Restemat blir restefest
I dag skulle vi i følge middagslista som henger på veggen her, hatt kalkun til middag. Vi har en hel en liggende i fryseren. Men, fuglen må vente. Årsak: Restemat.
Restemat = festmat
Og det skal jeg ha sagt, at en bevisst januar betyr ikke nødvendig kjedelig mat! Det er jo så mange gode rester fra julen. Og alt det som ellers er litt kjedelig hverdagsmat er dessuten veldig godt igjen, etter en liten desemberpause.
Ikke for det; søndag hadde vi skikkelig julemiddag her. Selv etter å ha spist rester førstedag hadde vi litt igjen av julaftensribba. Sammen med øvrig tilbehør gikk den i fryseren, og søndag gjøv vi løs på ny. En må liksom passe på nå, for ribbe og surkål er ikke helt det samme til påske.
Etter søndagens restefest var det fortsatt litt ribbe og medister igjen, så da husbonden ikke rakk hjem til middag i går ble det akkurat nok til enda et måltid.
Restene kommer først i køen
Nå er vi omsider ferdig med julemiddagen, men kalkuna må vente. Salaten og rømmerestene som skulle inngått i gårsdagens middag ligger jo fortsatt i kjøleskapet, og forderves langt fortere enn en gjennomfrossen kalkun. Så, i dag ble det i stedet for kalkun nok en restefest.
Og sånn går januardagene. Vi spiser oss gjennom, dag for dag og rest for rest. Noen pølser som aldri fikk et bål å grille seg på i romjula gikk på fredagspizzaen:
Én av pølsene gikk i en enkel lunsjrett med noen til overs-poteter i stekepanna og ketchup fra en oppklippet, nesten tom flaske:
God følelse
Og restemat føles så godt! Ikke bare i munnen, men for samvittigheten også!
Vi spiser opp restene og slipper å kaste mat.
Ikke at vi har for vane å kaste mat ellers i året heller, men det er ikke til å komme fra at kjøleskapet gjerne fyller seg litt ekstra i høytidene. Vi er mer hjemme, gjør litt mer ut av måltidene, har gjester, tar i litt ekstra for «å være på den sikre siden», … Gjenkjennelig?
En viktig regel
Da krever det også litt ekstra bevissthet etter høytiden. De restene som kan fryses, fryses. Det gjelder også kokte poteter, som ikke bare kan bli en smakfull lunsjrett, men også samles i en boks i fryseren og siden gå i en lapskaus eller potetmos.
Har du sett mine ti tips for å få best mulig utnyttelse av maten din?
Du finner dem HER
Også er det en viktig regel at ingen rest er for liten. Her lå det igjen en kålrot etter desember. Takket være den lille saken, ble det salt knoke med rotmos til middag en gang i forrige uke.
Lørdag spiste vi grøt. Vi hadde litt i overkant mye melk igjen her som vi ikke rakk å drikke før det ville vært for sent.
Spennende med rester
Det blir mange spennende smaker av å spise restemat. Det blir laget retter vi ellers ikke spiser så ofte, eller kombinasjoner vi ellers ikke ville tenkt på. Å spise rester gir også litt motivasjon til matlagingen, for det tvinger en gjerne til å tenke litt nytt eller i det minste kreativt.
Hva kan du lage for å få brukt mest mulig av de restene du har stående? Koldtbord er forresten svært så undervurdert i hverdagen. Dessert(rester) også, for den saks skyld:
Bonusen med det hele? Det gjør godt for januarøkonomien. Spiser du det du allerede har i skapene, slipper du å bruke penger på mer mat du egentlig ikke trenger akkurat nå. Å spise rester – eller mat du allerede har i det hele tatt – gjør også at du får en slags rullering på det som er i skapene. Kanskje er det endelig tiden for å gjøre middag ut av den Toro-posen som var best før utgangen av oktober 2017?
I januar kan det fort gjort være behov for å ta seg inn litt igjen.
Les mine sju beste budsjett-tips HER
Restefest
Kalkuna ligger fortsatt i fryseren, men dens tur kommer. Jeg har en sellerirot i kjøleskapet som er tiltenkt akkurat den kalkuna, så den blir nok ikke liggende for lenge.
Men, vi må spise opp salaten først. Selv etter dagens middag er det litt igjen, så kanskje får det i stedet for rester av en kalkun jeg ennå ikke har tilberedt bli en gryterett i morgen. Med salat som siderett, og noen sauseskvetter fra fryseren som base. Restefest!
Er du flink til å bruke restene som samler seg opp? Hva er din favoritt-resterett? Legg gjerne igjen et tips, så kan vi hjelpe hverandre og spise opp maten. Godt for miljøet, økonomien og samvittigheten!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
One Comment
Pingback: