Tent for glede

I dag er det første søndag i advent, og det første lyset som står der og skinner for seg selv, er jo tent for glede. Jeg har derfor en tanke om at det lyset skal få skinne litt ekstra for de juleforberedelsene jeg gjør gjennom uka som nå ligger foran.

Hva kan jeg gjøre?

Ja, endelig har første søndag i advent kommet. Da vi spiste middag i dag, tente vi det første lyset i adventsstaken vår. Vi er gammeldagse, og har den samme år etter år. Den hører med, akkurat som nissegrøt til middag og julegrantenning på skolen i bygda gjør det denne dagen.

Mens lyset tentes, kom jeg til å tenke på noe. Ja, for du skjønner at for noen år siden hadde jeg på denne tiden en samtale. Samtalen fikk meg til å undres over hva jeg kunne gjøre for å lette vedkommendes arbeid i førjulstiden.

Etter litt grubling kom jeg fram til at jeg ville fikse krumkakene. Jeg syns bare de er festlige å lage, så en dobbel porsjon gjorde meg uansett ingenting. Og forhåpentligvis hjalp det en som hadde litt færre krefter å gå på enn meg selv, og gledet denne.

Gode gjerninger

Samtidig som jeg skriver dette, tenker jeg også på en julesang jeg er ganske glad i. Wenche Myhre synger i sangen at «jeg har tro på gode gjerninger som ingen andre vet». Det har jeg også!

De gledene som kanskje lyser sterkest i hverdagen, er de jeg er gitt uten at de har vært så glitrende. Der hvor medmenneskeligheten kommer andre til gode, uten at det gjøres et stort poeng ut av det.

Og jeg lurer: Er vi flinke nok til å glede andre uten å ta noe igjen?

Med «å ta noe igjen» mener jeg uten av vi deler på Facebook at vi har gitt et bidrag til en velvalgt organisasjon, forteller i kaffeselskap at vi handlet for den gamle naboen forleden dag … Selvsagt gjør vi gode gjerninger for å glede, men er det ikke litt fort gjort å bli så fornøyd med seg selv, at man liksom må fortelle noen om hvor flink man har vært også?

Glede i glasshus

Jeg hører det selv også, altså, hvordan glasset singler rundt meg: «Jeg har bakt krumkaker, bla, bla, bla!» «Og vi skryter på oss alt det fine vi gjør!»

Men, akkurat det med krumkakene var for å gi et eksempel forhåpentligvis til inspirasjon. En enkel gest, som ikke koster meg stort mer enn fire egg og en halvtime ekstra, men som jeg tror løftet en liten bør av en annens skuldre den gangen.

Et lys for glede

I dag tente vi det første lyset for glede, og jeg er så innmari dårlig på å la de lysene brenne for noe annet enn den tradisjonen det er å tenne de lysene, fire søndager før jul.

I år skal jeg jammen prøve å ta meg tid til å huske hva de tennes for, og ha det med meg i det jeg gjør den påfølgende uken. Kanskje kan det legge enda litt mer mening til ventetiden, enn bare å fylle dagene med tradisjoner og tryllestøv?

Pinlig nok kan jeg ikke komme på hva det neste lyset tennes for engang, og det er kanskje grunn nok til å tenke seg litt ekstra om, for alt man syns man må nå før jul? Og – jeg kan absolutt gjøre flere gode gjerninger som ingen andre vet, selv om jeg har røpet det der med krumkakene til dere.

La lyset for glede skinne

Kan ikke du bli med meg? I å la lyset som er tent for glede få skinne gjennom uka.

Du bør jo ikke fortelle hva du gjør for hvem, men kanskje har du noen fine forslag til enkle, gode gjerninger som du vil dele i kommentarfeltet under? Så kan vi inspirere hverandre. Det er noe med ringer i vannet … Og, for alt du vet, så kan jo nettopp det forslaget du legger igjen, eller den gode gjerningen du i det stille gjør, være det som redder en dårlig uke for en annen.

Jeg leste i en Evi Bøgenæs-bok for en tid tilbake at du skal ha råd til å dele dine gleder. Det tror jeg er et sant ord verdt å ta med seg. Særlig nå i adventstiden.

Gi det videre, godtfolk, og ha en gledesfylt uke!