Den tvinger seg fram
Nydelig sommervær og shorts til tross; høsten er her og den tvinger seg fram. Overalt! Nå er tiden inne for å høste alt hva vi har sådd.
I fornektelse
Jeg tror det er flere enn meg som har levd litt i fornektelse de siste ukene. Siden sommeren ble så kuppet av regn, så gikk vi liksom forsatt og ventet på selve sommeren da skolen startet for et par, tre uker siden. Før helgen kom september og med det høsten. Den tvinger seg fram.
Med høsten kommer også en rekke gjøremål. Særlig for en sjølberger. Alt som ble sådd i våres og pleiet gjennom sommeren skal nå høstes og ryddes. Og så sitter jeg her med ett eneste spørsmål: Allerede?
Jovisst. Det er ingen tvil. De siste sommerbærene er for lengst plukket. Ja, jordbærplantene begynner allerede å anta høstfarger, så å tro at det blir flere jordbær i år …. Til og med solsikkene er i ferd med å takke for seg!
Den tvinger seg fram
Ja, den tvinger seg fram, høsten. Det gjør dermed også en drøss med arbeidsoppgaver. For, ikke bare er tiden moden for å høste det som er sådd. Vi skal også hjelpe naturen på vei til dvale.
En ganske absurd tanke, hva? Når sola skinner fra skyfri himmel og gradestokken har vist noen-og-tjue. Men, like fullt er det nettopp det som skal skje i ukene framover nå.
Jeg skrev om det i septemberkladden også, at september ikke er tiden for lediggang. Epler og pærer skal plukkes, poteter tas opp, bærbusker klippes ned, gulrøtter høstes, og så mye mer.
Fikk du ikke med deg septemberkladden?
Du finner den HER
Så er jo det store spørsmålet, da, hvordan gripe det fatt uten å bli overveldet?
Hva skal gjøres?
Jeg har skrevet en liste. Hva må gjøres? Høsten, den tvinger seg fram helt åpenbart!
- Plukke epler og pærer.
- Ta opp poteter.
- Høste gulrøtter, rødbeter, rabarbra og purreløk.
- Klippe ned krydderurtene en siste gang.
- Renske jordbærplantene for stiklinger.
- Fjerne bringebærbuskene som bar i år.
- Høste det siste i drivhuset for så å tømme og vaske.
- Gå over redskapene mine og se til at de er klare for en ny sesong.
Og det er jo bare det som kan knyttes direkte til sjølbergingen. Siden har vi lekestua, utemøbler, …
Den tvinger seg fram
Hvor begynner man på en slik liste? Jo, med det som haster mest. Eplene og pærene vil bli dårlige lenge før gulrøttene, for eksempel.
Også lar jeg været spille inn. Er det meldt pent vær, prioriterer jeg å arbeide ute med å rydde i kjøkkenhagen framfor å stå inne på kjøkkenet og hermetisere pærer. Enkel matematikk.
Hermetisert pærer er blant de mest leste oppskriftene på Hverdagen på Fjellborg.
Du finner den HER
Men det er klart; alt må gjøres. Den tvinger seg fram, høsten, og en dag er tiden oppbrukt. Gjerne før du aner. Vi vet jo at de fine dagene nå, i begynnelsen av september, plutselig kan snus til regn og vind. Sommeren varer ikke evig selv om vi forledes til å tro det når det er 22° i skyggen og varmt med genser.
Med andre ord: Det er i grunnen bare å starte et sted – mens det ennå er tid igjen.
Fin høst
Heldigvis er det fint å holde på om dagen, og arbeidsoppgavene er lystbetonte. Som jeg har nevnt ved en tidligere anledning også, så er det noe nesten saliggjørende ved å se resultatet av de nedlagte arbeidstimene.
Selv om jeg liker det herlige kaoset som preger vekstområdene om sommeren, så liker jeg også å se det striglet og klart. Klart for en ny sesong. Den tvinger seg fram, den også, tidsnok.
Ved å legge ned en innsats nå, kan jeg bare glede meg til våren. Da kan jeg gå rett på, i stedet for å begynne en ny sesong med å rydde etter den forrige. Og i mellomtiden skal vi spise og kose oss med alt jeg høster nå.
Høst i drivhuset: Dette kan du gjør nå
Les mer HER
Den tvinger seg fram
Ja, den tvinger seg fram, høsten, enten vi liker det eller ei. Nå sniker den rundt, overalt. Jeg ser det på fargene og merker det i lufta. Mørket som kommer sigende på i god tid før leggetid.
Ja, for ikke å snakke om den første forkjølelsen for sesongen. Den kom også sigende på, i løpet av helga, og har slått ut i full blomst i dag. Dagen har for det meste bestått av og slites mellom trangen til å legge seg litt nedpå og rastløsheten når jeg først har gjort det. Feberen har imidlertid fått siste ord hver gang.
Men, men. Det hører jo liksom med det også, og det går jo over igjen. Og da, da er jeg klar til å gyve løs der ute! Da har jeg jo fått litt ekstra tid til å glede meg og til å planlegge arbeidet også!
Og for hva det er verdt: Vi er nok mange som gjerne ha skulle hatt enda litt mer sommer, men så er det så fint med årstidene våre at de ikke skifter fra den ene dagen til den andre. Det er glidene overganger, og det er den vi står i nå. Våren i revers. La oss nyte!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
