Derfor er vi glad i dessert

Dessert gir en følelse av noe ekstraordinært på en hverdag. Kanskje er det derfor vi er glad i dessert her på Fjellborg? Også er det jo innmari godt, da, og en fin tradisjon å ta vare på.

For søtmonsene

Denne uka presenterte jeg dessert nummer to i Prosjekt Henriette på like mange uker. Det har riktignok vært presentert mange middager fra Stor Kokebok siden nyttår, de fleste både sunne og tradisjonelle, men nå har vi altså klinket til med et par desserter. Igjen.

Stor Kokebok bugner jo av gode desserter! Kapittelet Dessert strekker seg over gode 65 sider. Legger vi i tillegg til kapitlene Is og Kaker til dessertkategorien har vi 96 sider med gode saker. Oh, la, la! For sånne søtmonser som oss er det jo ikke rart at Stor Kokebok er for en skatt å anse med en slik mengde dessertoppskrifter. Her er det mye godt å ta av!

Mange av dessertoppskriftene er allerede prøvd ut.

Husker du DENNE?

Men hva er det med dessert som gjør at vi er så glad i det? Jeg vet jo at den er hatet av noen, elsket av mange og antakelig glemt av anda flere. Her på Fjellborg gjør jeg så godt jeg kan for å servere i alle fall én dessert i uka, og aller helst på en vanlig hverdag. Kanskje er det derfor vi er så glad i dessert også? Fordi det gir en følelse av noe ekstraordinært på en hverdag.

Derfor er vi glad i dessert

Ja, for dessert er liksom noe ekstra. Noe spesielt. Det er søtt, men siden det er en del av måltidet er det liksom ikke like ulovlig som godterier er det midt i uka. Er dessert egentlig rett og slett litt juks?

Men, det er jo derfor vi er glad i dessert også, nettopp fordi det er godt! Også blir det liksom litt fest på en hverdag når det er noe ekstra som venter etter middag. Ligger det en skje ved hver kuvert når familien samles rundt middagsbordet, blir det uten unntak jubel. «Yes! Dessert!»

Det er rart det der, hvordan den skjea skaper så stor forventning. Jeg kan fortsatt kjenne på det når vi er bedt på middag og jeg finner en skje plassert over middagstallerkenen. Man er jo veloppdratt, så man spør jo aldri hva det er til dessert, men spørsmålet ligger og lurer som en søt forventning. Mon tro hva det er til dessert? Ja, det er jo nesten en like stor glede som selve desserten, det, forventningen!

Den desserten vi kanskje har aller mest forventning knyttet til her på Fjellborg, er nyttårsdesserten!

Få oppskrift på kanskje verdens beste sjokoladepudding HER

Kanskje er også det en grunn til at vi er så glad i dessert? Forventningen til noe søtt? Når jeg ser hvilken forventning det i alle fall er til lørdagene og lørdagsgodtet her i huset, så er jeg ikke i tvil om at det er noen av de samme mekanismene som slår inn når det er dessert i vente.

Viktig prinsipp

Ja, for lørdagsgodtet er et viktig prinsipp her hos oss. Der er vi nøye. Én ting er selvsagt de helsemessige gevinstene ved ikke å spise godterier i tide og utide. Det viktigste er uansett eksklusiviteten ved lørdagsgodtet. Er brus og godterier noe vi stapper i oss flere ganger i uka, så blir det ikke så stas som hvis vi holder det til én dag. Ja, for når du tenker etter: Hva gjorde lørdagsgodtet så spesielt da du var barn?

Vi ser det i alle fall her, at det er ikke nødvendigvis hva eller hvor mye som er det store med lørdagsgodtet. Det kan nesten være det samme så lenge det er godterier. Som voksen og med i prinsippet fri tilgang, så forstår jeg ungene så godt, når jeg selv gjør som jeg sier at ungene skal gjøre. Lørdagsgodteriene er stas. Jeg teller ned til lørdag sammen med ungene og riktig gleder meg.

Dronning Mauds fromasj er en stor dessertfavoritt, særlig hos ungene.

Du finner den HER

Men, hvordan klare å holde seg unna de godteriene som ligger så fristende til i matboden, da? Det er her desserten kommer inn, vet du. Jepp. Finn fram penn og papir og ta notater, for her kommer det:

Spis dessert. Ha minst én dag i uka dessert, og aller helst på en hverdag slik at det er en dag i tillegg til lørdagen å se fram til noe godt.

Dessert i mange former

«Jammen sukker!» «Usunt» «Tar for lang tid!» Nei, nei og nei.

Sukker er det jo for all del i brorparten av dessertene, men er det nå så farlig? Hvis du uansett skal spise godterier for samme slanten på en tirsdag? Og jeg møter neppe et protestkor når jeg våger påstanden om at det er lettere å regulere sukkermengden i en oppskrift enn mengden sjokolade inn i gapet.

Usunt? Se avsnittet over. Også er det noe som heter alt med måte. Det funker på dessert også. Du kan redusere sukkermengden, lage mindre porsjoner, eller rett og slett se på hva alternativet ditt er. Én porsjon dessert eller én pose potetgull onsdag kveld? Desserten metter dessuten høyst sannsynlig mer enn godteskåla gjør det også, så totalregnskapet over dagens kcalorier blir neppe heller så aller verst, om det er det som betyr noe.

Det er dessuten ikke alle desserter som inneholder ei kus dagsproduksjon av fløte og enda mer sjokolade. I Stor Kokebok er det for eksempel et stort antall oppskrifter på fruktgrøter, og det er slettes ingen versting blant det store utvalget i «nei-mat».

Én av fruktgrøtene har vært forsøkt i Prosjekt Henriette også.

Du finner jordbærgrøt HER

Jeg har også oppdaget, etter at dette med å spise dessert ble nærmere enn rutine enn en tilfeldighet, at det tar ikke så lang tid. Selvsagt kommer det an på hva du lager, men det er sjelden jeg bruker mer enn 15-20 minutter på å lage en god dessert fra bunnen av. Det er det verdt, syns jeg.

Sjokoladeargumentet og dessert-triks

Det kvarteret spandert på å lage en god dessert uten skumle tilsetningsstoffer en gang i uka er dessuten verdt det i form av gleden det gir igjen. Det blir en helt annen stemning rundt bordet de dagene det er dessert å få. Kanskje er også det en grunn for at vi er så glad i dessert?

Særlig hever det stemningen de dagene mamma har satt noe på menyen som ungene ikke har så høye tanker om. Da er desserten en god belønning for å ha spist en akseptabel mengde middag først. Forsvaret gikk jo så stolte ut her i fjor en gang og fortalte at hvis soldatene spiste fisken sin, så fikk de dessert, men bevare meg vel! Dette trikset har da en hver mor brukt til en hver tid?

Og som et apropos: Når det er noe ungene her, særlig da de var i 2-3-årsalderen, var skeptiske til å smake på, så brukte vi alltid sjokoladeargumentet. «Hvordan kunne du vite at sjokolade var godt hvis du ikke hadde smakt på det?» I det har alle tre sagt seg enig i og prøvesmakt nærmest hva det skulle være. Men, merkelig nok har vi aldri måttet bruke samme taktikk når det kommer til dessert. Det bare er godt, det.

Dessertkaker har gjort stor suksess på bordet i arbeidet med Prosjekt Henriette.

Georginekaken er et eksempel, og du finner den HER

Nå sier jeg ikke at man skal fôre på med dessert hver eneste dag og erstatte mat med det, men at det er til hjelp når ungene skal lære at det ikke er farlig å smake på noe nytt? Absolutt! Det vet de at de nesten alltid liker uansett, selv om de aldri har smakt det før. Kanskje er det ikke så farlig å smake på annen mat heller, da? Nok en grunn til at vi liker dessert; det er rett og slett et godt triks!

Derfor er vi glad i dessert

Det finnes, som du skjønner, mange mer eller mindre gode argumenter for at vi liker dessert så godt her hos oss. Men, til syvende og sist handler det jo rett og slett om at dessert er godt! Vi liker det som er godt.

Også liker vi jo det som er litt gammeldags også, da. Jeg har inntrykk av at dessert har blitt nettopp det; litt gammeldags. Det var liksom noe de nøt i gamledager. Nå synes dessert og småkaker å være erstattet med høye festkaker, men aller helst skal det visst ikke være erstattet i det hele tatt. Det kan faktisk synes som om alt er for mye.

Gikk du glipp av siste dessert i Prosjekt Henriette?

Du finner den HER

Her på Fjellborg tar vi i alle fall til orde for å bevare desserten som det lille, gode munngodtet det er. Jeg syns det er en fin mattradisjon å gi videre til ungene mine, samtidig som de faktisk lærer noe om måtehold. Ja, for det er liksom noe av greia med dessert; det er en begrenset mengde med noe innmari godt. Man må dele på det som er, og når det er slutt, så er det slutt.

Og – om ikke du allerede har fått nok gode grunner for en dessert i uka, så la meg avslutte med følgende bilde: Etter en dag ute i kjøkkenhagen å få sette seg ned på en kjøkkenstol. Ryggen verker etter mange leie arbeidsstillinger og tunge løft. Nevene er svarte etter arbeidet i jorda og neglene har sørgerender. Du er deiligsliten i hele kroppen etter å ha brukt den på et godt vis, og nå er det middag. Påfyll av krefter og energi, gjerne hentet fra råvarer du tok med inn fra kjøkkenhagen.

Og så, når du kjenner at livet liksom begynner å vende tilbake i kroppen etter å ha inntatt dagens hovedmåltid, så kommer desserten på bordet. Frisk og god og akkurat passe søt. Plommegrøt, kanskje? En kaffekopp ved siden av og hyggelig prat rundt bordet … Da, da er livet godt å leve og alt føles komplett. Jepp. Derfor liker vi dessert!

Gjør du?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg