Den første snøen

Vi har såvidt sett fnuggene i lufta de siste dagene, men i går kunne vi si det på ordentelig: Nå har den første snøen kommet.

Den første snøen

Vi bor i Østfold, så forventningene til at den første snøen skal bli liggende er ikke store. Men, vi tar det vi får og gleder oss over det. Skjønt, vi stresser ikke med å finne fram skiene.

«Da må du tro på …», sa husbonden, men tok seg i det da han kom på at det satt tre små og store rundt bordet.  Men tenk om, da, at vi først kunne få masse fin snø, og så kulde sterk nok til at elva fryser. I den rekkefølgen. Da får vi både brukt kjelker og skøyter i vinter. Å drømme må jo kunne gå an?

Vi er klare for vinter her på Fjellborg. Guttene gleder seg til å lage snømenn og snøborger, selv om selv de skjønner at den første snøen nom ikke strekker til stort annet enn glede. Skjønt, det er jo noe, det også. Jeg ønsker en fin snølykt å se på fra kjøkkenvinduet i vintermørket. Gjerne til jul.

Vi nyter mens vi kan

Neste helg er det meldt regn i bøtter og spann. Akkurat i tide til julegrantenninga i bygda. Vi må antakelig ikke vente så lenge engang før den første snøen forsvinner. Men for nå skal vi glede oss over det lille vi har fått så lenge vi har det.

Og med den første snøen kommer julestemninga smygende på. I år skal jeg tviholde på den, og jeg har allerede begynt: Vaskebøtta står framme, og selv om jeg ikke er så nøye med vegger og tak er det trivelig å gå adventshelga i møte med rene rom og grønnsåpeduft. Det veier opp litt for den snøen som nok ikke blir så lenge.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg