Prosjekt Henriette

Fåreragout på menyen

Denne uka serverte jeg fåreragout til middag. Oppskriften fant jeg i Stor Kokebok. Er den av de oppskriftene som har tålt snart ti tiår?

Tyr til Stor Kokebok

Forleden dag fant jeg nydelig, saltet lammekjøtt på tilbud i butikken. At vi kjøper kjøtt tilhører – av naturlige årsaker – sjeldenhetene. Men, jeg syns liksom det går an når det er av et dyr vi ikke holder selv. Også lammekjøtt, da, som er godt! Jeg slo til.

Å kjøpe en råvare uten mål og mening tilhører i grunnen også sjeldenhetene, men denne gangen gjorde jeg det likevel. Jeg visste jo at Henriette Schønberg Erken har en rekke oppskrifter med fåre- og lammekjøtt i Stor Kokebok. Dermed så var vel ikke innkjøpet fullt så målløst, for tanken om Prosjekt Henriette lå i bakhodet. Og – nå er det jo tiden for lam!

Lam har jeg hatt som hovedingrediens i Prosjekt Henriette tidligere også, da som fårikål.
Få et gjensyn HER

Vel hjemme med lammekjøttet til utvanning i en gryte, bladde jeg opp i Stor Kokebok:

De forskjellige opskrifter gjelder både for fåre- og lammekjøtt; forskjellen består foruten smaken kun i forskjellige koke- og steketid.

Altså, hadde det vært opp til meg, så hadde vi spist fårekjøtt. Men, det er jo ikke lenger å få tak i, så flaks at Henriette skrev som så. Og, etter å ha bladd meg gjennom oppskriftene falt valget, på en vanlig hverdag, på fåreragout.

Fåreragout

Du trenger

2 à 2 ½ kg. bog eller bryst
50 gr. smør
neper
persillerøtter
sellerirøtter
1 laurbærblad
salt
6 à 8 poteter
25 gr. hvetemel
vann

Slik lager du fåreragout

Kjøttet vaskes lunkent vann, tørres og skjæres i passende stykker, brunes på panne i smøret, påhelles kokende vann, så det står op til kjøttet, saltes. De rensede, opskårne grønnsaker legges i når kjøttet koker, og det står nu og småkoker under lokk ca. 2 timer; omtrent ¾ time før serveringen tilsettes de råskrelte poteter; til slutt tilsettes en jevning av 40 gr. smør irørt melet.

«Passe stykker» kan jo være så mangt. Jeg lot mine være store nok til at vi trengte kniv og gaffel, men så hadde jeg en del ben i kjøttet det var vanskelig å skjære løs før det var kokt. Neper kan være litt vanskelig å få tak i, særlig utenom sesong. Da kan du eventuelt drøye ut med litt flere poteter. For øvrig brukte jeg én sellerirot og fire persillerøtter.

En oppskrift for framtiden?

Å lage fåreragouten var grei skuring. Det var jo akkurat som lapskaus, bare med fårekjøtt. Men, hvordan var smaken?

Fåreragout fra Stor Kokebok

Det er neimen ikke lett å si. Klientellet rundt middagsbordet vårt den dagen fåreragout stod på menyen kan ikke akkurat sies å være representativt. Én hadde ikke særlig matlyst. En annen marinerte det hele i ketchup og bodsennep (!). Tredjemann var så forkjøla og sår i halsen at maten, som var nokså salt, satte i gang et så kraftig hosteanfall at vedkommende i stedet smurte seg fire brødskiver med italiensk salat og ketchup (!) på. «Vi var tomme for salami» var forklaringen på den kombinasjonen. Og det er jo klart, at ketchup er jo en helt naturlig erstatningsvare for salami, det er jo noe alle vet!

Fjerdemann, som alltid er den mest entusiastiske samme hva mor serverer, han var ikke hjemme til middag den dagen. Dermed var det bare meg igjen som kunne si noe vettugt. Og joda, det var salt, men det var nok fordi tolv timer ikke var nok til å vanne ut lammekjøttet, slik det stod på pakka. Ellers …

Det var liksom lapskaus, da. Med lammekjøtt og uten gulrot og løk. Godt, så absolutt, men kanskje ikke akkurat førstevalget om jeg kommer over lammekjøtt til en rimelig penge igjen. Likevel legger jeg meg oppskrifta på minnet. Jeg tror nemlig fåreragout vil være en fin måte å bruke opp fårikålrester på i stedet for å kjøre på med fårikål på tredje og fjerde dagen! Da kan det gjøre seg med litt forandring. Og uansett, så ville jeg nok valgt det over italiensk salat med ketchup på hver dag, jeg altså. Kall meg kresen.

Så jo, den har nok tålt tidens tann, selv om den ikke vil være førstevalget. Men, nå nærmer det seg jo påske og mer lam på menyen. Det er ikke utenkelig at jeg tyr til Stor Kokebok igjen da, altså, for det var mange oppskrifter som fristet her. Heng med, så får du se hva det blir til!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics