbeidslysten er i ferd med å våkne igjen. De oppgavene som venter hjemme før hverdagen tar til igjen ved skolestart, ser jeg ikke lenger på som et ork. Jeg føler meg klar til å ta tak. For eksempel på ungenes rom, som trenger et lite røsketak hvert, for at både rom og unger skal være klare til hverdagen.

Et tydelig tegn

Tankene sladrer også om at jeg er klar for hverdagen med kanskje det tydeligste tegnet av alle: Kreativitet.

Ja, for når tankene vandrer hjemover, så kommer også ideene på løpende bånd. Særlig for de rommene som er ferdig renovert, men enda ikke tatt skikkelig i bruk. «Hva om jeg henger det bildet der? Setter det møbelet der?» I kombinasjon med arbeidslysten, så tror jeg det er gode muligheter for snart å kunne lukke noen prosjekter når vi bare kommer hjem.

Jeg nærmer meg rett og slett ferdigladet. Ferie er fint og deilig, men nå må jeg bruke de oppsparte kreftene til noe. Til å luke i drivhuset, planlegge frukthøsten, safte, sylte, henge opp gardiner og bilder. Ja, for ikke å snakke om å klargjøre til hverdagen. Sørge for at arkene ikke er krøllet og at fargeblyantene er spisset og klare.

Alt for det beste utgangspunktet om halvannen uke, slik at vi kan få en myk start og ta med oss feriefølelsen lengst mulig.

Tankene har et forsprang

Enda skal jeg lade de siste få prosentene. Nyte den siste kvelden i forteltet med pledd over bena, kaffe i koppen og en siste runde med UNO. Forsettet om å ta spillkveldene med inn i hverdagen er der ved hver ferieslutt, men hverdagen spenner ben på planene hvert år. Det er bedre bare å nyte det når vi har tiden.

I morra skal forteltet tas ned, campingvogna pakkes og nistematen for hjemveien smøres. Tankene har nok allerede et forsprang på det som venter der hjemme, men jeg skal holde igjen litt til. Vi kommer tidsnok etter.

Og – da skal vi ha med oss minner om nettopp spillkvelder. Om geitene på rømmen på Katthult, skattejakten på Kalmar slott, besøket i Mattisborgen og pannekakebuffet. Minnet om en tidlig morgen i en vik av Østersjøen og fem millioner ti hundre og tre tusen is. Ja, og verdens beste klatretre, som vi faktisk fant veien opp i til slutt!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg