Hagearbeid til fornøyelse

Hagearbeid er en slik aktivitet hvor jeg føler at hyggen er nyttig. Da liker jeg meg. Når jeg i tillegg prøver nye måter å gjøre ting på – og de viser seg å funke? Se, da er husmora i sitt ess!

Nydelig vårvær

I skrivende stund sitter jeg ute og hører fuglene synge. For første gang denne uka har arbeidsbuksa kommet av i god tid før leggetid. Jeg er ferdig med hagearbeidet og nå sitter jeg her med kaffekoppen min og bare nyter ettermiddagen.

Jeg tror nok jeg har nevnt det i omtrent hver eneste post denne uka, men vi har altså hatt et helt aldeles nydelig vårvær her like siden søndag.

Det har vært godt og varmt i været. Gresset har vi nesten kunnet se med det blotte øyet at har blitt grønnere for hvert øyeblikk. Når jeg titter bort på bjerka på fjellet her, så ser jeg at den også begynner å få et grønt skjær. Blomstene i hagen titter opp og sommerfuglene danser fornøyd rundt dem.

Vi lukter litt på sommer, og det er mye godt i vente.

Les mer HER

Jeg er ganske fornøyd her jeg sitter, jeg også. Jeg hadde laget meg en meterlang liste over ting jeg skulle få gjort denne uka siden det var meldt så pent vær. Da jeg i stad tok en titt på den, kunne jeg konstatere at det enda var ni av tyve punkter igjen. Det var imidlertid ni punkter som av ulike årsaker ikke har vært mulig å ta tak i enda. De elleve andre har jeg strøket ut med et stort smil.

Ikke siden 2019

Ett av punktene på lista var hagearbeid og å rake i hagene her. Det står litt uklart for meg hvorfor det ble sånn, men det skjedde ikke i fjor.

Skulle jeg gjette, hadde det nok sammenheng med at vi var midt i en hektisk byggeperiode på huset her. Vi fullførte de to siste veggene utvendig i fjor, med isolering, ny kledning og vindusbytter. Å fjerne vissent løv fra hagene var ikke noe vi prioriterte når de uansett skulle dekkes av byggerot både titt og tett.

Men, nå er vi ferdige med den biten. Siste haug med materialrester kjørte husbonden vekk mandag kveld, og nå er det så ryddig rundt bygningene her ute som det ikke har vært på flere år! Ja, faktisk tror jeg at vi må tilbake til våren 2019 sist det var så fint ute her. Da var lillebror nyfødt, og jeg husker at vi tok i et tak før dåpen hans i april. Den feiret vi nemlig her på Fjellborg.

Det er jo naturlignok sånn det blir, det, når man har ulike byggeprosjekter på gang. Man må prioritere, og rot er noe man bare må leve med. Derfor føles det også litt ekstra deilig etter denne uka og se litt av det «gamle» Fjellborg, fra før den verste byggeperioden startet.

Mye gjort med litt hagearbeid

Nå er det jo ikke slik at alt er helt på stell. Fortsatt er det en ødelagt vindski på garasjen, gras i grusen og spor etter traktoren der de egentlig ikke skulle vært. Går man det etter i sømmene, så er det klart man finner litt både her og der.

Ikke minst har vi fortsatt paller til trapp foran utgangsdøra, men det blir det nok også snart en ordning med. Vi skal i løpet av de nærmeste ukene legge siste hånd på verket utvendig, og da følger nok trappa naturlig på. Det har bare syntes så unødvendig å lage ei fin trapp før muren er ferdig isolert og pusset.

Dog er mye gjort med litt hagearbeid. Jeg har brukt mange timer med rake denne uka. Vissent løv og tørt gras er fjernet fra alle hagene. Grusen som havnet på avveie under snømåkingen i vinter er tilbake på plass, og en million småspiker og blekkbiter er plukket og kastet.

Lekeområdene til ungene er feiet og ryddet. Stien opp til den gamle furutrehytta er også gjort framkommelig igjen. Litt gammelt skrot som kom opp i dagen da vi grøftet i skauen her for halvannet år siden er også fjernet, og det har blitt riktig så bra.

Ny taktikk for hagearbeid

Det har lett for å bli slik at man gjerne begynner med det prosjektet som brenner mest og siden fortsetter med det neste. Ja, dersom det ikke har dukket opp noe annet i mellomtiden.

Dermed blir det som står litt lenger ned på lista alltid skjøvet videre nedover. Du kjenner kanskje til det? Derfor gikk jeg i gang her i begynnelsen av uka med en ganske annen plan for hagearbeidet. Den har også vist seg å funke ganske bra.

Våren! Du er nydelig!

Les Hverdagen: Hvitveis, vill og vågal HER

Jeg bestemte meg nemlig for å ta område for område, i stedet for punkt for punkt. På den måten fikk jeg liksom aldri slukket en eneste «brann» og hadde presset på meg for å fortsette.

Hadde jeg raket alle hagene fri for løv før jeg gikk i gang med å fjerne skrotet bak lekestua, så hadde jeg antakelig aldri fått fjernet det skrotet. Da hadde det vært noe annet som hadde hastet mer. Nå var dette «annet» den videre rakingen, siden jeg tok meg tid til å gjøre «alt» samtidig. Funka fjell!

Vanligvis liker jeg å jobbe mer systematisk enn som så. Likevel tror jeg at jeg skal overføre denne taktikken til andre oppgaver også. Sånn totalt sett fikk jeg nok ikke gjort mer enn om jeg hadde arbeidet meg gjennom det som vanlig, men jeg fikk gjort mer av det som typisk blir hengende over en. Du vet, sånt en ikke prioriterer fordi «alt annet».

Værskifte og nye oppgaver

I natt meldes det om et værskifte, og det er på sett og vis kanskje ikke så dumt. Ikke bare trenger naturen det, men også huset vårt kan trenge noen dager med regn nå. Jeg har ikke gjort mer enn absolutt det mest nødvendige inne denne uka når finværet har vært her. Selv om det ikke ser så aller verst ut, så er det likevel noen prosjekter som venter inne også. Fullføringen av ryddeprosjektet fra forrige uke blant annet.

Ja, for selv om huset er så å si ferdig utvendig, så gjenstår det likevel en god del inne.

Les om ryddeprosjektet HER

Når både hus og tomt er store, så vil man aldri komme i mål. Ikke med hagearbeid, og knapt med noe annet. Det er alltid nok å gjøre, enten det er en plen som skal klippes, et gjerde som skal repareres, et hull som skal tettes eller hva enn, men etter denne uka er i alle fall utgangspunktet for sommeren godt. Det ser allright ut i bunnen, liksom, og det er en god nok start for meg. Nok til at jeg sitter her med et smil om munnen, senkede skuldre og god samvittighet for å sitte her.

Det har vært ei hektisk uke med mye arbeid på mange plan, men det er slik våren er. Særlig for oss som på mye er sjølberget og lever småbrukerlivet. Men, det gjør ingen verdens ting! En hel vinter har vi fått lade batteriene, og hvem kan vel gå til sine plikter med et grettent oppsyn når fuglene lager musikk til arbeidet og sola holder en med selskap? Nei, da er i alle fall jeg mer enn fornøyd nok med tilværelsen – selv om dagene blir lange.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg