Safting og sylting: Åtte tips og råd for valg av emballasje

Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord om emballasje i dag, nå i forbindelse med safte- og syltesesongen. For noen vil det kanskje være gammelt nytt; andre igjen vil ha mer nytte av det. Uansett er det ikke noe endelig fasitsvar, og hver må finne det han eller hun syns passer best for seg og sine behov. Jeg har imidlertid gjort meg noen erfaringer rundt hva som fungerer her på Fjellborg i løpet av de årene jeg har stått ved saftkokeren og syltetøykjelen, og videre tenker jeg å dele noe av det jeg selv har lært opp gjennom årene, i en til tider bratt læringskurve. Jeg har – ikke helt kortfattet – samlet dem i åtte punkter:

1. Metode: Fryse eller koke?

Jeg har den siste tiden lest opptil flere historier om ivrige saft- og syltetøykokere som har måttet vaske fryseren. Vil du slippe slikt søl og ekstraarbeide, gjør vi det enkelt:

Skal det fryses: Ha det i frysebeger eller annen egnet plastemballasje. Av plasshensyn anbefaler jeg forøvrig firkantede frysebeger, da de er lette å stable, og gir bedre utnyttelse av plassen i fryseboksen. Skal flytende væske fryses, ikke fyll plastflasken helt full. Væske utvider seg nemlig når den fryser.

Kan (eller skal) innholdet kokes: Ha det i steriliserte glass eller flasker, og hermetisér. Det er langt enklere enn det kan høres ut, og gir god holdbarhet dersom det oppbevares mørkt og ikke over normal romtemperatur. (Fremgangsmåten kommer vi tilbake til i løpet av uka.)

2. Size does matter

Jo lenger væsken oppbevares i en allerede åpnet flaske, jo raskere vil kvaliteten forringes, og særlig gjelder dette saft. Tilpass derfor flaskestørrelsen etter hvor ofte du bruker det som er på den. Familiens favorittsaft kan du med fordel ha på større flasker, mens hostesaften og sirup kan du kanskje ha på mindre. Flasker fås i mange størrelser, så tenk etter hva du skal lage, og velg størrelse der etter. Her har vi saft på flasker à 700 ml, og det meste annet på flasker à 350 ml. Det er størrelser som vi har funnet ut at passer for oss, men du får både større og mindre flasker om du ønsker det.

3. Tenk gjennom forbruket ditt

Det samme gjelder også for glass. Hva skal du lage? Favorittsyltetøyet kan med fordel has på store glass, mens rognebærgeleen som brukes hver femte søndag kan du ha på litt mindre glass. Kanskje har du lyst til å gi en liten smaksprøve i julegave til tante Gunhild? Tenk gjennom forbruket ditt, og velg størrelser som passer til det. I likhet som for flytende væske – og all mat forøvrig – forringes kvaliteten jo lenger det står i åpnet emballasje, så kanskje kan det være lurt å velge litt mindre glass, og heller ha noen flere, for å redusere matsvinnet.

3. En flaske er ikke bare en flaske…

Det finnes mange forskjellige flasker og dertilhørende korker. Patentflasker er kanskje det enkleste (og mest dekorative), men husk at korken kan smelte under sterilisering, dersom den er laget av plast. Første gang vi lagde saft, brukte vi flasker med kapselløsning, og det var en heller dårlig løsning. Flaskene ble tette og bevarte innholdet, men det var forferdelig mye knoting for å få det til. Det finnes også noen spesielle gummihetter som kan brukes, men vi har med årene valgt å gå for flasker med skrukork. De koster nok noen kroner mer, litt avhengig av hvor man handler og i hvilke kvantum, men det ekstraarbeidet det sparer oss å ha valgt en slik løsning, er absolutt verdt det. Saften helles på flasken, korken skrus på, og ferdige er vi.

4. … og et glass er ikke bare et glass

Med unntak av glass med patentlokk, er det jo fortrinnsvis glass med skrulokk som gjelder når det kommer til syltetøy og liknende. Vær imidlertid obs på at du velger et glass der skrulokket har nok gjenger! Hos en småbarnsfamilie som vår, har det med årene samlet seg opp en god del barnematglass. Disse har jeg vasket og sterilisert, brukt på nytt – og irritert meg grenseløst over! Alle som har forsøkt å få lokket på barnematglassene til å sitte skikkelig på igjen etter bruk, kan ganske sikkert forstå hva jeg mener. Nå har jeg omsider kapitulert, og innsett at innhold som krever hermetisering for god holdbarhet, må ha en bedre egnet emballasje, og da fortrinnsvis med nok gjenger i lokket, så jeg får det til å sitte uten at det plopper av på grunn av trykket fra varmen i innholdet.

5. Gjenbruk

Med et par unntak, som eksempelet nevnt over, er gjenbruk av syltetøyglass en god idé både for miljø og lommebok. Ha imidlertid i bakhodet at det som tidligere har vært på glasset, kan smaksette nytt innhold. Bringebærsyltetøy med hint av korma smaker omtrent like godt som aprikosmarmelade med en anelse pastasaus. Og ja, her snakker jeg av erfaring.

En god tommelfingerregel, er å lukte på glasset du har tenkt til å gjenbruke. Lukter det sterkt av tidligere innhold, så la det være. Finn de glassene som er tilnærmet luktfrie, og bruk de andre glassene til noe annet. Husk uansett å vaske dem godt før gjenbruk. Har du ikke nok glass selv? Spør familie og venner om de kan hjelpe deg å samle. I bytte kan de kanskje få et glass tilbake med deilig, hjemmelaget syltetøy? Jeg vil tro de fleste er villige til å ta en runde i bod og kjeller for en slik betaling.

6. Ny emballasje

Her på Fjellborg safter og sylter vi såpass mye, at vi har valgt å kjøpe nye glass og flasker. Det ble til slutt for mye arbeid å skulle samle nok brukte glass og flasker til å dekke behovet, og vi var alltid i underskudd på ett eller annet. Hva gjelder flasker, har man jo nesten ikke noe valg, all den tid det er PET-flasker som er det vanlige i dagligvarehandelen.

Selvfølgelig er det jo best med tanke på miljøet å gjenbruke, men det er også noen fordeler med å kjøpe ny emballasje. For det første, får vi akkurat de størrelsene vi trenger til det vi lager, og vi kan få de samme størrelsene til alt av samme slag, noe som er gull verdt når lagerplassen er liten. For det andre, slipper vi lett unna med rengjøringen. Ikke minst gjelder dette når det kommer til etiketter; bringebærsyltetøy slipper å være merket med en gjenstridig eplesyltetøyetikett fra en kommersiell produsent.

Ny emballasje koster litt mer, og prisene varierer litt fra butikk til butikk, men hos flere leverandører er det kvantumsrabatter å hente ved kjøp av større partier. I tillegg kan jo også disse glassene og flaskene gjenbrukes, så i løpet av noen sesonger har man avskrevet dem. Vi har for det meste handlet ny emballasje på nett; søk på «glass og flasker», så får du treff på flere fine nettbutikker. Nå sist handlet vi hos Emballasjesenteret Nordic Pack i Moss, noe som var en udelt positiv opplevelse. Søk litt rundt, sammenlikne priser, og se hva du finner som dekker ditt behov.

7. Etiketter

En viktig del av sunn og god matvarelagring, er merking. Merk alt du safter og sylter og ellers konserverer. Skriv hva du har laget, når du har laget det, og gjerne også hvor mye. Det siste er kanskje ikke så viktig, men kan på enkelte produkter være til god hjelp for å redusere matsvinnet. Med tiden vil du også se og lære hva som er passende porsjoner for ditt forbruk.

Jeg har brukt litt forskjellig for å merke maten her. Det enkleste og billigste alternativet, og det absolutt mest brukte når det kommer til frysetøy i sær, er noe så simpelt som en maskeringstape. I kjøkkenskuffen ligger det en rull, og når jeg har laget en ny porsjon av noe som skal i fryseboksen, river jeg av en bit og skriver det som trengs. Tapen sitter som regel på i vask, og kan brukes igjen og igjen, så lenge jeg ikke bruker vannfast penn.

For øvrig bruker jeg i størst mulig grad «tavlelapper». De er enkle å ta av og på, men sitter godt nok til å tåle oppvaskmaskinen, og også disse kan brukes flere ganger. Jeg skriver på med en hvit fargeblyant eller kritt, og de er både praktiske og pene å se på. Billige er de også, og på e-bay har jeg fått 36 stk for under syv kroner. Søk på «chalkboard label», så skal du se du finner flere fine alternativer.

8. Funksjonelt

Til syvende og sist er det ikke hvordan det ser ut, hva naboen bruker, eller hvordan bestemor gjorde det, som er det avgjørende når du skal velge emballasje til alt du safter, sylter og konserverer. Det som er viktig, er at du finner emballasje som dekker ditt behov for god matvarelagring, og det du syns fungerer med den måten du tilbereder saft, syltetøy, gelé eller hva det enn måtte være som krever glass og flasker. Prøv deg frem, gjør deg noen små notater om hva som fungerer og ikke. Sist, men ikke minst: Aldri undervurdér mengden av det du lager! Flasker og glass får du alltid bruk for, så skaff heller litt mer enn du tror du trenger. Mest sannsynlig bruker du alt sammen, og hvis ikke, så finner du ganske sikkert noe annet å putte på glass.

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~  ~

I morgen tenkte jeg å skrive noen ord om sterilisering og utstyr, før jeg tar dere med på saftkoking på torsdag. Høres det ut som en plan? I skrivende stund står det plommer og putrer i saftkokeren. Gårsdagens plommepressing i fruktpressa ble ingen videre suksess da det gav altfor mye fruktkjøtt i safta. Ja, man lærer så lenge man lever og prøver. Men, da vet vi det til neste år, og i stedet for å se det som bortkastet tid, ser vi det heller som en ekstra erfaring som gjør arbeidet enda litt lettere neste gang. Vel, det får være nok for i dag.

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?