Takk for nå

Nå til helgen var det slutt og på tide å si takk for nå, jula. Det er vemodig å pakke den vekk, men også litt godt å få rom rundt seg igjen.

Med et visst vemod

At vi her på Fjellborg er glad i tradisjonene, er en dårlig bevart hemmelighet. Derfor er det sikkert heller ikke overraskende at vi har beholdt julepynten til godt over nyttår. Egentlig er jeg åpen for å la pynten bli stående til tjuendedag, men som regel tas den til den fredagen som ligger nærmest 13. januar.

Tiden til tjuendedag går forresten ganske fort. Det gjorde den i alle fall for et par år siden.
Les mer HER

Årsaken er enkel: Jeg trenger å få gjort skikkelig rent. Etter en lang juleferie hvor alle har vært hjemme i mer eller mindre to uker, er behovet reelt. Da blir jo det store spørsmålet hvorvidt en skal la pynten stå og gjøre rent likevel, eller gjøre det enkelt. Jeg går for enkelt. Å skulle vaske rundt pynten på fredag bare for å ta den ned mandag? Orker ikke.

Derfor ble det takk for nå til jula rett før helgen. Det var med et visst vemod. Det er jo så koselig med jul! Hjemmet blir så lunt og trivelig, syns jeg, med julepynt, lys og granbar. For ikke å snakke om alt julepynten representerer i form av tid med familien, hygge, litt ekstra godt til kaffen, tradisjonene også videre.

Takk for nå

På den annen side, når hverdagen er i gang igjen, så er det ikke fullt så mye hygge. I alle fall ikke på den måten. Alle er tilbake på jobb, skole og barnehage. Kakeboksene er tomme og kostholdet tilbake til sånt som får tarmsystemet til å gå som normalt. Da er det litt greit at hjemmet også er rigget for hverdag.

Juletrærne var øyensynlig enig. Allerede tidlig i uka begynte de å gi hint om at det var på høy tid å si takk for nå. Innen de forsvant ut i går var det i grunnen klar tale. De skulle nok fortsatt hatt barnåler igjen på mandag, men hadde antakelig lagt dem igjen et sted mellom standplass og utgangsdøra på vei ut.

Juletrekuler, glitter og glanspapirkurver. Julenisser, julekirken og julekrybba. Alt ble tørket støv av og pakket sirlig bort til neste jul. Takk for nå. Mon tro hvordan livet ser ut når vi sees igjen? Har vi fortsatt alle våre og helsa i behold? Er vi ferdig med huset? Har høsten gitt oss mat på bordet?

På’n igjen

Litt vemodig var det å pakke jula ned for nå, men det var usigelig godt å se utover et ryddig kjøkken også da det var ferdig vasket i går ettermiddag. Skjønt, stjernene får henge til over helga. Da blir ikke overgangen så brå, liksom. Vi har vindusbelysning året rundt, men det er noe ekstra med julebelysningen.

Julebelysningen ute skal forresten også få lov til å henge litt til. Jeg er gammeldags og opererer ikke med vinterlys, men akkurat nå er det så mye snø og is her at det er ikke mulig å få belysningen ned før det tiner heller.

Men dermed er det egentlig over for denne gang, da. Takk for nå, jula. Du var skikkelig, skikkelig fin. Været du bød på var ikke all verdens, men det gav oss desto mer tid til å se på julefilmer, leke og lese og hvile riktig godt ut. Vi har vært velsignet med mye god mat på bordet både sent og tidlig og familie å dele den med. Ja, og det aller viktigste: Et juleevangelium å feire!

Vi sees igjen ut i november engang, kjære advent og jul. I mellomtiden skal hverdagen få gå sin vante gang her på Fjellborg. Vi skal nok få tida til å gå fram til det blir krumkakesteking og juleverksted på ny.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg