Dårlig tid?

Jeg ser rundt meg og blir hver eneste dag forundret. Det er nesten som om naturen har dårlig tid. Her kommer sommer’n med turbofart! Er det slik hvert år, eller er det bare jeg som er glemsk?

En jungel

Jeg har de siste nettene sovet ute i hengekøya. De fleste kveldene har jeg sovnet omtrent før jeg har rukket å trekke glidelåsen på soveposen helt igjen, men i går ble jeg liggende noen minutter før jeg sovnet. Jeg lå der, godt nede i den varme soveposen min, og hørte noen få regndråper tromme på den blå presenningen som tjener som tak over myggnettingen.

Det var likevel ikke lyden av det lette regnet som ble det overdøvende der jeg lå. Det var det lyden av det rike dyrelivet rundt meg som ble! Egentlig hørtes det mer ut som om jeg lå i en jungel, framfor i utkanten av en vanlig, norsk skau.

Rundt meg på alle kanter kvitret og sang fugler av alle slag. Midt mellom all kvitringen hørte jeg lyden av et froskekvekk trenge gjennom. Jommen sa jeg stillhet! Men, så er det jo liksom stillhet likevel. Det er ikke mer enn den lyden som skal være der, selv en sen vårkveld.

Lyden av livet er en vakker lyd. Har du tenkt over det før?

Les mer HER

Mon tro om fuglene føler på dårlig tid? At de liksom må leve dette lyse halvåret fullt ut. Ikke hvile et sekund mer enn de må, for da går de glipp av våren. De er sikkert fullt opptatte om dagen, med å bygge reder og ruge egg. Om alt går som det pleier, så klekker det ut noen kråkeunger i toppen av nettopp den grana som hengekøya mi henger i ganske snart.

Dårlig tid

Da jeg stod opp i morges, lyste det liksom grønnere mot meg enn det gjorde morgenen før. Granskuddene er på full fart der hvor sola står på lengst hver dag. Allerede? Igjen kom tanken over meg, om at naturen kan hende opplever å ha dårlig tid i år. Jeg pleier da vitterlig ikke å måtte tenke på granskuddsankingen før 17.mai?

Eller gjør jeg det? Er det bare jeg som husker så inderlig dårlig fordi jeg lever mer i nuet enn jeg har en tendens til å tro? At man glemmer sånne småting fra år til år, rett og slett?

Granskudd er spennende saker! Har du smakt dem før?

Les mer om granskudd HER

Jeg tror ikke det, for jeg husker forsommeren for ti år siden. Da utgikk hele granskuddsankingen fordi vi stod midt i forberedelsene til veslebondens barnedåp, og han er døpt 15.juni. Når jeg ser når innleggene om granskudd er publisert her på bloggen, så ser jeg også at jo; kanskje har naturen litt dårlig tid i år?

Én ting er i alle fall sikkert, og det er at naturen venter ikke på meg. Jeg får nok pent holde et øye med granskuddene skal jeg rekke å sanke dem i rette tid.

En uke før tida og dårlig tid?

Jeg ser det på magnoliatreet vårt også. Det blomstrer alltid i begynnelsen av mai, men den pleier aldri å blomstre av før 8.mai. Det er liksom like sikkert som flagget, det, at magnoliaen skal blomstre på sitt vakreste på frigjøringsdagen. I år begynte det å drysse kronblader allerede på lørdag. Det har visst dårlig tid i år, det også.

Bjørka like så. Jeg har ikke notert meg datoer, men jeg husker godt at både veslebonden og jeg hanglet oss gjennom 17.mai og knapt var ute en uke etterpå fordi bjørkepollenspredningen var så voldsom. Nå har vi snufset og halvsovet oss gjennom dagen en uke allerede. Hva skjer ‘a? Ja, ikke for det, forresten, for jeg husker godt at pollen var en større utfordring i russetida for meg enn eksamener var det. Det var tre uker på sofaen etter skoletid for å overleve neste dag, og det med solokorken dinglende i lua.

Likevel klarer jeg ikke helt å fri meg for at naturen har dårlig tid akkurat i år. På få dager gikk vi fra dobbelt langermet og fyr i ovnen til shorts og t-skjorte. Fra brunt og senvintersbart til irrende grønt på én-to-tre. Ja, for ikke å snakke om blomstene! Å plukke inn tulipaner og muscari til 17.mai-bordet i år kan jeg bare glemme. Med litt flaks står de til 8.mai i stedet.

Stort potensiale

Om naturen har dårlig tid eller ei; det er jo ikke så mye en får gjort med det verken fra eller til. Det er som det er, og bare fordi det var annerledes i fjor, så betyr jo ikke det at året i år skiller seg nevneverdig ut.

Jeg syns likevel det er interessant å merke seg. Legge seg det på minnet og studere naturen videre. Hvordan arter resten av våren seg når den plutselig har fått sånt hastverk? Hva med sommeren? Kan vi lese noe ut av at naturen har tilsynelatende dårlig tid, eller vil det hente seg inn igjen?

Som sjølberger syns jeg sånt er kjempespennende. Jeg har stor respekt for de generasjonene før oss, som ikke hadde tilgang på verken yr eller langtidsprognoser, og som leste året og været på ørsmå tegn i naturen. Det ligger stort potensiale til kunnskap i å holde øynene oppe, det er sikkert og visst. Også etter at jeg begynte med bier har jeg skjerpet sansene litt ekstra; hva betyr bienes lynne i dag? Insekter og alt som eller lever i naturen, foruten om mennesket, har jo ikke tilgang på værmeldinga, men kan langt på vei være en selv! Tenk bare på svalene.

Kunnskap er makt og livsviktig. Det har vært tema også tidligere på Hverdagen på Fjellborg.

Se bare HER

Men, dårlig tid eller ei, så forsøker i alle fall jeg å ta meg tid til å nyte det. Merke meg endringene i naturen fra dag til dag. Fryde meg over å få oppleve nok en vår og forventningene som ligger i den til det som ligger foran. Lytte til fuglesangen under en blåsvart vårnattshimmel, se trærne strekke seg og blomsterknoppene springe.

Det er noe eget ved denne årstiden, og selv om pollenet gjør en aldri så sløv, så gleder jeg meg stort over alt jeg ser og får ta del i. Livet tett på naturen er et godt liv!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg