Sjølberging

Panikkhøsting

Et par dager nå har jeg arbeidet iherdig i både kjøkkenhagen og på kjøkkenet. Det er panikkhøsting på gang.

Helt plutselig

Jeg vet ikke hvordan det står til i andres drivhus og kjøkkenhager, men her på Fjellborg er det slik at alt gror så rolig og bedagelig helt til det plutselig er overgrodd.

Ok, så skjer det kanskje ikke plutselig, men det føles litt sånn når det først går opp for meg at det er klart for høsting. Når vi attpåtil reiser på ferie neste uke, ja, da blir det panikkhøsting!

Panikkhøsting av rabarbra I kjøkkenhagen

Det er bare å begynne i den ene enden og arbeide seg fram til den neste.

Panikkhøsting

Panikkhøsting er uttrykket jeg bruker når alt må høstes samtidig, slik som nå.

Noe kunne kanskje klart seg, men jeg tar ikke sjansen. Vi skal være bortreist nesten en uke, og når vi kommer hjem er det også mye annet som må tas tak i umiddelbart. Da er det siste jeg ønsker å se at maten råtner og visner foran øynene på meg fordi jeg heller må prioritere birøkt og klesvask.

Nei, da er det heller bedre med alt som er unnagjort. Arbeidsledig etter ferien blir jeg ganske sikkert ikke uansett. Selv ikke når klesvaska er tatt!

Panikkhøstingens første offer

Rabarbraen ble mitt første offer for panikkhøsting. Det heter seg til Sankthans, men her har ikke rabarbraen vært høsteklar før nå. Til gjengjeld var den ganske så perfekt i størrelsen, og det ville være synd å la den gå til spille ved å vente ytterligere et par uker.

Lurer du på hva vi har i kjøkkenhagen?

Ta en titt HER

Det ligger i panikkhøstingens natur ikke å ha tid til å bearbeide avlingene noe særlig, så den ble bare kuttet i biter og slengt i fryseren. Safte kan jeg gjøre siden.

Rabarbra og gressløk

Krydderier og blomster

Da rabarbraen var høstet kom løpstikka fram i lyset. Skjønt, den hadde vel strengt tatt funnet veien til lys på egenhånd. Den var stor! Panikkhøstingens andre offer var funnet. To uker til på løpstikken, og den hadde vel løpt av gårde.

Hele huset stinket av løpstikke da den stod til tørk i varmuftsovnen, men den ble da omsider klar. Da smuldret jeg den og hadde den på glass. Nå er det bare å glede seg til lapskaus!

Og eggerøre. Mon tro om vi har nok gressløk til et egg eller to her? Panikkhøstet, den også.

Panikkhøsting: Gressløk

Det foreløpig siste offeret for panikkhøstingen var ringblomster. De var i ferd med å blomstre av, og siden ringblomstsalve står på lage-lista mi i år, var det bare å plukke i vei.

Jeg knep av alle som fortsatt var fine, og la dem i dehydratoren. Da de i morges hadde kvittet seg med det meste av fuktighet, la jeg dem på et glass med olje. Der får de ligge noen uker før jeg fortsetter salveproduksjonen.

Ringblomster klare for ringblomstsalve

Mer panikkhøsting

Innen avreise mandag er det helt sikkert rom for mer panikkhøsting også. Vi har blant annet et plommetre som sliter med vekta og som ikke kan bære den stort lenger.

Ikke minst begynner tomatene i drivhuset å bli modne, og de kan ikke henge i all tid før jeg høster dem. Det eneste som er litt dumt med tomatene, er at de ikke bare kan slenges i fryseren sammen med rabarbra, rips og bringebær og vente på bedre tider.

Nå ja. Kommer tid, kommer råd. Det viktigste er i alle fall at jeg får berget mest mulig. Og selv om panikkhøstingen foregår med en mild form for nettopp panikk, så er det gøy! Gøy å se at alt jeg har jobbet for blir noe av, og i slike mengder at det blir noe igjen av arbeidet også. Det kunne vært verre. Langt verre!

Panikkhøsting: ringblomst

I morgen skal jeg gå løs på agurkene, om husbonden har tid til å stå meg litt bi. Blir resultatet brukbart, så skal jeg dele det med dere.

Vil du være sikker på ikke å gå glipp av innlegg fra Hverdagen på Fjellborg, kan du abonnere på bloggen ved å legge igjen e-postadressen din under. Følg oss også gjerne på Facebook; der deles alle innlegg når de publiseres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics