Birøkt

Tid for et bigårdsbesøk

Det er på høy tid med et bigårdsbesøk. Vi skal oksalsyrebehandle biene, men hva er egentlig det og hvorfor gjør vi det?

Det været, det været

I dag var egentlig planen å ta deg med en liten tur i bigården min. Det er nemlig på høy tid med et bigårdsbesøk igjen. Men, så var det dette været, da. Det været, det været. Øs-pøs hele uka lang. Ja, eller kanskje ikke hele, men i alle fall de dagene jeg hadde til rådighet for nettopp dette bigårdsbesøket.

Ja, for selv om biesesongen egentlig er over, så gjenstår det likevel en aldri så liten arbeidsøkt i bigården. Nå, når høsten er i ferd med å bli vinter, er det nemlig slik at vi som er birøktere i visse deler av landet må oksalsyrebehandle biene våre.

Diagnosebrett og kubeskrape. Birøkter og mamma. Veslebror hjelper mamma i bigården

Men, å gå i bigården når det høljer ned er like fånyttes i november som det er det i juli. Kan det vente, så lar vi det vente. Nå er det imidlertid meldt pent vær noen dager, så jeg skal absolutt se å få det gjort. I mellomtiden kan jeg jo fortelle deg litt om hva denne behandlingen egentlig er for noe!

Hva har været med biene å gjøre?
Les mer HER

Oksalsyrebehandling mot varroamidd

Har du lest birøkterinnleggene mine her på bloggen, har du ganske sikkert også sett ordet varroa noen ganger.

Varroa er en liten dritt av en midd. (Er det lov til å si det? Jeg er bloggredaktør og gjør som jeg vil, men likevel?) Den snylter på biene og drasser med seg sykdom og elendighet på sine bigårdsbesøk. Den har sin utbredelse innen visse geografiske områder, men utvider stadig horisonten, som det heter, og er et sterkt økende problem i norsk birøkt. (Greit, varroamidd er noe dritt.)

Vårt beste middel i kampen mot denne midden, er oksalsyre. I riktige mengder er ikke oksalsyre farlig for biene, men er så absolutt drepende for varroamidd. Men, siden varroamidd yngler sammen med biene, og oksalsyren ikke trenger gjennom forseglet yngel (altså yngel som ligger bak en hinne av bivoks), må oksalsyrebehandlingen foregå når det er yngelfritt i bikuben.

Tid for et bigårdsbesøk

Nå er det yngelfritt. Temperaturene synker. Biene sitter i vinterklasen sin og bruker ikke energien sin på annet enn å holde varmen og bifolket i live. Følgelig er det nå så absolutt på tide med et bigårdsbesøk nettopp med oksalsyrebehandlingen for øyet.

Bigården, bikube Hvordan drifter jeg birøkten min?

Vi har ikke en så altfor stor tidslomme å gjøre det på her på Østlandet. Vintrene er milde og yngeloppholdet er kort. Det gjelder å handle, først som sist. November er et godt tidspunkt, for nå er liksom ikke biene i tvil om årstiden, og gjør det bier skal gjøre om vinteren. Venter vi til utpå senvinteren kan det være for sent om solas stråler treffer bikuben litt for lenge i løpet av en dag.

Selve oksalsyrebehandlingen kan gjøres på forskjellige måter. Enten ved fordampning eller ved å dryppe en løsning over bifolket. Denne løsningen er det viktig at har riktig styrke, slik at vi ikke gjør mer skade enn godt. Det er jo for bienes beste vi gjør dette.

Ikke alltid bigårdsbesøk, men alltid jobb

Jeg har jo sagt at nå har birøkteren ferie, men faktum er vel at en birøkter strengt talt alltid er på jobb. Enten fordi det er biesesong, og masse å gjøre med hyppige bigårdsbesøk. Eller også er detsykdomsforebygging, som med oksalsyrebehandlingen. Snart kommer vinterstormene hyppig ridende over landet, og da bør vi også holde et øye med bigården; står alle kubene trygt?

Honning skal selges, utstyr skal vedlikeholdes og neste sesongs byggevoks skal klargjøres. Den birøkteren som ikke vil, trenger aldri å gå arbeidsledig.

I dag hadde vi en riktig godværsdag her på Fjellborg, men jeg brukte den som jeg alltid bruker fredager: Til helgevask. Det var kald beregning, altså, for det er meldt godvær en liten stund nå. Planen er å komme seg bort i bigården i løpet av de aller nærmeste dagene. Det beste er bare å få det gjort. Så kan jeg senke skuldrene resten av vinteren, både for biene og arbeidet.

Vi teller varroamidd. Diagnosebrett

Når jeg omsider kommer meg dit, så skal du få være med. I mellomtiden har du kanskje lyst til å lese litt mer om varroamidd? Ja, jeg vet det er sært, men du ville blitt forbauset over hvor mange som i min lille, uhøytidelige spørreundersøkelse faktisk har blitt litt gira på midd, altså. Kanskje du blir det også? Du kan lese mer om varroamidd ved å trykke på følgende lenker:

Varroamidd i bikuben
Vi teller varroamidd
Droneskjæring i bikuben

Da har du litt lesestoff til neste gang!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics