Hverdagsbetraktninger

Da gjelder det å holde seg i gang!

I går formiddag kjente jeg hvordan januartrøttheten seg på. Hvor deilig hadde det ikke vært å krype sammen under teppet på sofaen og lukke øynene? Bare en liten stund. Men, da gjelder det å holde seg i gang!

Etter den søte kløe …

… kommer januar som den sure svie. Der desember kom med lys og varme og en rekke gjøremål, så kommer januar med liksom ingenting. Lysene er slukket, og energien ligger trolig pakket ned et sted mellom engler og nussende nissekjærestepar.

Da gjelder det å holde seg i gang og komme seg ut!

Da gjelder det å holde seg i gang! Det, har jeg erfart, er den eneste muligheten for ikke å la januartrøttheten få overtaket. Tempoet behøver ikke være høyt, og gjøremålslista trenger slettes ikke være lang, men det må være noe.

Hva med å lappe tøy?

Sjekk ut Lappe 12 HER

Ja, for lar jeg januar vinne over mitt energiløse meg, så har jeg høyst sannsynlig tapt for februar også.

Da gjelder det å holde seg i gang

Jeg var veldig bevisst på utfordringen med januartrøttheten da jeg kladdet januar for noen uker siden. De målene jeg satte meg, ville legge litt press på meg for å hale seieren i land.

«I januar skal jeg gå minst 10 000 skritt hver dag.»

Da gjelder det å holde seg i gang! De 10 000 skrittene går seg ikke selv mens jeg ligger på sofaen. Antall skritt tar seg dessuten fort opp dersom jeg legger en tur ut inn på dagsordenen. Og, jeg trenger frisk luft. Det gjør godt for hele meg.

Da gjelder det å holde seg i gang og komme seg ut!

Et gjensyn med januarkladden?

Du finner den HER

Ut på tur

Men i går. I går, ja, da fristet sofaen veldig. Sukk. Men så tenkte jeg på de første seksten dagene av januar. Jeg hadde nådd målet om 10 000 skritt alle dagene og jeg hadde fått min daglige tur ut. Skulle jeg virkelig bryte kjeden? Men søvn …

Noe motvillig gikk jeg ut i gangen, tok på jakke og snørte på støvler. Jeg fant noe energisk 90-talls pop og puttet i ørene og lukket døra med et tungt sukk bak meg og gikk.

Da gjelder det å holde seg i gang og komme seg ut!

Bena bar, og noe overrasket registrerte jeg at jeg ikke trengte å stoppe for å hvile i bakkene oppover i skauen. «Ja, ja. Lettere klær i dag enn i går», tenkte jeg og sendte en tanke til pleddet på sofaen. Åh, så trøtt!

Men, med en sånn tanke? Da gjelder det å holde seg i gang! Vipps så var jeg på bygdas høyeste topp, og enda et vipps tok jeg den mest kronglete veien hjem for da var jeg i siget. Høy på frisk luft, skau-endorfiner og mestringsfølelse. Jeg vant!

Da gjelder det å holde seg i gang

Jeg fikk beviset et sted mellom to utsiktspunkter. «Da hadde jeg rett, da, da gjelder det å holde seg i gang», tenkte jeg med meg selv. For trøttheten var som blåst vekk.

Og – da jeg kom inn var jeg ikke engang innom sofaen som hadde fristet så veldig før jeg gikk ut. Jeg gikk rett ned i kjelleren og hentet de klærne som var klare for å bli hengt til tørk. Etterpå tok jeg et tak på kjøkkenbenken.

Slik gikk det slag i slag resten av ettermiddagen med små gjøremål. Ikke sånt som krevde så mye krefter, men som jeg likevel hadde nok til fordi jeg snakket meg selv til fornuft litt tidligere på dagen.

Sette grenser

Men det er klart, man skal ikke presse på for en hver pris. Søvn og hvile er viktig, men nå, på denne tiden, syns jeg trøtthet mest kan sammenliknes med søtsug. Har jeg virkelig behov for en sjokolade, eller er jeg egentlig bare sulten? Har jeg reell søvnmangel og trenger en lur? Eller er det bare været og årstiden som tar meg?

Skauen

Det er absolutt de dagene som er preget av foregående dårlige netter og hvor behovet for søvn er reelt. De er det likevel ikke mange av. Det er langt flere av de dagene som bare er preget av januartrøtthet, og da gjelder det å holde seg i gang. Ellers gjelder veldig fort det ordtaket vi har brukt med små barn i huset her, at søvn avler søvn.

Når du holder deg i gang

Det som var det beste i går, var å se så tydelige resultater av bevegelse og frisk luft. Det energilageret som jeg søker å fylle på etter å ha bunnskrapt det i fjor har fått dekket bunnen. Ting skjer når jeg holder meg i gang.

Jeg kan ikke legge meg på sofaen og tenke som så at nå har jeg gjort mitt. Nei, det er kreves mye mer skal jeg ha noe å ta av når det røyner på, men starten er god! Og det gjorde så godt å se!

En herlig bonus av bevegelsen, er jo også at jeg får gjort ting her hjemme. Jeg er i rute med hverdagslige gjøremål, og når jeg har litt tid og ork til overs kan jeg ta litt ekstra her og der. Det gir et godt utgangspunkt om noen uker når sesongen begynner ute og det blir mindre tid til oppgaver inne.

Så, da gjelder det å holde seg i gang enda en stund, for det funker. Også kan man hvile mellom slagene med god samvittighet – og kaffe. Det er viktig å ha noe å se fram til også.

Hva er din taktikk for å vinne over januartrøttheten? Fortell, da!

Bekken

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics