Hold ut!

Hold ut! Jeg føler at det har vært ukas evige mantra. Enten det gjelder brukne plommetrær, regnskurer eller tiden igjen fram til ferien.

Hygge mellom slaga

Å skulle reise på ferie med en familie på fem, som attpåtil har noe som likner et lite småbruk i full drift, krever sitt. Fortrinnsvis planlegging, og god sådan. Det har denne uka i aller høyeste grad båret preg av, men det har også vært litt hygge mellom slagene.

Mandag, for eksempel, besøkte vi Norsk Motorhistorisk Museum på Stange. Det ligger et par drøye timers kjøretur herfra, og er helt innafor som en dagstur.

Skjønt, «hold ut» ble vel kanskje et mantra for denne turen også, for vi har en fireåring. Da vi vel var framme mente han imidlertid at de to timene absolutt hadde vært verdt det.

Dette museumet er jo et paradis for gutter som våre, og jeg er slettes ikke vond å be med, jeg heller. Hva er det ikke å like med traktorer, da?

Hold ut

Tirsdag var panikkhøstingens dag. Aller mest hadde jeg lyst til å brøle til krydderurtene og rabarbraen «hold ut halvannen uke til», men det var meg selv jeg måtte oppmuntre: «Hold ut! Snart ferie!»

Ikke hørt om panikkhøsting før?

Lær mer HER

Det er ikke så ille, altså. Jeg liker høstingen. Jeg liker meg til og med hjemme, men det er likevel rart med det når hele du vet at det nærmer seg ferie. Da er jeg overmoden for ei uke med ferske rundstykker til frokost, kaffe og håndarbeid, mer kaffe og bok. Rent ut sagt kos!

Mens jeg panikkhøstet og begynte å planlegge for pakking, hadde ungene allerede en liten miniferie i hagen. Veslebonden og veslekæll hadde venner på overnattingsbesøk og da kom teltet opp.

Ikke bare slo de opp teltet på den flateste plassen, men også sørget de for den fineste utsikten å våkne til: Glomma.

Plommetreet vårt

Også plommetreet vårt har vært offer for panikkhøstingen denne uka. Som en direkte konsekvens av det endte også vi voksne opp med overnattingsbesøk i løpet av uka. Det var helt spontant, og det gjorde det ekstra hyggelig.

Gikk du glipp av historien bak plommetreet vårt og spennbanda?

Ta en titt HER

Hyggelig var det også å ta en tur på museet. Det var slettes ikke planlagt, men det var nettopp alle disse spontane hendelsene som gjorde «hold ut»-uka så fin til tross for alt som faktisk måtte gjøres.

Små lommer av tid, rett og slett. Og en kaffitår i museumskafeen mens regnet høljet ned var akkurat det jeg trengte fredag formiddag.

Jeg følte meg imidlertid en anelse iakttatt der jeg satt:

Også har jeg falt litt i tanker om å anskaffe meg en sånn en:

Hva tror dere?

Bytte på bygda

Det viste seg denne uka at det ikke bare var plommetreet vårt som hadde utfordringer med å holde ut under vekten av sine egne frukter. Også ferskentreet på nabogården hadde litt trøbbel.

Det kom vi gjensidig godt ut av, for vi fikk halvannen kilo ureist fersken helt plutselig levert på døra. I bytte fikk naboen en pose plommer, to slangeagurker og en god neve bivoks for å reparere treet. Bygda, altså!

Ferskenene har jeg laget en nydelig marmelade av. Oppskrift kommer om kort tid!

Og apropos oppskrifter, så har jeg en på lur i Prosjekt Henriette. Den er prøvesmakt og godkjent for bruk. I dag har vi nemlig hatt hyggelig kaffebesøk fra både her og der.

Hold ut – snart ferie

Pakkingen er jeg godt i rute med. Nå mangler det nesten bare å fylle den blårutete matboksen med nistemat og å koke kaffe til turen.

Fortsatt er det mer som skulle ha og kunne ha vært høstet, men nå får det pent stå der til vi kommer hjem. Jeg tror det skal gå helt fint.

Jeg har imidlertid plukket med meg det jeg kan av erteblomster. De panikknytes mer enn de panikkhøstes, kanskje. Den duften! Den vil jeg ikke gå glipp av! Jeg holder det ikke for helt usannsynlig at en bukett med vann og pose på bena får bli med på ferie i morgen.

Og i morgen er en ny dag, ny uke. Vi er veldig klare for årets ferietur. Den er helt bevisst spart til slutten av skoleferien for å kunne bevare feriefølelsen lengst mulig. Og denne uka? Den har absolutt hatt mer enn et anstrøk av «hold ut», men den har hatt mange fine lommer med gode opplevelser underveis.

Jeg er dessuten fornøyd med å ha planlagt den på en slik måte at vi kunne hvile i dag. Da starter vi ikke ferieturen slitne og med kort lunte. Litt småtterier har det selvsagt vært, men alt ordner seg. Nå skal det siste som er igjen av uka brukes til å lese. Jeg holder for tiden på med en artig sak fra 1959, Amandus og de tre døde, av John Pio. Anbefales!

Ja, og det var den uka, det. Håper din har vært fin

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg