Syltetøy

Rørte jordbær

Rørte jordbær er noe av det beste jeg vet. I dag har vi fylt på lageret i fryseboksen. Ja, for rørte jordbær er ikke så vanskelig å lage som jeg én gang trodde.

Snadder for blodtrykket

Men først, se det for deg: Seks høns og to unghaner buret opp i bagasjerommet i en XC70. I baksetet i den samme bilen sitter tre unger. Den ene har et knust egg i fanget, noe lydbildet på alle måter reflekterer. I passasjersetet står to kasser med til sammen 12 kilo jordbær i. Tre esker med Big One ligger slengt på toppen sammen med ei pakke margarin.

Det er mye snadder her å ta tak i for nåde blodtrykket og et blogginnlegg. I dag velger jeg de 12 kiloene med bær. Resten kan vi ta i morgen. Muligens. Gi meg en god natts søvn først, bare.

Ikke for det; det er god terapi i å lage rørte jordbær. Det hadde jeg rent glemt! Det er en stund siden sist.

Rørte jordbær  er slettes ikke vanskelig

Rørte jordbær

Rørte jordbær er for meg et kjært barndomsminne. I mitt minne er det noe bestemor alltid hadde i kjøleskapet. Jeg har ingen erindring om at det ble laget, men det kan være fordi jeg heller var med bestefar ut på jordet og til dyra framfor å henge inne på kjøkkenet.

Til gjengjeld har jeg desto flere minner om smaken. For ikke å snakke om lukta! Lukta av nybakt bestemorbrød med rørte jordbær på. Det luktet himmelsk og smakte der etter.

Hadde antall brødskiver med rørte jordbær som jeg har spist ved kjøkkenbordet til bestemor og bestefar vært talt, hadde vel en hver lavkarbo-fan i kongeriket gått i bakken.

Klarer selv

Det overrasker deg muligens ikke at rørte jordbær fortsatt er en av mine favoritter. Det aller beste er selvsagt om jeg får det servert hos nettopp bestemor og bestefar, men jeg har blitt stor jente.

Så stor jente, faktisk, at jeg klarer å lage påleggsfavoritten selv. Det er jeg faktisk litt stolt av, enda så enkelt det er, for bare fordi at bestemor lagde det, så trodde jeg i min naivitet at det var superkompliserte saker!

Norske jordbær

På Hverdagen på Fjellborg finnes det en egen, liten syltetøyskole.

Du finner den HER

Akkurat det er en historie for seg, akkurat som innledningen til dette innlegget er. Men for å ta kortversjonen: Jeg prøvde og jeg klarte.

Rørte jordbær er enkelt!

Dertil kunne jeg også imponere ungene i dag, som svinset rundt meg på kjøkkenet i kveldinga da jeg var i ferd med å lage syltetøy av de 12 kiloene med bær vi hadde kjøpt tidligere i dag.

For, «hvordan lager vi rørte jordbær?» spurte de etter tur. De fikk svar som de spurte, hvorpå begge to repliserte: «Hæ? Er det så enkelt?» Ja, det er det. Så enkelt at selv veslebror kan klare det:

Veslebror lager rørte jordbær

I alle fall litt, da.

Veslebror hjelper til på kjøkkenet

Lurer du også på hvordan vi lager rørte jordbær?

HER får du full forklaring

Verdt det

Jeg gav 39,90 for kurven. Det hadde vært billigere å kjøpe ferdig syltetøy, men det er ikke det som er poenget. Jeg vil ha rørte jordbær slik jeg er vokst opp med.

Med tiden håper jeg at vi får nok jordbær av våre egne jordbærplanter til å kunne dekke årsbehovet for rørte jordbær. I mellomtiden er det vel investert både i tid og penger å fylle fryseren som i dag. Jeg kommer til å takke meg hver gang jeg henter et beger, og det blir ofte.

Av dagens 12 kilo fikk jeg 33 beger med ferdig, rørte bær. Da hadde jeg tilsatt 125 gram sukker per kilo. Mange vil synes det er i underkant, men jeg liker syltetøy som smaker mer bær enn sukker.

Det gjør ungene også. Særlig veslebonden slekter på meg, og elsker når det er rørte jordbær i kjøleskapet. Og, i likhet med hos bestemor og bestefar her på Fjellborg da jeg vokste opp, så er det nesten alltid en boks rørte bær i kjøleskapet her nå også. Slekt skal vel følge slekters gang …

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics