Forkjølelse, katta og meg
Vanligvis når jeg viser deg uka i bilder hver søndag, så er det med et helt ras av bilder. Det blir det ikke i dag. Det kan jeg bare si først som sist. Jeg er forkjøla, så katta er hovedmotiv på det meste av bilder denne uka, og vinkelen er den samme: Fra sofaen!
Jeg er forkjøla!
Da jeg forrige helg var begynt å bli forkjøla hadde jeg aldri trodd jeg skulle sitte her like tett i systemet ei uke etter. Så feil kan man ta! Den forkjølelsen satt seg.
I skrivende stund har vel forkjølelsen gått over til en bihulebetennelse, men det er samme mengde gørr og guffe likevel. Og dessverre har jeg vært i godt selskap denne uka. Ikke bare av katta, men også alle de tre blad vesle har i tur og orden ligget rett ut. Mandag var det strengt tatt bare husbonden som klarte den bragden det var å forlate huset for dagen – frisk.
Etter ei uke med snørr har jeg ganske mye jeg kunne sagt om forkjølelse, men jeg lar det være. Du vet helt sikkert hva det går ut på. I går bestemte jeg meg imidlertid for en fake it ’till you make it. Da fikk jeg i det minste tatt helgevasken, og selv om det tok dobbelt så lang tid som ellers, så ble det gjort!
Ferdig behandlet
Godt er det, for til uka blir det hektisk nok. Da har jeg ikke tid til å være forkjøla! Frikjøpt fra skadepoliklinikken er jeg også, for gjett hva:
På fredag ble jeg erklært ferdig behandlet!
Ferdig behandlet for hva?
DETTE
Jeg er fortsatt ikke vanntett, og må selv gjøre daglige sårskift heretter, men selv er nøkkelordet her. Det betyr en hel uke fri fra Kalnes, men vi får se da, vettu. Jeg skal tross alt håndtere skarpe kniver på nærmest daglig basis neste uke.
Og sånn ellers …
Men, hver dag får ha nok med sin egen plage. Jeg er, når sant skal sies, mer bekymret for denne forkjølelsen enn knivene i forkant av slakteuka. Om vi skal ta et skritt tilbake til katta, da, så har den i alle fall fått nok mat denne uka!
Og da jeg tittet ut i går morges satt det en bie på vinduet mitt. Ikke at det er så lett å se, for kameraet var litt morrasgetten, men det er en bie. Hva i alle dager gjorde den der? En våt novembermorgen?
Jo! Også har veslebror vært på handletur! Han har en trofast venn i Bobo, men i det siste har alle de syv (!) utgavene av Bobo blitt litt … revet med i kjærligheten. De er rett og slett elsket til biter. Erfaring fra de to andre tilsier at Bobo enda har en stund igjen i tjeneste, og da vi oppdaget at han fortsatt var i handelen fikk vi denne uka fire til i hus.
«Mamma! Han har jo fregner!» Og ganske riktig. Det hadde de andre syv også, det.
Forkjølelse, katta og meg
Ja, og det var vel liksom uka, sånn kort og godt. Forkjølelse, katta og meg på sofaen, og nye kosekaniner. I dag bakes det på Fjellborg. Litt til besøk, litt til en overraskelse og litt til slakt. Til uka skjer det!
Vil du være sikker på ikke å gå glipp av griseslakta på Fjellborg, så sørg for at du følger @hverdagenpaafjellborg på Instagram, trykker «liker» på siden med samme navn på Facebook, og, hvis du vil, legger igjen e-postadressen din under her. Da får du e-post hver gang jeg publiserer et nytt innlegg her på bloggen.
Sees vi til uka, da? Håper det!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
