Bigården i august
Vi er allerede kommet et stykke ut i august, og selv om biesesongen er på hell, er det fortsatt høy aktivitet i hver bikube. Så, la oss ta en titt på bigården i august.
Bigården i august
Det er lenge siden vi besøkte bigården her på bloggen. Det har gått omtrent en måned siden vi høstet sommerhonningen. Da tok vi den maten biene trodde de hadde samlet seg for vinteren. Det kan jo synes slemt, men som birøkter sørger jeg likevel for at de har det de trenger.
Vil du være med å høste honning?
Se HER
Og akkurat det er litt viktig i bigården i august, å passe på at biene har nok mat!
Sommerhonningen består for en stor del av det biene har høstet fra frukttrær, bærbusker og alle de vakre vår- og sommerblomstene. Har du forsøkt å samle nok markblomster til en fargerik bukett nå, snart midtveis i august, så vet du at det ikke er like lett som i begynnelsen av juni. Da kan du jo selv tenke deg til hvor mye mat det er å finne for biene på denne tiden.
Lyngen blomstrer selvsagt mange steder, men på våre trakter er det ikke bare dårlig med lyng i år. Det er også forferdelig mye regn!
Viktig med mat
Regnet gjør også at biene ikke får like stort utbytte av det som vokser utenfor kubens fire vegger som hvis det var sol. Eller i det minste opphold. Regnet gjør at biene vanskelig kan ta seg ut og rundt omkring, for vann på de bittesmå vingene deres gjør det vanskelig – for ikke å si umulig – å fly.
Det gjør at jeg som birøkter må være ekstra påpasselig i bigården i august. Det er nemlig nå siste innspurt på produksjonen av det vi kaller vinterbier. Altså de biene som skal overvintre i bikuben og legge grunnlaget for neste års bifolk.
De biene som produseres i kuben nå, skal være med på å få i gang neste sesong med både stell av larver og innhøsting av fersk mat. Ikke minst skal de sikre et sterkt bifolk gjennom vinteren, slik at de kan holde kuben varm nok for seg selv og dronningen hel til neste vår.
Det er bare én liten detalj, og det er at uten tilstrekkelig tilgang på fôr, så slutter dronningen å legge egg! De kan jo ikke lage flere bier enn de har kapasitet til i kuben sin.
Fôring for å stimulere
Da jeg var i bigården i dag registrerte jeg at det var få til ingen egg i flere av produksjonskubene mine. Det var en situasjon jeg var forberedt på, så jeg hadde med meg innskuddsfôrere og sukker.
En innskuddsfôrer er på størrelse med en vanlig ramme som er å finne i bikuben. Den er imidlertid formet som en liten boks, og oppi den kan jeg ha fôr til biene.
Lurer du på hvordan en bikube er bygd opp?
Se HER
I dag valgte jeg sukker. Helt vanlig sukker, likt det vi bruker på kjøkkenet. Når det brukes i bigården i august bruker vi det som tørrsukker. Det betyr kort og godt at vi serverer det som det er, rett fra posen. På den måten får biene fôr som stimulerer til økt egglegging og vi unngår honningforfalskning fordi biene ikke lagrer tørrsukkeret i cellene slik de ville gjort med sukkerlake.
Bigården i august
Neste gang jeg er i bigården håper jeg å se effekten av dagens fôring. Av fem produksjonskuber fikk fire av dem tørrsukker. I den femte var det godt med egg, så da lot jeg dem klare seg på egenhånd.
Også i de fire avleggerne var det god egglegging, der det var forventet. Dermed fikk heller ikke de fôr, men jeg holder situasjonen under oppsikt.
Arbeidet i bigården i august kan være lunefullt. Enten kan det være fullt trekk, som i fjor, med behov for et stadig økende antall skattekasser for å ha nok plass til innkommende honning. Eller så kan det være som i år; nå har det regnet så mange dager på rad at det knapt har vært mulig å stelle biene!
Ja, for å stelle biene i øs-pøs er ikke noe særlig. Verken for biene eller meg. Det er få tilfeller hvor jeg ville ha åpnet kubetaket deres i regnvær for å arbeide. Det har også gjort meg til dels ganske stresset denne uka, for jeg fryktet en situasjon verre enn jeg fant. Forrige uke var vi jo på ferie, og i dag var første dag med opphold siden vi kom hjem!
Oppholdsværet nyttet jeg godt, og det var med lettelse jeg kunne notere meg alt vel i alle bikubene. Litt fôr for enkelte av dem også, nå, så får vi håpe og tro at biene går vinteren trygt i møte. Det er nemlig ikke mange ukene igjen til vi skal tenke på den i bigården!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
