Restefest sju dager til ende

Denne uka har vært som en eneste stor restefest. Av mat, kaker, krefter, skolen og været. Det er tid for uka i bilder.

Dagen derpå

La oss starte uka med hva som ikke skjedde. Jeg var nemlig ikke hos fysioterapeuten på mandag! Friuke, rett og slett. Det betyr bare én ting, og det er at senebetennelsen beveger seg i riktig retning.

Det kan vi vel for så vidt si at været har vært også. I bevegelse av riktig retning, altså. For, der vi hadde sol og fint vær på søndag, så kom regnet mandag. Tenk om det hadde kommet tidligere!

Da jeg gikk for å møte veslebror ved skolebussen mandag etter skoletid, var det under paraplyen.

Det var for så vidt greit. Om det har vært restefest i matfatet denne uka, så har det liksom vært det på kreftene mine også. Regn på mandag passet i grunnen bra. Om ikke annet, så som en unnskyldning for ikke å få så mye annet enn hvile ut av dagen. Det viser seg at man blir temmelig sliten av å arrangere selskap. Hvem hadde trodd!

Likevel sparte jeg meg nok en hel del krefter fordi jeg planla festen i forkant.
Les mine beste fest-tips HER

Restefest

Heldigvis for at vi har hatt lettvinte middager denne uka, i det minste. Det var nok rester av koldtbordet til et selskap til etter konfirmasjonen. Til lunsj.

Til middag.

Det var også nok til dessert.

Og – til kveldsmat.

Og en hel boks med vaniljesauskake sendte jeg med guttene på speideren da det var sommeravslutning på tirsdag.

Vaniljesauskake er raskt, enkelt og godt.
Du finner oppskrift HER

Avlyst restefest

Onsdag etter frokost kom veslebonden inn i TV-stua. Han hadde pakket for skoledagen. Det merkes at det er restefest på skoleåret også, når ukeplanen viser «alt unntatt ransel-dag» som eneste punkt for dagen.

Jeg lurer på hva i alle dager bussjåføren gjorde seg av tanker den dagen. Jeg møter veldig ofte veslebror ved bussen med Kosehøna på armen, så om bussjåføren ikke har trodd det har rablet tidligere, så ble han vel sikker i sin sak da jeg sendte storebroren på bussen med dette.

Onsdag var vi for øvrig så forsynt på koldtbord at vi avlyste hele restefesten. Ungene ønsket seg pannekaker i stedet, og jeg har vel aldri vært mindre lei på å steke dem. Det hjalp riktignok at vi var bare tre til middag, da. Dessuten, når jeg steker dem som lapper, går det langt raskere enn i den store stekepanna.

Skjønt, kaos kan det fort vekk bli likevel.

«Nå brukte jeg ikke hodet», kunne den ene blad vesle raskt konstatere. «Nei, det gjorde du ikke», kunne jeg like raskt bekrefte. Nå vet jeg ikke hva andre pleier å gjøre, men her hos oss har vi – normalt sett – drikke i glass eller kopp. Det er godt det snart er ferie!

Reisefeber

Torsdag lå det en viss reisefeber over hus og hjem her. Det har vært NM i speiding i helga, og dit skulle alle husets speidere som var gamle nok. Husbonden skulle reise allerede torsdag etter jobb, for han og en speiderleder til hadde ansvar for å få bagasje og utstyr vel fram. Følgelig var gangen vår utover torsdag formiddag mer eller mindre som et bagasjehotell for bygdas speidere å regne.

Det var bare å skritte pent over og likevel prøve å få gjort noe fornuftig. Sånn som å rydde sammen gavebordet, for eksempel.

Det var det siste som gjenstod etter helgas konfirmasjonsfest. Dét, og en aller siste restefest på koldtbordet. Vi trodde aldri vi skulle se bunnen på Tupperware-boksene igjen, men torsdag etter middag kunne vi sette nesten alle sammen i oppvaskmaskinen.

Restefest, alenetid og nytt vaskerom

Fredag har jeg allerede blogget om. Da stod de to eldste ungene og jeg opp før fem, for å få dem avgårde tidsnok til å rekke toget til Stavanger.

Vil du lese mer om fredagen?
Du finner innlegget HER

Etter skoletid reiste veslebror også. Han skulle på leir i helga. Dermed var det bare meg igjen her hjemme. Jeg har brukt alenetiden godt, og som bare en mor kan bruke den: Jeg har ryddet.

Eller rettere sagt: Flyttet inn. Vaskerommet vårt er ferdig, så jeg har flyttet inn i skuffer og skap der i helga. Nå mangler liksom bare det mest essensielle: Vaskemaskinen og tørkestativet. Så snart rørleggeren og husbonden har tid, så er vi der.

Og, mens jeg først var i sving, så fikk jeg også tømt de siste to kassene som har stått igjen på kottet etter at resten av huset var ferdig i fjor. Det var kasser med typisk sånne ting jeg ikke riktig har visst hva jeg skulle gjøre med, men det løsnet litt med vaskerommet. Rart, det der.

Utover det har jeg i grunnen bare kost meg. Lest, sett på film, gått tur. Nå er veslebror hjemme igjen. Resten av flokken kommer hjem i natt. I morra tidlig er det på’n igjen for oss alle, men da er det bare én uke før sommerferien begynner. Det gledes!

Bloggen tar imidlertid ikke ferie, så heng med!