• Bloggandakt,  Livstanker

    Følg din egen kurve

    Det har blitt sommerens refreng, stående vits og store irritasjonsmoment – ja, rene kinderegget, men uten det helt store overraskelsemomentet ved hvert nye utbrudd. «Urettferdig!» Fire og et halvt år gamle veslekæll bruker ordet for hva det potensielt kan være verdt i en hver sammenheng hvor det kanskje tenkes kan være at noen muligens skulle slumpe til å få litt mer – eller mindre – enn ham selv. Jeg forstår ham godt, for rettferdighet er noe vi alle ønsker, og kanskje særlig for egen del, men like fullt, så handler livet om mer enn bare rettferdighet. «Noen ganger må det synes urettferdig for at det faktisk kan være rettferdig,» husker jeg lærerne…

  • Bloggandakt,  Livstanker

    Øyer av fred

    I dag har jeg lyst til å dele med dere deler av et innlegg jeg skrev for noen år tilbake på den gamle Bustebloggen min. Til tross for at jeg ikke lenger blogger under pseudonymet Bustenellik, har jeg likevel bevart bloggen. Den forteller jo om mange hendelser fra livet vårt, og den har absolutt noen godbiter liggende gjemt i utallige innlegg. Derfor hender det innimellom at jeg besøker meg selv, og smiler meg gjennom gamle minner. Forleden kveld fant jeg altså tilbake til noen ord, som jeg fant ut at jeg bare måtte dele med dere her også. Vi var midt i restaureringen av det gamle huset vårt, og det…

  • Bloggandakt,  Livstanker

    Hva kan lille jeg gjøre?

    Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive litt om høner og rips og fremdriftsplaner i dag, men i stedet tror jeg det er på sin plass å løfte blikket noen centimeter, og strekke det litt utenfor Fjellborgs grenser i dag. Mot en verden som er blitt riv, ruskende gal! Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg. La alle barn i verden få det like godt som jeg. Like før jeg la meg i går kveld, nådde nyheten meg om nok et terrorangrep. Denne gang på en flyplass i Istanbul, Tyrkia. I et ferieland. Uten sammenlikning for øvrig, har terror blitt det nye Midtøsten; nærmest daglig rapporteres det…

  • Bloggandakt

    Med et barns øyne

    «Jeg kan ikke huske at foreldrene mine betalte regninger,» betrodde en eldre mann meg. Vi satt og samtalte om livet før og nå. «Da jeg betalte mine så sent som i går, talte girobunken elleve stykker! Jeg kan knapt huske at mor og far hadde så mye som én.» Til tross for å ligge flere tiår bak ham på livets landevei, måtte jeg si meg enig i det manglende minnet, om man kunne kalle det det. «La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til! Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar i mot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke…

  • Bloggandakt,  Blomstrende glede,  Sommer på Fjellborg

    Velduftende fortryllelse

    Da jeg stod opp i dag tidlig, var det en aldeles fortryllende duft som møtte meg på kjøkkenet. Allerede da jeg gikk til sengs noen timer før, kunne jeg ane konturene av den, men det var først etter natten, at duften virkelig hadde satt seg i rommet. Jeg var på jakt i går ettermiddag. Før jeg ble fullstendig fortapt i bokens verden, fant jeg det best å trekke litt frisk luft, og jeg bestemte meg for en tur til et av de mange smultronställene jeg har. For noen uker siden, sanket jeg granskudd på samme sted, men nå var det noe som var langt vanskeligere å få øye på enn…

  • Bloggandakt

    En ekstravenn og heldig ånd

    Det er jo som kjent første pinsedag i dag. Flaggdag og høytid. Men, hvorfor feirer vi egentlig pinse? Jeg har de siste dagene gått og grublet litt på hvordan jeg skal få forklart veslekæll akkurat dét. Det er ikke alltid like enkelt å sortere helligdagene, men vi er opptatt av at ungene våre skal vite hvorfor vi feirer de ulike høytidene, og hva de innebærer. Men, hvordan forklare en fireåring, med et konkret sinn, om Den Hellige Ånd? Vinden ser vi ikke, men vi merker den, snart som stille susing, snart som storm igjen. Jula er grei skuring. Jesus har bursdag, og bursdag er gøy! Da får man gaver, og…

  • Bloggandakt,  Livstanker

    Når det er oversvømt

    Det har regnet godt her i dag, og da jeg var i skauen tidlig i kveldinga, kom jeg til å tenke på en skautur fra i høst. Selv om det riktignok var oppholdsvær den dagen, så var det like mye vann i bekkene som nå, og akkurat som i dag, måtte jeg legge om ruta litt. Jeg kom meg rett og slett ikke fram på stien, for alt vannet som rant over bekkens bredder. Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare. I det jeg klatret oppover de bratteste åssidene i skauen, husket jeg hvor gøy jeg syns at nettopp dét var i høst. Det var som å gå på…

  • Bloggandakt,  Livstanker

    Troen på en morgendag

    Vet du hvordan det føles? Når dagen er litt tung? Når du kan bore nesa ned i pelsen til en god venn, og legge armene rundt ham? Din beste venn, og partner in crime. Snuse inn duften av varme, trygghet og trofasthet? Liksom trøste ham med at alt kommer til å ordne seg, selv om det kanskje egentlig er du selv som trenger nettopp de ordene. Vennen din lytter. Forstår. Dømmer ikke. Vet du hvordan det føles? Hvis du vet det, så tror jeg nok du forstår hvorfor jeg ikke klarte å glemme den mannen jeg gikk forbi på Karl Johan da jeg var i Oslo litt tidligere i uka. Litt…

  • Bloggandakt,  Hverdagsbetraktninger,  Livstanker

    Når det stormer

    Veslebonden er en musikalsk fyr. Han er glad i sang og musikk, og koser seg som mest når mamma setter seg ved pianoet, mens han ligger på gulvet og leker. Vi synger mye og ofte sammen, og den siste tiden har han lagt sin elsk på Når det stormer. Når det stormer, når det stormer, Når det stormer rundt omkring. Du husker kanskje sangen fra søndagsskolen? «Hei!» stemmer han ivrig i, og klapper og ler. Vi synger den flere ganger om dagen. Jeg har aldri tenkt noe videre over teksten; det er bare en sang jeg alltid har kunnet, og som er morsom med sine bevegelser, og jo høyere sang…