Vinter og snø
Uka har vært preget av vinter og snø, takknemligheten over en traktor og jammen har vi ikke fått vannet blomstene våre på sykehuset også!
Seks dager!
Oppsummeringa over denne uka i ord og bilder kunne like gjerne hett «En uke av hverdager». Nå har vi nemlig lagt bak oss den første, hele uka i 2025. Jeg skal ikke påstå at dagene flyr, men vi har kommet merkelig raskt inn i tralten igjen.
Så raskt at vi allerede har rukket å vanne blomster på sykehuset! Med andre ord: Alt er ved det vanlige her på Fjellborg. Enda jeg stod der ved midnatt på nyttårsaften og ønsket for det nye året at vi skulle slippe å besøke sykehuset. Seks dager holdt det. Seks dager!

Da ringte helsesykepleieren på ungdomsskolen og meldte om en skadet veslekæll. Seks dager! Så, på årets hittil mest snørike dag var det full runde med legevakt og rett til sykehuset og røntgen. Foreløpig konklusjon er at blomstene våre lever i beste velgående, men vi må tilbake igjen til uka for MR. I mellomtiden er en rastløs veslekæll på krykker og nær sagt lenket til huset på vinterføret.
Lurer du på hvorfor vi har blomster på sykehuset?
Finn det ut HER
Vinter og snø
Vinter og snø har i det hele tatt preget store deler av uka. Mandag, var som nevnt, en snørik dag i særdeleshet. Heldigvis var vi hjemme fra sykehuset før det verste været satte inn!

Men jammen var vi glad for å ha en traktor! Husbonden var ute og måkte tre ganger i løpet av dagen.

Den natta sov til og med jeg inne. Når jeg sover inne og det er meldt kaldt om natta, roper jeg alltid inn Rasmus før jeg legger meg. Mandag kveld kom han imidlertid ikke, men det var jo ikke rart. Den lille pusen kom seg jo knapt fram i snøen! Men, bortskjemt er han, så som du ser av sporene i snøen, gikk jeg ut på «låven» og hentet ham inn. Spør om han var glad for det!

Vinter og snø gir utfordringer
Når det er vinter og mer enn et par centimeter med snø, så går jo samfunnet helt av skaftet her på det sentrale Østlandet. Forstå det den som kan. Husbonden sa det allerede i syvtiden på mandag at «i morgen kommer neppe skolebussene». Det gjorde de heller ikke. De innstilte like så godt Østfold Kollektivtransport etter leggetid for normale folk mandag kveld. Jeg mener mye om det, men ungene kom seg i alle fall på skolen. For så vidt på tryggere måter enn med buss (de som vet, de vet, som det heter). Veslebror derimot …

… han fikk en hjemmedag. Det er en risiko på dager med «mye vær» at vi ikke kommer oss verken til eller fra barnehagen, avstandene tatt i betraktning. Sånn som det nå en gang var, med vinter og snø i massevis, ble det en fridag på tirsdag. Det gjorde ikke veslebror stort, for med masse snø ute var det i det minste nok å finne på selv om storebrødrene var på skolen!

Og dét er det fine med en real vinter: Det er nok å gjøre ute!
Innendørs
Det er nok å gjøre innendørs også, det kan jeg forsikre om. En hel del av uka har jeg brukt på å rydde i gamlestua. Et par dager til med effektiv innsats nå, så tenker jeg den er så å si tom. Om fjorten dager begynner i alle fall rivningen! Den ble jo ikke ferdig før jul som enkelte her hadde håpet på. Dermed har vi også inntil nylig hatt juletre i gangen.

Det har sett ut som en hvilken som helst episode av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, egentlig. Juletre på filleryer og med bare reisverket i bakgrunnen, men jul skal det bli, si! Men, egentlig har det vært ganske koselig med juletre i gangen, enda så malplassert det har vært.
Nå er imidlertid både det og resten av julepynten tatt. Bare stjernene henger igjen, men de forsvinner nok i morgen. Ikke bare er det tjuende dag jul, men jeg skal også ta bilder til en reportasje (jeg skal fortelle mer om et par uker) og da behøver det ikke være full jul på kjøkkenet.

Det ble tomt da julepynten forsvant, men også litt deilig å gå inn i helga med et skikkelig ryddig og rent kjøkken.

Vinter og snø
Apropos kjøkkenet, så har det vært så hyggelig denne uka å titte ut av kjøkkenvinduet. I alle fall når snøen falt av vinduene slik at det ble mulig å se ut igjen. Det har nemlig vært fest i julenekene denne uka. Også fuglene må jo ha mat når det er vinter og snø, og en formiddag da jeg tittet ut, talte jeg til åtte gulspurv som satt og spiste.

I helga har jeg ikke sett noe til dem. Ikke så rart, kanskje, etter som det har vært mye aktivitet utendørs. Selve helga innledet vi med å spise middag hos noen venner. Det var veldig hyggelig. Men, i går, da var det ut i snøen!

Det er kjørt opp skiløyper på jordet her, og vi var på ingen måte sene med å komme oss ut. Med veslekæll på krykker og en veslebonde med to nummer for små skistøvler, ble det med veslebror og meg i sporet (husbonden ser heller maling tørke enn å bedrive vintersport). Men, vi kosa oss verre, vi! Veslebror hadde ikke hatt ski på bena siden i fjor, men det gikk så bra, så!

Mot og selvinnsikt er ofte to forskjellige ting, så det ble litt knall og fall. Den vesle nissen tok det imidlertid med humør og kom i alle fall inn på kjøkkenet med roser i kinnene og et smil som gikk rundt. Så hadde opplevelsen totalt sett vært god, tross alt.

I dag var vi ute igjen, og gårsdagens treningsøkt hadde brakt resultater. Det var en stolt veslebror som konstaterte at han kunne gå lenger i dag enn i går! Skjønt, han var eitrende sinna over at mamma skulle gå et par runder til på egenhånd da han selv var forsynt. Men, når det først er vinter og snø og løyper på jordet, da må det utnyttes!
God start
Vanning av blomster, snøkaos og fem dager med vekkerklokke til tross (torsdagen var benhard), så har det alt i alt vært en god start på semesteret etter juleferien. Jeg tror egentlig vi skal takke vinter og snø for det, for det har gjort det så lyst og fint rundt oss ute – og lunt inne.

Huset føles aldri så godt og varmt som når snøen legger seg på vinduene. Da er det godt å krype under teppet i sofaen med en god kopp kaffe og ei bok. Nå for tiden holder jeg på med Gunnar Sønsteby – 24 kapitler i Kjakans liv og den er altså så velskrevet og tankevekkende at det kan hende det har blitt et par kopper ekstra noen dager.

Nå skal jeg hvert øyeblikk lage meg en kaffekopp til og nyte siste rest av helg. I morra tidlig ringer vekkerklokka igjen, og så er det på med en ny uke. Etter å ha ladet batteriene skikkelig i helga, er både ungene, husbonden og jeg klare. Så får vi se, da, hva uka bringer med. Høyst sannsynlig mer enn vi tror!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg









One Comment
Pingback: