Vi skal slakte de tre grisene

I morgen er det tid for høstens store begivenhet her på Fjellborg. Da skal vi slakte de tre grisene våre. Så, hvordan er stemningen på den lille gården vår, som ikke er en gård, dagen før dagen?

De siste forberedelsene

Hektisk. Mildt hektisk stemning. Vi vet jo godt hva vi skal ta oss til gjennom morgendagen, og vi finnes ikke stresset for prestasjonen. Derimot vil vi jo at alt skal gli så greit som det kan når vi skal slakte de tre grisene våre, og da må vi forberede oss.

Også mentale forberedelser er viktig før slakt.

Det kan du lese om HER

Å slakte de tre grisene er et stykke arbeid. Vi er mange mennesker i sving, og det er viktig at alt er på plass slik at alle kan gjøre den oppgaven de har på best mulig måte. Det skulle jo bare mangle! Vi er så heldige å få så god hjelp av disse flotte folka, så da er det minste vi kan gjøre å tilrettelegge for en god arbeidsdag.

Når vi skal slakte de tre grisene …

Når vi skal slakte de tre grisene trenger vi en del redskaper. I dag er dagen for å finne fram disse. Se over dem og også sterilisere det som trengs helt rent. Stikkredskaper, skoldehorn, kniver, kroker, bøtter, kar og spann.

Når vi er ferdig med å slakte de tre grisene, henges de opp i taljer til mørning. Disse taljene må også ses over, og henges på riktig plass. Det nødvendige av pressenninger legges fram for å dekke til det vi ikke ønsker tilgriset med blod, og slaktestigen hentes fram. Slaktestige er en slags båre som vi har grisen liggende på etter at den er skutt. På den blir grisen skoldet, før den fraktes på slaktestigen dit hvor den skal henge.

Husbonden er også ute og kjører med traktoren i dag. Han rigger til kokekar og bålplass og ved. Når vi skal slakte de tre grisene våre går det med store mengder vann. Både til skoldingen, men også skylling og vasking underveis i arbeidet. Vi bruker to gamle varmtvannsberedere som husbonden har montert tappekraner på. De fylles med vann, og i morgen, på selve slaktedagen, går vi tidlig ut og lager bål for å varme vannet slik at det er klart til slaktingen.

Siste måking

Dagen før vi skal slakte de tre grisene våre, er også siste dag med måking. Ikke bare er det hyggelig for grisen å ha det rent og pent, men det letter også slaktearbeidet betraktelig om ikke grisen har gått og stampet i for mye rart siste døgn.

Det er med er visst vemod jeg måker for de tre grisene våre i dag. De har jo sine særegenheter, slik som alle grisene våre har hatt. Jeg vet hvem av dem som hopper opp for å hilse på. Hvem som er sjef. Hvem som er lat og holder seg i bakgrunnen.

Dette blir siste, skikkelige nærkontakt, og jeg tar et slags stille farvel. Gir dem litt ekstra med halm og takker for maten. Deres siste måltid fikk de tidlig i morges. De ble et lite måltid, men sånn må det være. Vi ønsker ikke å slakte de tre grisene på full mage. Jo mer som befinner seg i systemet ved slakt, jo større risiko er det for at vi kan kontaminere kjøttet dersom det skulle komme skade på en tarm.

Gårdskone

Den dagen vi slakter de tre grisene våre, er kan hende den dagen i året jeg føler meg mest som ei gårdskone. Som husfrue og husmor er nemlig min jobb slaktedagen å holde arbeidsfolket med mat.

Det betyr at jeg i dag sørger for at huset ser noenlunde representabelt ut. Det kan være en fordel i alle fall, for et godt utgangspunkt er godt å ha når resten av uka krever meg til nok annet enn husarbeid. Jeg bruker også dagen til å forberede morgendagens måltider. En stor kjele med lapskaus skal kokes på de aller siste kjøttstykkene fra fjorårets slakt. Da kan den bare varmes i morgen.

Litt god kaffemat må vi også ha når vi skal slakte de tre grisene. Det er forholdsvis hardt fysisk arbeide det å slakte, så det trengs litt energipåfyll. Ikke minst må vi ha litt godt å tilby gjestene våre i morgen!

Relevant læring

Ja, for ikke bare kommer arbeidslaget som skal slakte de tre grisene våre. Også klassen til veslekæll kommer på besøk i morgen når vi skal slakte. De har vært med på det en gang tidligere også, da de gikk i 4./5.klasse. Nå ville de være med igjen, og det er de hjertelig velkommen til. Vi gleder oss til besøk av en ivrig 6./7.klasse!

Det er kan hende mer relevant enn på mange, mange år, det å se hvor maten kommer fra. At ungene kan få førstehåndsinformasjon om hvor maten kommer fra og hvordan den blir tilberedt, syns jeg er alle tiders! Generasjonene som kommer bak oss trenger å få et avslappet og naturlig forhold til mat og matens opprinnelse.

Vi skal slakte de tre grisene og er klare for jobben

Og med det er vi så klare som vi kan bli for å slakte de tre grisene våre i morra. I gangen henger regntøyet klart, og gummistøvlene står på rekke og rad. Også veslebror sine, som skal få være med på griseslakt for aller første gang i år. Spør om han er spent!

Veslebror har sine tanker om slakt, og hjelper gjerne til!

Se bare HER

Det er nok vi også. Vi vet jo godt hva dagen skal bringe, men det er rart med det. Nervene skal stå litt i spenn foran en slaktedag. Jeg tar det som et tegn på at vi fortsatt har hode og hjerte med oss i det vi gjør. Den dagen vi ikke har med oss følelsene i det vi gjør må vi slutte med slakt. Da har vi mistet respekten for livet. Måtte den dagen ikke komme.

Men, morgendagen kommer. I alle fall er det hva jeg satser på. Du skal få være med. Jeg oppdaterer på Instagram stories gjennom dagen (@hverdagenpaafjellborg) og her på bloggen kommer det også referat fra dagen etter hvert. Du er velkommen til å legge igjen e-postadressen din under her om du ikke vil gå glipp av det. Da får du en e-post når nye innlegg slippes her på Hverdagen på Fjellborg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg