Vi besøker damene på låven

Ja, så var det disse damene våre, da. Det er lenge siden dere har fått hilse på dem nå, så i dag tenkte jeg vi skulle ta turen ut på «låven». Der lever de liksom litt i sin egen verden, i sitt eget hierarki, og for det meste så hersker det ro og orden.

Litt krangling og utpressing har det riktignok vært mellom mannfolka der ute, men det er klart det koster å holde seg i tet med så mange lekre damer å hanskes med. Det er dessuten én hane for mye der ute, men bare vi finner en ledig ettermiddag, så skal farmor og farfar få komme og være med på haneslakt. De fikk nemlig en hane av oss til jul! Dog er en levende hane ikke noe særlig å legge under juletreet, så enn så lenge holder den seg med damer og kraftfôr her på Fjellborg. Men, vi kan vel si det slik at han lever på lånt tid.

Vanligvis skryter jeg veldig av hvor enkelt det er å holde høner. Det er normalt lite jobb, og gir mye igjen av både egg, kjøtt og selskap. Ved en mild vinter som dette, vet jeg imidlertid ikke om jeg vil anbefale det like varmt, altså. Det blir en del ekstra jobb. Ellers i året, går jo hønene våre fritt ut og inn via en liten luke i veggen. Utendørs har de en fin luftegård, hvor de tilbringer mye av dagen, og når mørket siger på, tripper de rolig inn igjen. Nå, derimot, er det bare gjørma der ute i luftegården.

Det er snø og regn og sludd og tåke, og temperaturene har jo knapt vært under to minus så langt. Til slutt måtte vi bare ta avgjørelsen om å stenge av hele luftegården, for at ikke damene skulle pådra seg lungebetennelser og det som verre var. Riktignok er høner hardføre skapninger, men de så ut som rene gjørmebrytere hele gjengen, og i tillegg dro de med seg alt inn. Følgelig hadde det gjørmete både ute og inne, og da blir det mye ekstra måking. I tillegg har vi litt mer jobb med å gi dem vann, siden vannet ute er stengt av for vinteren. Men, det er likevel verdt det ekstra strevet, og hver dag kan vi hente inn ferske egg fra fornøyde damer.

Mye rart kan nok sies om høner, men dumme er de ikke. De hører når jeg kommer, og da vet de hva som skjer! Som ville damer på januarsalg, pakker de seg ved døra når jeg kommer med fôrbøtta. Mer enn èn gang har jeg vært glad for at husbonden har bygget en liten sluse! «Bap-bap-bap-bap,» kakler de mot meg, og Alfons Olsson har blitt reneste kamikaze-hanen! Han har funnet seg en strategisk plass på vaglen nærmest døra, og så snart jeg er på innsiden, stuper han ned i bøtta og gyver løs på maten som førstemann. Har jeg noen brødskalker og knuste eggeskall, blir de helt i ekstase!

Ja, de er noen herlige damer, de der ute på «låven». Om ikke lenge, skal vi begynne å samle rugeegg. Kanskje det blir noen fine påskekyllinger i år også? Men først skal vi nok ha et par runder med vaktelegg i rugemaskinen. Vaktlene bor vegg-i-vegg med hønene, og de begynner å bli godt voksne nå. En ny generasjon må rett og slett sikres før det er for sent. Bare vent noen uker, så skal dere få være med når vi begynner rugingen. I morgen må dere også titte innom Hverdagen på Fjellborg. Da skal dere få oppskrift på noe som er farlig godt og farlig enkel, og helt perfekt nå som helgen står for tur! Sees vi?