En spennende dag med Schønberg Erken
En spennende dag med Schønberg Erken i fokus ligger foran meg. På vei til hovedstaden er jeg nysgjerrig på hva som venter.
Ut på tur
I skrivende stund sitter jeg på toget i retning Oslo. En spennende dag jeg har sett fram til ganske lenge ligger foran meg. Egentlig forsøker jeg å holde høstferieuka fri til aktiviteter med ungene, men akkurat for dagen i dag valgte jeg å gjøre et unntak. Noen muligheter må man liksom gripe.
Helt hva som venter, er jeg litt usikker på, men det blir en spennende dag med Henriette Schønberg Erken i fokus. Da er det kanskje ikke til å lure på at jeg ser fram til en dag i byen som jeg ellers ikke er så glad i?
Det hele begynte med en mailkorreapondanse i sommer. Jeg kom i kontakt med et menneske med mye kunnskap om Henriette Schønberg Erken. Det ene dro det andre med seg, og her sitter jeg altså på toget.
Mange spørsmål
Mens jeg sitter her, på vei til en spennende dag, vandrer tankene naturlig nok i retning av nettopp Henriette Schønberg Erken. Stor Kokebok ligger i sekken, sammen med et par andre utgivelser jeg har av det som vel må sies å være favorittforfatteren min. Ja, etter Evi Bøgenæs, selvsagt. Ingen overgår henne. Ikke for meg, i alle fall.
Hvem var egentlig Henriette Schønberg Erken? Jeg ser for meg en litt myndig dame med evnen til å få sine meninger gjennom basert på respekten hun nyter i samfunnet, men hun kan jo like fullt ha vært en forsiktig dame med et typisk bestemorfang. Ja, uten at det ene for så vidt utelukker det andre.
Hva drev henne i hennes tilsynelatende utrettelige innsats som kokebokforfatter og husstellærerinne? Stor Kokebok er ikke akkurat ei lita blekke, og redigert og trykket i mange opplag er den dessuten også. Hvor mange timers arbeid ligger ikke bak dette verket?
Og hva er alt dette arbeidet verdt i dag? For sin samtid er det liten tvil om hva Henriette Schønberg Erkens arbeid betød, men hva med for ettertiden? I hvilken grad lever hun videre?
En spennende dag med Schønberg Erken
Hjemme hos oss er det i alle fall ingen som lurer på hvem Henriette Schønberg Erken er. Det håper jeg heller ikke du som leser Hverdagen på Fjellborg gjør. Prosjekt Henriette oppdateres jo fortsatt ukentlig. Enda er det mange oppskrifter å ta av.
Prosjekt Henriette har snart gått over to år her på Hverdagen på Fjellborg.
Les mer om bakgrunnen for prosjektet HER
Jeg har allerede lovet veslebror at han skal få hjelpe til med denne ukas Prosjekt Henriette. Han kom nemlig i morges, før jeg reiste, og lurte på om ikke vi kunne bake i dag. «I morra», lovte jeg, og det løftet skal jeg holde.
Mens du leser dette er jeg antakelig på hjemvei allerede, etter en spennende dag med Schønberg Erken i fokus. Forhåpentligvis har dagen gitt mye ny lærdom. Ikke utenkelig er det at den også har åpnet for enda flere spørsmål. Jeg skal fortelle mer siden. Ja, for jeg kan jo ikke gi meg med dette? Fortelle litt, men ikke alt? Nei, det går ikke, men aller først må jeg altså finne ut av det selv.
Nå er toget framme, så gjenstår det bare for meg å finne riktig trikk og ta meg videre fram i hovedstaden, klar for en spennende dag.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
