Mens vi venter på vår

Mens vi venter på vår er det mye godt å glede seg over. Har du hørt fuglene kvitre, enda? Kjenne sola varme? På sommerfuglene i magen?

Fortsatt vinter

Det er fortsatt vinter, men vi har kommet til februar. Det betyr at vi nærmer oss slutten på en lang vinter. Vi merker det allerede om ettermiddagen nå, hvordan lyset liksom ikke slipper taket. På en klarværsdag er det ennå dagslys når klokka er 16.30. Det er nesten så jeg må kikke to ganger på klokka, for skulle det ikke egentlig vært mørkt nå?

Dagslyset gir løfter om vår, men det er ennå ikke tiden for å være utålmodig. Vi må tåle vinter lenge ennå, mens vi venter på vår. Så sent som i går kom det litt snø og la seg pent over landskapet her. Akkurat nok til å gjøre isen som lå her fra før potensielt livsfarlig.

Det er helt greit. Jeg liker vinteren og aksepterer den enda en god stund. Likevel kjenner jeg at det er noen sommerfugler som har begynt å lee seg i magen min. Det er jo så mye godt der framme, i våren. Men er det ikke mye godt nå også, mens vi venter på vår?

Mens vi venter på vår

Det er klart det er! Har du kan hende ikke kjent sola varme litt allerede? Det er som om det skjer fra den ene dagen til den neste. Plutselig gir sola hint av varme og ikke bare lys.

Mens vi venter på vår kan vi lytte til fuglenes sang. De synger så forsiktig til å starte med, som om de nesten er litt skremte av lyden de selv lager, men så, plutselig! Så er det som om selvtilliten kommer fram i tonene, og jeg kan gå der og undres. Hvordan høres stillheten ut?

Fargene endres. Det er langt mellom sterke rosagylne morgenhimler. Når fant endringen sted? Jeg er sannelig ikke sikker. Plutselig bare forsvant de, sammen med de lilla ettermiddagene. Mens vi venter på vår forbereder naturen seg for en ny palett. Sterke, klare farger.

I februar går vinterhvilen mot slutten. Det er ingen tvil om det!

Les mer HER

Og mens vi venter på vår kommer fargene inn også. Mens høsten og midtvinteren farges av grønt, brunt og beige, får jeg på senvinteren et stort behov for sterke farger rundt meg. Som en slags protest mot alt det kalde finner gult, rosa, burgunder og oransje veien inn i interiøret. Jeg vil ha farge! Glede!

Forberedelser for vår

Samtidig, mens vi venter på vår i sinnet, gjør vi klart for den med hendene. Fyller dem med jord som legges i potter. I hver potte legger vi et frø. Mens vi venter på vår venter vi også på å se frøet spire. Nytt liv, så håndfast som et symbol kan bli.

Det drømmes og planlegges i stor stil. «Til våren» og «bare sommeren kommer». Det er kanskje sånn vi holder ut siste etappe av kuldegrader? Ja, for selv om jeg elsker vinteren ser jeg likevel fram til å stå opp en morgen og ikke fryse. Slippe å starte dagen med å fyre i ovnen. Når jeg først får fyr er det jo greit nok, men tenk bare å starte dagen varm? Sånn akkurat passe varm.

Sakte, men sikkert kjenner jeg kroppen komme ut av vinterdvalen.

Jeg gleder meg til dager som DENNE

Men, mens vi venter på vår skal vi heller ikke glemme å glede oss over nuet. Kanskje er det nettopp det vi gjør også, ved å drømme oss bort til tiden der framme? Fordi vi kjenner det så nært alt hva vinteren gjør med kropp og sinn? Kanskje er det faktisk bevisstheten over øyeblikket som gjør at vi nå begynner å lengte mot vår?

Ennå er jeg tålmodig, men jeg skal innrømme at jeg likevel gleder meg over endringene jeg ser. Sola som varmer, isen som krymper under solas stadig lengre stråler, og fuglenes korsang. Noen snøfnugg er helt greit, men noe er i endring. Bare se!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg