I grisebingen

Det er snart tid for gris!

April går mot slutten, og her på Fjellborg betyr det én ting: Det er snart tid for gris! Hva hadde vel Hverdagen på Fjellborg vært uten? Men før de kan komme, er det litt å forberede.

Det er snart tid for gris

«Kan vi se på bilde av da vi slakta grisen?» spurte veslebror meg for et par dager siden. Han syns det er fryktelig spennende, og husker godt sitt første møte med griseslakt i november.

Husker du at vi slaktet gris?

Trykk HER for et gjensyn

Men november, det er et halvt år siden, det! Nå er det slutten av april, og det er snart tid for gris. Nå har vi fått hvile for fôring og måking og styr og stell lenge nok, og er klare for en ny runde.

Det er snart tid for gris, og da må fjøset vaskes ned

Forberedelser i fjøset

Nei, for vi gir oss ikke. Ikke i år heller. Det er jo oppe til diskusjon hvert år, men det er vel nærmest for tradisjonens skyld. Vi er jo enige. Særlig når vi ser på regnestykket ved å holde oss med kjøtt selv, og enda mer når vi tenker på smaken.

Men, før vi kan få tre nye gris til Fjellborg kreves noen forberedelser i fjøset. De begynte jeg med i helgen. Først og fremst måtte det jo ryddes. Gjennom vinteren har fjøset vært tørr oppbevaringsplass for sykler og redskap, og ribba kan jo bli i overkant mager om den skal sparkesykle rundt i fjøset hele sommeren!

Det er snart tid for gris, og da må fjøset vaskes ned

Når fjøset vel var ryddet, var det tid for fjøsvask, og det er noe av det morsomste jeg gjør nå som det snart er tid for gris. Det er tilfredsstillende!

Selv om vi selvsagt måker og vasker fjøset underveis i sesongen, så er det først når dyrene er slaktet at vi får tatt en skikkelig rens. Det må forholdsvis sterke saker til for å fjerne alt smuss og fett som tre gris presterer å tørke av seg på noen måneder, og da kan det ikke bo dyr i fjøset samtidig. Og, av rent praktiske årsaker, tas det på våren rett før nytt innsett.

Bøtteballett

Vi bruker en løsning av et preparat som kalles Husdyrrom. Det sprøyter jeg på alle betongflater og lar virke noen minutter før jeg spyler av med høytrykksspyleren. Og det er nettopp det som er så tilfredsstillende. Det er nesten som magi, hvordan skitten bare fordufter!

Det er snart tid for gris, og da må fjøset vaskes ned

Jeg jobber meg systematisk gjennom vegg for vegg, dør for dør og til slutt gulvet. Det blir så gullende rent og pent at det er rent moro å vaske.

Nå skal det stå og tørke noen dager. Nettopp derfor må fjøsvasken tas en stund før de nye grisene kommer også, for det er jo hyggelig for dem å flytte inn i et tørt hus!

Det er snart tid for gris, men aller først skal husbonden gjøre litt snekkerarbeider i fjøset også. Vi har hatt litt trøbbel med at de to siste innsettene har laget seg toalett innendørs i tillegg til ute, og det ønsker vi å unngå. Det gir nemlig så mye ekstraarbeid for oss når grisene skal ha det tørt. Derfor skal vi avgrense området innendørs litt, slik at vi forhåpentligvis ikke gir dem muligheten til å starte med slike uvaner. Siden kan vi heller utvide plassen inne i takt med at de vokser.

Gullende rent med husdyrrom

Det er snart tid for gris

Ja, så nå nærmer det seg. Det er snart tid for gris. Tre stykker skal vi ha i år også, og vi gleder oss til å bli kjent med julemiddagen. Griser har like ulik personlighet som vi har, og det er alltid spennende å se hvem vi har med å gjøre. Hvem blir sjefen? Er det noen som er mer sosiale enn de andre? I fjor hadde vi en som aldri gav seg med å hoppe opp på bingedøra da vi kom for å fôre.

Hva får vi ut av tre gris?

Det kan du lese mer om HER

Det er absolutt arbeid med tre griser. Det blir jo forholdsvis voksne husdyr etter hvert, men det er slettes ikke mer enn at det er overkommelig i en hverdag med tre barn, hus og hjem. Det er aller mest kos, og vi gleder oss veldig. Veslebror også, for han ser for seg å være fôransvarlig. Det er jo kjekt det, og så får vel mor ta møkka, da?

I helga skjer det, og velkommen skal de være, julemeddæ’n 2023! Du har vel lyst til å hilse på dem?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics