Birøkt

Full fres i bikubene, men hvor er honningen?

Jeg har vært i bigården, og der er det full fres i bikubene nå på tampen av sommeren. Men, hvor i alle dager blir det av honningen?

Sensommer i bigården

Nå er det lenge siden sist jeg tok dere med i bigården her på bloggen. Sommerferien har preget mye av bloggen de siste ukene, men nå er jo den over. Dermed er fredagene igjen forbeholdt birøkten her på Fjellborg.

Nå kan jeg jo starte med å si at dere har ikke gått glipp av stort gjennom sommeren av den grunn. Livet har gått sin vante gang i bikubene, uten de helt store sprellene fra bienes side. Dermed har det heller ikke vært det helt store å rapportere underveis, men i dag tenkte jeg å gi dere en liten statusoppdatering i alle fall.

Camilla Skår, birøkter og forfatteren bak Hverdagen på Fjellborg

Det er sensommer, med bare noen få uker igjen til innvintring. I bikubene er det nå full fres, men hvor i alle dager blir honningen av?

Full fres, men lite honning

Normalt høstes sommerhonningen i midten av juli. Jeg høstet ingenting i år. Det hadde flere årsaker:

Fluer var den ene. Hele bygda her har vært invadert av fluer i hele sommer, uten at noen har funnet en god forklaring på hvorfor. Jeg kunne ha skrevet mye om den flueinvasjonen, men nøyer meg med det som er relevant for birøkten. Det handler om matvaresikkerhet.

Enda så mange tiltak som har vært satt inn i kampen mot fluene, så har vi ikke klart å holde det helt fluefritt her. Dermed var det heller ikke forsvarlig å skulle slynge og røre honning for salg til kundene mine. Jeg kunne rett og slett ikke garantert for at det ikke kom fluer i honninga. Utrolig ergerlig, men bedre føre var enn etter snar, ikke sant?

Da var det jo litt hell i uhell at det heller ikke var så mye sommerhonning i år, full fres i bikubene til tross. Hadde det ikke vært for fluene, hadde jeg nok slynget de 15-20 kiloene jeg hadde, rett og slett for å ha honning å tilby, men det hadde også vært alt.

Valg med konsekvenser

Jeg har jo arbeidet med å erstatte dronninger og tapte produksjonskuber i år. Det har sin pris. Honning, for å være helt presis.

Vil du lese mer om dette arbeidet?
HER er planene jeg la for året

Full fres i bikuben

Av to produksjonskuber, lagde jeg til sammen seks avleggere. Dette gjorde jeg tidlig i juni, når trekket er på sitt kraftigste. Altså når det er mest nektar å hente for biene. Nå kan du jo lure på hvorfor i alle dager jeg valgte å lage avleggerne akkurat da, men det handler om å gi avleggerne tid til å bli sterke før vinteren. La nye dronninger krype, ha tid til å bli kjønnsmodne, parre seg og komme i egglegging i god tid før vinterbiene skal produseres.

Det går jo nødvendigvis på bekostning av noe, og det er honningen. Når jeg flytter bier fra en produksjonskube over i en avlegger, så tar jeg samtidig de biene som skulle ha blitt trekkbier i produksjonskuben og gir de andre oppgaver i avleggeren. Der er de først og fremst sysselsatt på barselavdelingen. De skal jo tross alt pleie yngelen som flyttes med. Dermed blir det færre til å dra på trekk, og mindre nektar kommer inn. Sånn er det bare.

Full fres i avleggerne

Jeg er, med andre ord, ikke overrasket over at det er lite honning i år. Det var jo prisen for nye dronninger og kuber. Og jeg har fått valuta for innsatsen! Nå er det full fres i samtlige kuber og avleggere, og de er så sterke som jeg bare kan ønske meg det nå, noen uker før innvintring.

Full fres i bikuben

Jo flere bier i en bikube før innvintring, jo bedre utgangspunkt for neste vår. Det er bare å krysse fingrene for at de holder trykket oppe nå i innspurten. Jeg pleier som regel å vintre inn i løpet av uke 37-39, litt avhengig av hvordan været ter seg. Det er, med andre ord, ikke lenge igjen.

Derfor passet jeg også på å få merket de nye dronningene da jeg var i bigården denne uka. Jeg har vært litt treg med det, men bedre sent enn aldri er det jo noe som heter. Nå er de i alle fall blå, alle så nær som én som jeg ikke fant. Hun er imidlertid i full fres, hun også, for det var egg i kuben hvor hun går. Det er et godt tegn. Så får det heller være om hun må vente med sin blå prikk til neste gang jeg er innom.

Dronningene merkes, men hvorfor det, egentlig?
Les mer HER

Merking av dronning i bigården

Ja, så slik er status i bigården nå. Det er sensommer, full fres og snart innvintring. Den skal jeg selvsagt ta deg med på når vi kommer så langt, men først tenkte jeg vi blant annet skal snakke litt om hva jeg gjør etter bigårdsbesøkene mine. Følg med neste fredag!

Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed så fort jeg publiserer nye innlegg – enten fra bigården eller om alt annet vi pusler med her på Fjellborg.

Har du forresten husket på å melde deg på nyhetsbrevet? Det kommer hver søndag, og inneholder litt av sånt du ikke får på bloggen. Legg igjen e-postadressen din og bekreft at du vil ha brev via tilsendt lenke, så er du med.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics