Høye skuldre og vaniljebollebelønning

Denne uka har til dels vært preget av høye skuldre, men det har også vært frisk luft, bad taste-party, Rasmuskos og en velfortjent vaniljebolle.

Uke med høye skuldre

Denne uka har vært preget av nokså høye skuldre. Det kjenner jeg i dag som det er søndag, og jeg har fått hvile skikkelig ut.

Mandag begynte som mandager flest. Vekkerklokke, frokost, få ungene avgårde. Da de var vel ute av døra, satt jeg meg for å arbeide litt med kurset jeg skulle holde i går, Planlegg Kjøkkenhagen. Så fort dagslyset hadde fått tak, snørte jeg imidlertid på meg joggeskoene og tok en løpetur.

Det har vært bitende kaldt denne uka, men asfalten har i det minste vært bar når skiføret har smeltet vekk. Og den løpeturen var det greit å få unna, for resten av dagen gikk det slag-i-slag med å følge opp ungene på alle mulige vis. Jeg var glad da kvelden kom, og jeg kunne sette meg ned i sofaen sammen med Rasmus.

Tirsdag

Tirsdag begynte omtrent nøyaktig som mandagen gjorde det, men i stedet for en løpetur, satt jeg heller i et Teams-møte da dagslyset snek seg inn gjennom vinduene. Jeg sitter i en prosjektgruppe for noe veldig spennende som er planlagt utpå sensommeren, og da må det planlegging til!

Planleggingen av kurset fortsatte hakk i hel med møtet, men etter lunsj kom jeg meg omsider ut på en luftetur. Jeg fikser svært dårlig å skulle sitte i ro en hel dag, så det gjorde godt både for kropp og hode.

Etter middag dro ungene og husbonden avgårde på speideren. Jeg benyttet muligheten av et tomt hus til å gjøre et motangrep på mine etter hvert litt høye skuldre, og satte meg pal i gamlestua med bok og kaffe mens flokken var vekk.

Vel anvendt tid jeg ikke angret på å ha brukt nøyaktig slik.

Hjemme alene-fest?

Onsdag fortsatte i omtrent samme stil og tempo som tirsdagen gjorde det. Husbonden dro på jobbreise onsdag morgen og skulle være borte helt til fredag kveld, så det var bare ungene og meg her. Det gjør i grunnen ikke stort fra eller til i dagenes rytme, men jeg tar alltid en liten ekstra runde i huset før jeg legger meg. Vanligvis er det husbonden som legger seg sist, men når han er vekk er det jeg som må se til at det ikke er glemt noen ovnsdører og at alle lys er skrudd av.

Torsdag begynte det å dra seg til her før helgas mange oppgaver. Hodet var fullt og skuldrene høye. Etter lunsj la jeg derfor turen om skauen.

Det var en stund siden sist på grunn av den evige holka vi sliter med rundt dørene her om dagen, men akkurat på torsdag lot det seg gjøre å komme seg fram omtrent der jeg planla.

Planla gjorde også veslebror! Fredag hadde han gått hundre dager på skolen, og de skulle ha hundredagersfest! Der skulle de kle seg ut som hundreåringer, og i kassa med utkledningstøy fant han den styggeste skjorta som vel må være laget, min oldefars gamle hatt og en grå liksom-bart.

Jeg er fortsatt litt i tvil om det var et bad taste-party eller hundredagersfest den skoledagen, men han kom nå hjem med en bart i to deler, så det hadde vel vært fart!

Høye skuldre før radiointervju

Fredag morgen dro jeg hjemmefra med høye skuldre. Jeg skulle gjennom rush-trafikk, var livredd for å komme for sent og jeg skulle intervjues på radio!

Jeg var invitert til Morran i Østfold på NRK P1 Østfold for å snakke litt om sjølberging og den spede begynnelsen på årets kjøkkenhage.

Sendingen rakk jeg i god tid, og dermed var skuldrene i grunnen på plass i normal høyde. Ja, jeg hadde til og med tid til en kaffekopp! Og i studio var det god stemning og like moro som det alltid har vært, de gangene jeg har vært på radio tidligere.

Vil du høre intervjuet? Du finner det i to stikk HER.

Da jeg var ferdig hos NRK Østfold, hadde jeg fortsatt litt tid før jeg skulle rekke neste avtale for dagen. Jeg bestemte meg like så godt for å gå på kafé! Hvilken hverdagsluksus, hva? Og, med fredag, vel gjennomført intervju, kursforberedelsene i boks og allting, ja, så ble det vaniljebollebelønning til lunsj!

Spent og litt høye skuldre

I går var det altså endelig kursdag. Det hadde jeg gledet meg til i mange uker! Likevel var jeg veldig spent. Hvem er de menneskene som skal komme? Hvordan fungerer gruppa? Har de mange spørsmål, eller er de tause som østers?

Jeg hadde nok litt høye skuldre fem på elleve, men de falt raskt på plass! For en flott gjeng jeg hadde med meg på kurs i går! Det var nesten trist å si takk for i dag da klokka rundet fire. Tilbakemeldingene tydet på at deltakerne hadde en fin dag med rikt utbytte også. Det var rett og slett skikkelig gøy!

Jeg kjører nytt kurs lørdag 7.mars, og påmeldingen er åpen!
Du finner mer info HER

Da jeg kom hjem, var det til ferdig middag. Veslekæll hadde laget hjemmelaget hamburger, og det smakte himmelsk! (Akkurat som skolebollene han lagde i formiddag.) Husbonden hadde dessuten stått i bresjen for et deilig vaffelfat – du snakker! Det var veldig godt å slippe å gjøre mer den dagen; jeg var fullstendig utladet etter å ha vært så spent hele uka.

I dag har jeg forsøkt å lade opp igjen. Lest, gått tur, drukket kaffe og ikke gjort et slag mer enn nødvendig. Noen ganger er dét nødvendig også. Og nå føler jeg meg ladet og klar for morgendagen. Da skal jeg så vidt få snuse litt på birøkterhverdagen igjen, og det gleder jeg meg til. Jeg skal fortelle mer i løpet av uka. Sees vi?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg