Sosiale medier og Hverdagen på Fjellborg

Hvorfor vil jeg så gjerne ha mer engasjement på bloggen enn på sosiale medier? Les om Ida, bestemors saftkoker og hvorfor erfaringsdeling på bloggen har en viktig verdi.

En liten oppklaring

Lyst til å legge igjen en kommentar? Bli gjerne med å skape litt liv og fellesskap på selve bloggen og skriv noen ord i kommentarfeltet under selve innlegget i stedet for på Facebook. Da kan også de som leser innlegget etter deg få glede av det du deler.

Er du en av de som klikker deg inn på Hverdagen på Fjellborg via Facebook for å lese bloggen, så har du kanskje sett teksten over i løpet av de siste ukene. Og det er nettopp som jeg skriver der, at jeg ønsker mer fellesskap på bloggen. Det kan du som leser bidra til!

I dette innlegget har jeg lyst til å fortelle deg litt mer om hvordan jeg tenker rundt sosiale medier og Hverdagen på Fjellborg. Om hvorfor jeg gjør de prioriteringene jeg gjør. Om hvorfor jeg ønsker mer liv på selve bloggen enn på eksempelvis Facebook. Er du en av dem som annen hver uke mottar nyhetsbrevet fra Hverdagen på Fjellborg, har du kanskje allerede en anelse om hva som kommer.

Litt om skjermtid og sosiale medier

Har du fulgt Hverdagen på Fjellborg en stund, har du antakelig fått med deg at jeg har et nokså bevisst forhold til egen skjermtid. Jeg forsøker, helt konsekvent, å holde meg til under en time på mobiltelefonen hver dag. Bloggingen kan ikke regnes som skjermtid, for da hadde jeg ikke hatt en blogg.

Men, det handler det jo ikke egentlig om skjermen i seg selv. For meg handler det aller mest om hva som skjer på skjermen. Det er den formålsløse scrollingen jeg vil til livs ved å legge skjermen unna. Slik sosiale medier de siste årene har utviklet seg, gir det meg lite til ingenting å bruke tiden min på det. Jeg vil heller lese, gå tur, hekle, spille piano eller finne på noe med ungene framfor å forsvinne i feeden av reels. Instagram kan jeg kikke litt innom i rykk og napp etter som lysta er der. Facebook er det årevis siden jeg brukte aktivt.

Sånn sett kan det jo også være greit å vite at om det skjer på Facebook, skjer det uten min viten. Jeg er i prinsippet aldri innom. Appen er det minst tre telefoner siden jeg hadde installert, og selv Messenger har jeg slettet. Alle innleggene fra Hverdagen på Fjellborg publiseres automatisk på bloggens side på Facebook via en løsning som er integrert i publiseringssystemet til bloggen, men personlig er jeg så å si aldri innom.

Det eneste som faktisk holder meg fra å slette hele min private profil, er at det også vil bety slutten for Hverdagen på Fjellborg sin Facebook-side. Er følgerne mine der klare for en slik endring? Det flere måter å få påminnelse om nye blogginnlegg på uten å kikke innom sosiale medier, så vi får se hva som skjer etter hvert.

Du kan både abonnere på bloggen, godta varsler fra siden eller til og med også få nyhetsbrev.
Les mer om hvordan HER

På egen plattform vs sosiale medier

En annen side ved sosiale medier som jeg som innholdsskaper kan miste motet av totalt, er kampen mot algoritmene. Sosiale medier – fortrinnsvis Meta, selvsagt – belønner de som først og fremst er på plattformene deres. Mye. Om jeg så hadde hatt lyst til det, så har jeg ikke tid.

Jeg er ett menneske. Dette mennesket – jeg altså – har mange roller. Først og fremst som privatperson. Jeg skal være mamma og kone og enda masse til. Jeg kan ikke bruke all min våkentid på å nå ut. Uansett hvor viktig jeg mener at budskapet mitt er, så må jeg prioritere hvor jeg legger innsatsen.

Ja, eller eggene om du vil. Jeg velger å legge dem i min egen kurv. Hverdagen på Fjellborg er min plattform. Jeg eier domenet og bestemmer helt og fullt ut hva jeg vil dele fra hverdagen med dere leserne.

Innholdet du får se her på nettsiden er totalt upåvirket av hva annet som trender, og det du får se er hverdagen som den er. Et godt eksempel på det, er hvordan jeg hvert år åpenhjertig deler fra griseslakta. På bloggen sensureres ikke virkeligheten. Frykten for å miste det jeg skaper – i verste fall hele Hverdagen på Fjellborg – fordi jeg viser hvor maten kommer fra, slipper jeg når jeg publiserer på egen plattform.

Sagt med andre ord: Når jeg bruker tiden min på egen plattform, her på Hverdagen på Fjellborg, så vet jeg at jeg får beholde arbeidet mitt. Jeg risikerer ikke at både tid og innhold går tapt. Jeg eier alt sammen.

Søkbart innhold

En annen – og vel så viktig – grunn til at jeg også foretrekker et tradisjonelt nettsted framfor sosiale medier, er muligheten for søkermotoroptimalisering. Det er kan hende et fremmedord for mange, men jeg skal forsøke å forklare det enkelt:

Ida lurer på hvordan hun skal bruke saftkokeren etter bestemor som står i kjelleren. Ida åpner Google og søker på «hvordan bruke saftkoker». Google og andre søkemotorer er trent i å finne relevant informasjon som gir Ida et best mulig svar på det hun lurer på. Vi som driver ulike nettsider hjelper søkemotorene i dette arbeidet ved å optimalisere våre tekster. I Safteskolen her på bloggen er det tydeliggjort at jeg forklarer nettopp hvordan du bruker en saftkoker. Google ser det, og henviser Ida til Hverdagen på Fjellborg.

Jeg ønsker at Hverdagen på Fjellborg skal være en kunnskapsbank. Hverdagsbetraktninger, absolutt, men jeg vil også dele den kunnskapen og de erfaringene jeg opparbeider meg gjennom egen sjølbergingshverdag. Og nå kommer vi til selve kjernen her:

Nettopp derfor ønsker jeg så sterkt at det du har på hjertet og ønsker å dele når du har lest et blogginnlegg, deles her på bloggen – på Hverdagen på Fjellborg. Jeg vet nemlig at alle dere som følger med og leser bloggen sitter på masse kunnskap, Den ville få så enormt mye mer verdi om den blir delt med andre mennesker!

Når Ida har lest gjennom Slik bruker du saftkoker, trinn for trinn, så vil hun finne et kommentarfelt i bunnen. Ida er heldig, for der ligger det mange spørsmål og erfaringer fra andre lesere som Ida kan lære enda mer av. Tenk så heldig for Ida! Alle vil vi jo ha mest mulig informasjon om et tema, enklest mulig tilgjengelig, ikke sant? Tenk så uheldig for Ida om alle disse kommentarene i stedet hadde ligget på Facebook, under innlegget den gang det for første gang ble delt for over ti år siden. Hun ville aldri ha funnet det og aldri ha lært det kanskje akkurat du hadde av verdifull erfaring å dele med henne!

Sosiale medier eller Hverdagen på Fjellborg

Når jeg ønsker meg flere kommentarer på Hverdagen på Fjellborg, så har det dermed faktisk aller mest å gjøre med den verdien jeg ønsker at dere som lesere skal sitte igjen med når dere besøker bloggen. Selvsagt har jeg stor tro på egne erfaringer, men jeg vet også inderlig godt at det er flere veier til målet. Kanskje sitter du på den ene erfaringen som kan være den beste løsningen for den som leser et innlegg etter deg? Tenk da så fint om vedkommende kan finne den? Ja, for de aller, aller fleste finner faktisk Hverdagen på Fjellborg gjennom en søkemotor og ikke via sosiale medier.

En annen side ved det er selvsagt at jeg selv også ønsker mer kontakt med dere som leser om og følger med på hverdagen vår. Jeg setter så umåtelig stor pris på dere, hver i sær, og også kontakten med dere. Men, igjen, jeg er bare ett menneske. Skal jeg klare å opprettholde den kvaliteten på arbeidet mitt som jeg ønsker, må jeg prioritere tiden min. Da må jeg, i all hovedsak, holde meg til én plattform. Jeg rår rett og slett ikke med mer. Det er fullstendig uavhengig av hvordan jeg ønsker å bruke tiden min.

Hverdagen på Fjellborg har de siste årene vokst ganske mye. Det krever en hel del mer av meg som innholdsskaper, redaktør og sekretær, men jeg syns det er bare moro. Enda mer moro vil det bli om vi klarer å få til et fellesskap av erfaringsdeling her på bloggen. Ja, og det trengs ikke bestandig at man deler erfaringer heller for at det skal oppleves som et fellesskap. Noen ganger kan det kanskje være nok med et heiarop fra den ene til den andre i kommentarfeltet. Det har en verdi, det også, for de som kikker innom kanskje flere år senere. Tanken på at noen har trua.

Slik gjør du det

Jeg håper at dere tar utfordringen. Kanskje blir det også litt enklere, nå som jeg har forklart litt mer av mekanismene bak bloggen. Ikke minst: Det har en verdi – særlig for dem som kommer etter deg.

Også har jeg lyst til å forsikre om at det slettes ikke er vanskelig å kommentere her på bloggen. Legg igjen navn og e-postadresse (som ikke vil være synlig offentlig) – begge deler kan lagres til neste besøk så du slipper å gjøre det samme hver gang – og skriv i vei. Det kreves ingen brukerprofil, bildeopplastninger eller noe som helst.

Med dette sagt: Jeg setter stor pris på alle som engasjerer seg, uavhengig av plattform. Uten dere som titter innom og leser alt jeg deler, hadde det ikke vært like moro. Ei heller like aktuelt å gjøre dette hver dag. Men, det gjør jeg altså. Og med denne kunnskapen delt, så håper jeg også at det forklarer litt mer hvorfor jeg gjør som jeg gjør – og hvordan.

Så, hørs vi i kommentarfeltet?

Uansett titter jeg innom igjen i morra med et nytt innlegg i Prosjekt Henriette.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg