Et lys for julens budskap

Det er julaften, og vi har i adventstiden tent fire lys. Et lys for glede og et for håp, et for lengsel og et for fred. Men hva med Maria og Josef, eselet, Jesus og oss?

Hvorfor tenner vi lysene?

«Mamma? Hvorfor tenner vi lysene for glede, håp, lengsel og fred?» Jeg ble stående å se på min eldste sønn, spent på fortsettelsen.
«Hvorfor kan vi ikke heller tenne det første for Maria og Josef, det andre for eselet, det tredje for Jesus og det siste for oss?»
«Ehm, nei … altså …»

Fred

Innimellom tar han meg fullstendig på senga, veslekæll. Det gjorde han også en søndag for noen år siden, da vi hadde tent det tredje lyset i adventsstaken vår. «Hvorfor kan vi ikke …» Og jo, vi kan vel egentlig det?

Inger Hagerup satt vel helt sikkert ikke på fasiten, skjønt jeg lurer på om ikke hun og den da sju år gamle veslekællen var langt mer enige enn mamma’n først forstod. Det er mange måter å se noe på, ikke sant?

Gjennom adventstiden har jeg jo delt mine egne tanker rundt disse lysene, men så har jeg måttet grave enda litt dypere. Ja, for jeg tror veslekæll er inne på noe, jeg, når han ville tenne lysene for Maria og Josef, eselet, Jesus og oss. For er ikke dette glede, håp, lengsel og fred, da?

Et lys for Maria og Josef

Freddy Kalas’ Hey Ho har fått snurre på repeat noen runder nå i desember. Ungene er nok mest opptatt av at «det tramper oppå taket», og heldigvis har jeg sluppet å forklare den strofen jeg har festet meg mest ved ytterligere for dem, men det er noe med den tilsynelatende flåsete «Maria, det du gjorde gjør meg godt. Takk Gud for at du ikke tok abort!» som treffer meg, altså.

Nå lå det vel antakelig aldri i planene noe annet enn et vellykket svangerskap for Maria, men lett kan det umulig ha vært! Og nei: Jeg tenker ikke på kvalme, bekkenløsning og kynnere. Hun er antatt å ha vært fjorten år, og selv om ingen svangerskap er like, så var hennes ubestridelig unikt. Et Guds barn? Det må ha vært ensomt! Selv med en enormt tolerant Josef ved sin side.

Et lys er tent for glede

Det Maria gjorde, å bære fram dette barnet; om enn med redsel, om enn i ensomhet, om enn i usikkerhet; det ble til en glede for hele folket. Et lys. Tent for glede.

Jesus var til glede for hele folket. Hva med deg? Kan du være til glede?

Ta en titt HER

Ikke glem eselet!

Så var det eselet, da. Det finnes vel ingen bevis for at Maria ble båret av et esel den lange veien til Betlehem, men det har liksom blitt en del av bildet. Jesus hadde det jo uansett selv som sin foretrukne hjelper, da han i voksen alder red inn til Jerusalem.

I Guds bilde er det plass til alle, og også våre minste. Ja, for hvem var de første vitnene til Jesu fødsel? Jo, gjeterne. Den tids annensortering av mennesker. Like etter kom tre vise menn; i stallen var det rom for alle som ville se og tro.

Og håpet? Hva med håpet?

Tredje advents innlegg kan du lese HER
To lys tent for håp

Også eselet, som veslekæll syntes at fortjente mer oppmerksomhet for å ha hjulpet Maria slik at hun slapp å gå den lange veien selv. Det er plass. Ikke bare for majestetiske hester, men også de små eslene. To lys, og et lys tent av dem er tent for håp.

Et lys for Jesus

Jesus-lyset. Det tredje. Det burde jo egentlig være selvskrevet, all den tid det er hans komme vi venter på i adventstiden.

For meg er lengsel en tanke om det gode, men like fullt kan det være et uttrykk om et vanskelig nå.

Les mer HER

Jeg sitter ofte ved pianoet når jeg trenger hvile, og fremst blant notene mine ligger ei bok full av gamle bedehusssanger; salmeskatter. De fleste er skrevet i en tid uten våre materielle goder. I en tid hvor bønnen om det daglige brød ikke bare var tomme ord. Jo mer jeg lærer sangene å kjenne, jo tydeligere blir deres fellesnevner: Lengselen! Etter Jesu gjenkomst og evig hvile.

Tre lys er tent for lengsel, håp og glede

De harde årene er forbi, men har vi ikke alle fortsatt en lengsel. Etter noe! Noe som penger ikke kan kjøpe og mobilen ikke gi. Enten vi er troende eller ei. Tre lys er tent og et lys av dem er tent for lengsel.

Et lys for oss

For en liten uke siden tente vi det fjerde lyset. En slags oppsummering av de første tre, for om ikke glede, håp og lengsel er fred, hva er da fred? Vel har vi håpet om en verden uten krig, men da det fjerde lyset ble tent, kunne jeg ikke unngå å høre den sangen vi alltid avsluttet søndagsskoletimen med i barndommen, i mitt indre:

Vi tar hverandres hender og setter oss i ring
Vi er en masse søsken, oss skiller ingenting
For Gud er far til alle, og jorden er vårt sted
Og alle verdens mennesker, de er vi venner med

Ja, så tenner vi fire lys. Et lys av de fire er tent for fred. For oss.

Fred over jorden. Det må da være et slags hån? Eller?

Les den innlegget fra fjerde advent HER
Lys for fred

Så får vi begynne med oss selv, for det er der vi er nærmest. Et nytt år står for døren, og kanskje kan vi la det fjerde lyset få brenne med. La være å se det som kan oversees, og se det som trenger å bli sett. Jeg tror det vil gi glede og håp, stille lengselen, og hjelpe oss. Kan hende ikke verdensfred, men fred i oss selv.

Gledelig jul

Og med de fire lysene – et lys for Maria og Josef, et lys for eselet, et lys for Jesus og et lys for oss – så ønsker vi deg en gledelig jul.

For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin sønn den enbårne for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Hadeland julekrybbe

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: