Tapet, valentinesgave og Kjakan

Det har ikke akkurat vært tenna i tapetet og hæla i taket denne uka, men jeg har fått valentinesgave og vi har vært på et interessant foredrag.

Det går slag i slag

Akkurat nå virker mandag formiddag som en ren, skjær drøm. Med solskinn, frisk luft og en velbehøvd tur i skauen.

Veslebonden var hjemme fra skolen den dagen med forkjølelse, men han klarte seg så fint selv at mamma fikk lov til å ta en tur ut i sola. Den turen var jeg glad for, og særlig litt senere i uka. Det var nemlig den ene dagen jeg var ute.

Siden har det gått slag i slag. Veslekæll rakk akkurat hjem fra skolen på mandag før han sovnet med feber, og veslebror var ikke mer standhaftig enn at han fulgte etter brødrene på tirsdag. Da var rett nok veslebonden på bena igjen, da. Den eneste som har kommet seg helskinnet gjennom denne uka, er egentlig husbonden.

Jakten på den perfekte tapet

Selv om vi har hatt sykdom i hus og jeg ikke har fått vært ute-ute, så har jeg likevel fått unna de ærendene og avtalene jeg har hatt. Et sånt ærend har vært å jakte den perfekte tapet til gamlestua.

Jeg er fast bestemt på varme høstfarger, men alle de tapetene jeg finner med de riktige fargene har feil mønster. Og – alle de mønstrene som er riktige er grønne. «Nå er alt grønt bortsett fra tre rom, vi kan ikke ha mer grønt», nærmest ropte jeg til husbonden i fortvilelse. Det kunne han saktens være enig i, men når jeg endelig finner en tapet jeg liker, så liker ikke husbonden den. Når han finner en tapet han liker, så er ikke jeg enig.

Livet som gift, si.

Ikke bare tapet, men også golv

Det er forresten ikke bare en tapet vi skal bli enig om. Også golv må vi enes om. Torsdag dro vi til Parkettstudio i Oslo for å treffe et valg. Det er jo uhorvelig langt for et golv, men når husbonden driver eget firma med gode samarbeidspartnere, så nyttes nettverket for hva det er verdt.

Veslebror var fortsatt for syk til barnehagen, men frisk nok til å være med. Han satt tålmodig og tegnet hele tiden mens vi diskuterte enstavsparkett, fiskeben eller kvadrater. Vi laget oss en ønskeliste i prioritert rekkefølge, også får pristilbudet avgjøre når vi får det.

Da vi var ferdige, hadde veslebror vært så flink at vi bestemte oss for en liten tur på kafé før vi satte kursen tilbake til Østfold igjen. Det ble en opplevelse i seg, for ikke bare ble det et spontanbesøk på kafé i hovedstaden, men bare det å gå på kafé i det hele tatt er stort. Det kan vi nemlig ikke gjøre her hjemme, for her finnes det knapt melkefrie alternativer! Det skal Oslo ha, at det går an å være melkeallergiker.

Valentines og husregel

Fredag var veslekæll litt mer på bena igjen også, så da ble veslebror hjemme med ham mens husbonden og jeg var utpå en tur igjen. Aller først skulle vi tilbake til fargehandelen for å fortsette jakten på det perfekte tapetet. Vi tror vi er et skritt nærmere, og dama i butikken har bestilt flere prøver til oss.

Husbonden skulle også ha tak i flere skruer til renoveringen her. Samtidig passet han også på å kjøpe en liten gave til meg: Bitssett!

Jeg sendte stolt et bilde til alle som ville se på valentinesgaven min. Til jul fikk jeg nemlig drill, så det bitssettet var akkurat hva jeg ønsket meg – mye mer enn roser. Nå har jeg merket det og gjemt det unna, for i mangel på bits opprettet jeg nemlig for noen uker siden en ny husregel: Den som finner bitset, eier det. Nå som jeg har et helt sett, gjelder det å passe godt på! (Eventuelt avvikle husregelen.)

Spennende foredrag

Valentines var forresten ikke over med et bitssett. Husbonden og jeg var også på fredagsmatiné på Borgarsyssel museum. Der holdt nemlig Petter Ringen Johannessen foredrag om Kjakan, Gunnar Sønsteby.

Jeg hadde så lyst til å få det med meg etter akkurat å ha lest ut en biografi om Kjakan. Ikke minst fordi jeg er veldig interessert i Norges krigshistorie. For én gangs skyld hadde også husbonden mulighet, så da nyttet vi sjansen og gikk sammen.

Foredraget varte en time som var så altfor kort. Petter Ringen Johannessen, som hadde arbeidet som Kjakans assistent, var en dyktig foredragsholder. Jeg syns også det var veldig gøy å få høre nye historier. Etter å ha lest og sett det meste, var jeg på forhånd skeptisk til om jeg ville lære noe nytt; dét gjorde jeg!

Og apropos krigen, så har jeg denne uka introdusert veslekæll for The Band of Brothers. Perfekt serie å se på når man ligger syk og attpåtil er like interessert i krigshistorie som mamma’n.

Før tapetet kommer på

I helga har det vært full fart i renoveringsprosjektet igjen. I går hadde vi tre flink karer her som isolerte, plastet, skrudde rupanel og stod på. Elleve-fikat bestod av kaffe og kake som alltid. I går hadde de bestilt suksessterte, og suksessterte fikk de.

Suksessterte baker jeg melkefritt.
Oppskrift finner du HER

Men, jeg var nødt til å forklare meg litt da jeg en stund etter kaffen kom glisende inn i gangen, fornøyd over at «høna mi har overlevd natta».

Fredag fant jeg nemlig den ene Brahma-høna vår blodig og forskremt. Jeg tror kanskje hun var angrepet av en katt, for de andre var helt uskadde og hun var ikke egentlig hardt skadet, denne her heller. Jeg satte henne inn for natta og hadde ikke den helt store troa. Erfaringen er nemlig at høner kan dø av redsel når de har vært utsatt for noe, men så var hun faktisk ganske så fin i går. Da ble jeg så glad!

I dag var hun enda litt bedre, og da er det bare glede. Nå er arbeidskarene reist hjem for helga. Ungene er for friske å regne om vi ser bort fra litt rennende neser. Jeg er litt forkjøla, men ikke verre enn at jeg er klar for vinterferie. Det er husbonden også, så da sier vi takk for denne uka og kjører på med den neste. Blir du med? Da må vi så smått begynne med vårarbeidet også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg