Til dekket bord

Hvor hyggelig er det ikke å komme til et dekket bord som virkelig får deg til å føle deg velkommen? Eller som bare skjerper appetitten i hverdagen for den del. Få Henriettes Schønberg Erkens råd!

Fortsettelsen følger

Etter forrige ukes Prosjekt Henriette ble jeg sittende og bla litt i Stor Kokebok. Ikke bare har Schønberg Erken flere sider satt av til ulike selskapsmenyer og «litt til koldt bord», som vi så vidt var inne på da ananas med jordbærkrem stod på menyen. Hun har også sidene i forveien tatt ganske grundig for seg «om borddekning og servering».

Gikk du glipp av Henriettes nydelige ananasdessert?

Du finner den HER

Etter å ha tatt for meg selve husmorrollen i går, fikk jeg lyst til å dvele litt mer ved nettopp borddekkingen i dag. I innlegget hvor jeg deler mitt syn på husmoryrket, skrev jeg også noen linjer om hvordan det var å komme til dekket bord hos bestemor: «Et hver middagsbord og kaffebord var dekket med sirlig omsorg. Pent brettede servietter, vakre blomster og små detaljer som ikke levnet tvil om at vi var ønsket velkommen til bords.» Unødvendig å si, kanskje, at hun har gått sin husmorskole?

Henriette Schønberg Erken innleder sitt kapittel, i Stor Kokebok 10ende økede utgave fra 1932, «om borddekning og servering» med følgende ord:

Meget kunde skrives om borddekning og servering; men hensikten med dette kapitel er kun å gi nogen vink til husmødrene. Økonomien spiller her som alltid en stor rolle. Men hvor enkelt man enn har det, skal man fremfor alt til hverdags gjøre det best mulige ut av de midler som står til ens rådighet, idet nettop den daglige tilfredshet spiller en så umåtelig rolle i hvert hjem. En husmor må først og fremst gjøre det hyggelig for sine nærmeste, så greier hun det nok ved festlige, større anledninger, – og med øvelse kommer idéene.

Til dekket bord

Jeg syns det er interessant lesning. Det oppsummerer langt på vei nettopp den omsorgen jeg så bestemt mener at lå til grunn for at middagen stod klar når familien kom hjem fra sitt. Å kunne komme hjem til et hyggelig dekket bord etter en lang dag gjør godt. Det blir en så ekstra fin ramme rundt den hyggestunden som et måltid med familien skal være.

Når man skal dekke et bord, enden det nu er til en stor fest eller et lite aftenselskap, må man først og fremst legge litt hjertelag i arbeidet og dernæst bruke sin fantasi.

Sukk og stønn og skyldig som anklaget. Egentlig skjemmes jeg når jeg tenker på hvor ofte jeg bare nærmest slenger noen tallerkener på bordet. Riktignok får jeg fordelt kniver og gafler på riktig side, men det er verken hjertelag eller fantasi å spore. Kontrasten er stor til de dagene jeg har litt ekstra tid. Når jeg til og med husker å sette serviettene på bordet og legger maten opp på fat.

Ja, for det er ofte tiden det står på. Du trenger i grunnen ikke se på kalenderen eller ut av vinduet for å sjekke årstiden. Det holder med å ta en titt på middagsbordet her på Fjellborg.

Var husmoren en underdanig nikkedokke? Eller lå det mer i husmorrollen enn kritikerne liker å tro?

Les mine tanker HER

Servietter

Da jeg var yngre syntes jeg at serviettbretting var det morsomste som fantes å gjøre i en husholdning. Bestemor fikk serviettene alltid til å stå så fint på tallerkenen, og hun lærte villig vekk den enkle kunst hvor verktøyet var en kjøkkenkniv.

I Stor Kokebok er ett av forholdsvis få bilder viet serviettbretting: Servietter er brettet og satt på utstilling til inspirasjon. Nærmere fem sider er satt av til å forklare hvordan alt fra vifter til sagbukken brettes.

Men, og dette får vi merke oss, «opsettes serviettene, er de laveste, flate i øieblikket mest moderne; vifter, biskoplue, etv. kommer nok igjen, så mønstrene blir stående avbildet fremdeles.» Jeg må innrømme at jeg har falt litt av hva som er inn på serviettmoten, så om noen kan opplyse meg ville det være fint. Man må jo holde seg på banen!

Når Schønberg Erken har brukt så mye plass på det, så kan det ikke tyde på annet enn at det var en selvfølge når man skulle invitere til dekket bord. Og – serviettbretting er tidkrevende! Dermed er det i alle fall ikke tvil om at det ligger hjertelag i borddekkingen!

Til dekket bord

Salige Henriette snakker om moter i borddekking. Det ser vi jo for så vidt i vår tid også at det er. Likevel blir jeg alltid litt ekstra fylt med andakt når jeg får komme til dekket bord av den gode, gamle sorten. Du vet, de hvor det er rullepress i den hvite duken. Det er dekket med nypusset sølv, forseggjorte blomsteroppsatser og smør lagt opp på fat.

Ja, og apropos smør: Hvor ble smørfigurene av? Gikk de også av moten? Jeg husker at bestemor lagde noen aldeles lekre smørkrøller da jeg var barn. Da jeg fikk se en plansje over «forskjellige smøropsetninger» i Stor Kokebok ble jeg rent nostalgisk. Fortsatt, i en alder av 37, så står dette for meg som den reneste kjøkkenmagi.

Og magi er det å komme til et vakkert dekket bord også. Kapittelet «om borddekning og servering» er det mest illustrerte i hele Stor Kokebok. Det er mang et bord jeg kunne ønske å få sitte ved når jeg ser på bildene. Se på dette vakre pinsebordet!

Eller dette lunsjbordet. Jeg kan røpe såpass, at da jeg ropte håndverkerne ned til lunsj her i dag, så var det ikke til et bord som dette. Det var påleggsbokser rett på bordet og tørt brød fra i går fordi ingen hadde husket å ta opp mer. Dermed spedde jeg på med knekkebrød. Ja, også sjokoladeknuter for å gjenvinne husmorbalansen noe.

Dette juledessertbordet kan jeg se på i evigheter. Så vakkert syns jeg det er. Ideen med små kornbuketter på bordet har jeg faktisk brukt en gang, og de ble så fint og festlig!

Noe å lære

Nå skal jeg ikke påstå at vi ikke er flinke til å dekke bord i våre dager. Jeg har sittet ved mangt et fint dekket bord gjennom livet. Likevel er det ofte spart til de virkelig store anledningene i livet. I det øvrige er normen å «gjøre det enkelt», som vi ofte sier litt unnskyldende til gjestene.

Nysgjerrig på hvordan jeg dekker bord til fest?

Se HER og HER

Og for all del: Det er ikke noe galt i enkelt! Innimellom må det til. Men, jeg leser Henriette Schønberg Erkens ord, og tenker at dette er også noe jeg vil ta med meg fra Stor Kokebok. Altså ikke bare smakfulle oppskrifter som får terningkast ti av familien, men også inspirasjon til vakre bord som kan bidra til «den daglige tilfredshet» som jo «spiller en så umåtelig rolle i hvert hjem». Det er vanskelig å ta henne på den påstanden, for erfaring tilsier jo at hun har rett.

Også er det jo nå engang slik at det er hverdager det er flest av. Det kan bli mange måltider i kjipe rammer om man skal spare de fineste serviettene til de fineste festene, ikke sant?

Med det som mål, og bli litt flinkere til å gjøre seg flid med bordet, så kan det kanskje være fint å ta med seg et siste råd fra vår kjære Henriette?

Men da skal det legges husmødrene på hjerte, at de skal se efter om de ikke i deres hjem har mange ting som man kanskje i gamle dager ikke forstod å benytte, men som man nu med hell kan anvende. Er man så heldig å ha vakre gamle ting, så sett dem frem og la dem virke ved sin egen skjønnhet i linjer og farver.

Jeg kan ikke love full pott hver dag, men nå har jeg jo sagt høyt at jeg skal skjerpe meg. Dermed får vi kanskje ta en liten oppfølging på dette over sommeren? Bli gjerne med på utfordringen, du også, om du føler det trengs. Send gjerne bilder av dine dekkede bord, så kan jeg jo dele inspirasjonen videre her?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg