Julestemningsprosjektet
Det er 21.desember i dag, og tre uker siden jeg kunngjorde at i år skal jeg ha julestemning. Da er det jo også, tre dager før julaften, på tide å gjøre opp status for julestemningsprosjektet. Hvordan gikk det?
Julestemningsprosjektet
Det skal i alle fall ikke stå på innsatsen i dette julestemningsprosjektet! Husmora har på ingen måte sittet og ventet på julestemningen. Spør bare husbonden, om han er lei P7 Julekanalen etter tre samfulle uker uten annet enn julemusikk som har fylt rommene.
Men, vet du? Det kommer ikke av seg selv! I alle fall ikke den julestemningen vi forventer å kjenne på, og i alle fall ikke for meg.
Vil du lese om bakgrunnen for julestemningsprosjektet?
Se HER
Men julestemningsprosjektet har faktisk fungert, det. Jeg har vært sjef!
Putt på en femmer
Julemusikken er jo så sin sak. Litt Bjelleklang og Tenn Lys gjør en god jobb, men den største jobben ligger jo i å justere forventningene. Og – der syns jeg selv at jeg har vært flink.
Jeg sa jo tidligere at taktikken i julestemningsprosjektet skulle være å snylte på barna, og la julestemningen min gå veien om deres. Det syns jeg egentlig at jeg har klart.
Ikke at det har vært så vanskelig heller, forresten, med en tre år gammel gutt i hus. Å få ham til å sovne på kvelden har vært en kamp mer enn én gang i desember, for han har jo ventet så fælt på nissen! Han kommer jo til Fjellborg hver natt fram til julaften og henger igjen en pakke, opplevelse eller oppgave på adventskalenderen vår.
Han teller ned og har stålkontroll på kalenderne sine. Putter du på en femmer, får du julestemning for en tier av veslebror, som skravler seg helt varm av juletre, julenisse, pakker og kaker.
Det har passet julestemningsprosjektet mitt utmerket, og jeg kjøper det glatt!
For familien
Og, når ungene gleder seg sånn, så gjør det jobben min ganske lett også. Det er ikke alt jeg går til med like stor, umiddelbar lyst, men så har jeg småpratet med meg selv. Minnet meg på julestemningsprosjektet, og lønnen for arbeid vel utført. Det har funket hver gang, og gleden over arbeidet har overskygget en hver uvilje.
Ja, for selv om det er trivelig å lage jul, så er det jo ikke alt som er like gøy. Å rydde matboden, for eksempel. Ikke så vesentlig for julestemningen, altså, men en nødvendighet i desember.
Jeg delte bilder fra ryddeprosessen forrige uke.
Ta en titt HER
Bake lussekatter når jeg heller ville sove ut etter en dårlig natts søvn er et annet eksempel, men så minnet jeg meg selv på hvor glade ungene ville bli for fersk gjærbakst etter skolen og durte på. Angret jeg etterpå? Nei.
Og sånn kan jeg fortsette. Julestemningsprosjektet har handlet vel så mye om å analysere hvorfor som selve julestemningen. Det har gjort godt.
Julestemningsprosjektet har funka!
Denne småpratingen med meg selv, og å gjøre jul for familien, er ikke noe jeg gjør for første gang i år. Jeg har ikke funnet opp kruttet. Men, det er første gang jeg bruker det bevisst for å kjenne på julestemningen. Og det har funka! Julestemningsprosjektet har funka!
For det handlet om å justere forventningene, og ikke minst min egen rolle som voksen i det hele. Julestemningen fra barneårene er blott et minne, og ikke noe jeg kan forvente mer enn et blaff av nå og da. Men, det betyr jo ikke at det bare finnes én vei til julestemning!
Skjønt, jeg har én ørliten bekymring, tre dager før julaften, og det er om det blir jul på riktig, nå som jeg ikke lenger har et baderomsvindu å åpne. Helt siden jeg var liten har det vinduet blitt åpnet klokken 17 presis på julaften for å høre julen ringes inn i nabobygda. I år lar det seg ikke åpne etter at vi kledde om veggen i sommer.
Men, det blir vel e’ rå’ me’t, tenker jeg. Jeg anser meg for uansett å ha et godt utgangspunkt med julestemningen i kroppen. Så skal jeg forsøke å bevare den de siste dagene også. I romjula er den der uansett. Så, konklusjonen er, kort og godt: Julestemningsprosjektet var vellykket!
Hvordan har du hatt det i desember? Har julestemningen vært på plass?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
