Tre pøbler av noen kattunger

Kattungene har blitt to måneder gamle. Mye har skjedd siden sist de viste seg på bloggen. Nå har vi ikke lenger tre kattunger, men tre pøbler!

Det tar på å være kattemor

Det er full rulle på Fjellborg for tida. Kattungene våre har rukket å bli to måneder med noen dagers margin. Det som før var tre kattunger er nå tre pøbler.

Det hender jeg sender Muusi et forståelsesfullt blikk når hun lister seg rolig vekk fra ungene og tar seg fem minutter i ro og mak bak et hjørne. Det tar nok på med tre små i samme alder og utviklingstrinn, selv når du er katt.

Og tro for all del ikke at kattunger har et bedre øre for mors formaninger enn menneskebarn har! Nei, de har like selektiv hørsel som en hver smårolling i alderen klare selv. Husbonden og jeg humrer litt når vi ser hvordan ungene overhører mutter’n totalt eller sniker seg unna en kattevask. De er nå tre pøbler!

Tenk at det bare er to måneder siden de var små som mus og bare lå i kurven og diet

Få et gjensyn HER

Tre pøbler med høyt tempo

De tre kattungene har vokst masse den siste måneden. Med økt størrelse kommer også økt rekkevidde. Kjøkkenstolene, for eksempel, som bare for noen uker siden var uoppnåelige i høyde, er nå favorittplass nummer én.

Det gjelder forresten enten de skal sove eller leke. Å hoppe rundt fra stol til stol under bordet er av stor underholdningsverdi. Det er det også å ta veien videre opp på kjøkkenbordet, så vi er ekstra påpasselige med å skyve stolene godt innunder om dagen.

Det er ikke lenger tre små kattunger vi har med å gjøre, men tre pøbler. De leker gjemsel med hverandre under sofaen, klatrer i et pledd noen har glemt å legge på plass, tester snarveien over salongbordet, leker sista så de smeller i veggene her når svingen blir for krapp.

Også lekeslåss de! Døgnet rundt er det alltid minst to av tre pøbler som ruller rundt på golvet her. Når de lekeslåss er det også tydelig at de har blitt større, for vi hører stadig oftere små hyl som signal på at den ene ble litt for hard på labben. De blir sterkere!

Verden utenfor

Nettopp fordi de er så aktive tilbringer de også mye av dagen utendørs. I utgangspunktet var vi innstilt på at de skulle være inne så lenge de bor her hos oss. To av dem skal ikke flytte så langt unna, og det er fint om kompasset deres ikke må omstilles for mye. Vi innså imidlertid raskt at det var en dårlig idé.

Sist de ble vist fram her på bloggen var verden i ferd med å bli større.

Se HER

Da de var rundt fem uker gamle gav Muusi et stadig sterkere uttrykk for at hun ville ha dem med ut. Til slutt gikk det faktisk ikke an å si henne i mot. Jeg valgte å stole på at Muusi vet best for sine barn slik jeg gjør det for mine, og lot henne ta dem ut.

At kattungene får lære seg hvordan man er katt utendørs sammen med mamma er nok også det beste for dem. Det er mange farer ute som ikke er inne, og Muusi kjenner dem.

Hun har også lært de tre pøblene greia med mus, og det var med stor fascinasjon jeg satt og så på hvordan situasjonen utviklet seg da hun kom med en fersk mus i gapet og serverte barna sine forleden dag.

Først var det ingen som lot seg merke noe ved mammas offer, men omsider var det en som fattet interesse for kadaveret og da var det to andre som ble nysgjerrige også. Tro imidlertid ikke at de fikk smake av musa, for førstemann knurret og forsvarte byttet som var det den største skatt!

Tre pøbler

Når ikke de spiser mus, leker de med løvet som blåser rundt. Tenk så fint å være kattunge om høsten! Det er leker overalt.

Ofte ligger de i blomsterkassa på trappa og sover. De har et saueskinn der, og på det kryper de sammen og gir en hver som går inn og ut en overdose nusselig. De er tre pøbler, men de er tre søte pøbler! Med behov for hvile, for leking og slåssing og oppdagelsesferder tar på små kropper i vekst.

Om en tre ukers tid er de klare til å flytte hjemmefra. Det har vi så smått begynt å grue oss til, for på to måneder har vi blitt så vant til å ha kattungene rundt oss. Riktignok er de blitt tre pøbler, som seg egentlig hør og bør for at de skal lære og klargjøres for livet på egne ben, men de er også tre hjerteknusere!

Hvem kan vel unngå å savne dette?

Eller dette?

Heldigvis skal alle tre flytte inn hos venner av barna, så det blir ikke et endelig farvel når de omsider forlater oss. Og i de tre ukene som gjenstår, skal vi fortsette å kose oss masse med de tre pøbelpusene våre. Lola, Luka og Saka; navngitt av nye eiere slik at de slipper å bytte navn når de bytter hjem.

Ja, så slik er det med den saken. Tre kattunger som er blitt til tre pøbler, fulle av sprell og kos og til stor, stor glede!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg