Kaoskontroll etter uka
For denne uka hadde jeg ett mål: Å oppnå kaoskontroll! Samle alle forrige ukes løse tråder, rett og slett. Klarte jeg det?
Ved friskt mot
Mandag morgen startet jeg med innstillingen «ny uke, nye muligheter». Kan hende verdens mest forslitte frase, men etter forrige ukes komplette, indre kaos var det der jeg måtte starte. Etter ukas første kaffe, selvsagt.

Siden var det bare å klistre på seg smilet og ikle seg motivasjonen for å arbeide seg mot kaoskontroll. Det har nemlig vært ukas overordnede mål, å få hodet litt over vannet igjen og å samle alle de løse trådene fra forrige uke.

Skjønt, ikke alle var så opptatt av det kaoset husmora skulle forsøke å få under kontroll …

Forrige uke var en eneste lang brannslukking.
Få et tilbakeblikk HER
Første skritt mot kaoskontroll
En av de tingene som ble hengende over meg fra forrige uke, var de restene av epler og pærer som stod på kjøkkenbenken. Jeg kom rett og slett ikke i mål med syltingen sist uke.

Derfor var første skritt i retning kaoskontroll å sylte. På den måten slo jeg to fluer i én smekk: Jeg fikk laget masse godt syltetøy og jeg fikk ryddet kjøkkenbenken.

Ja, for det er rart med det: Om bare kjøkkenbenken er ryddig, så får det hele rommet til å framstå som mer ryddig. Derfor var det å sylte et smart sted å starte for å oppnå ukas mål.
Jeg lagde eplemos med både vanilje og ingefær.
Oppskrifter finner du HER og HER
De dumme hønene
I takt med at jeg har opplevd mer og mer kaoskontroll inne og ute og overalt, så har veslebonden hatt et annet kaos å stri med.

Vi har sluppet løs Brahma-hønene våre, og de er litt i overkant glad i veslebonden. Kjærligheten står seg ikke 100 % i gjengjeld. «Mammaaaaa! Hønene!»

De er fullstendig harmløse og utgjør ingen fare for veslebonden, men dit han går, dit går hønene. Uansett. Det passer veslebonden, som foretrekker fred og ro, dårlig.

Det kan late til at han er innlemmet som en del av flokken, rett og slett, for de forsøker å gjete ham og ta ham under sine vinger. «Mammaaaaa! Hønene!» Så nå hender det at de lukkes inne bare for at veslebonden skal få litt fri, stakkar.

Ytterligere kaoskontroll
Ja, sånn har nå uka gått. Etter hvert som jeg har fått mer og mer kaoskontroll inne, etter sykdom, lappehaugverksted og ellers bare det generelle hverdagsliv, så har turen kommet til oppgavene ute.

Jeg har fått måket og gjort det fint og rent for grisene.

Jeg har ryddet i og sortert kubemateriellet etter at biene ble innvintret sist søndag. Nå står alt klart for en ny sesong, og det var så godt å få den oppgaven huket av på lista.

Veslekæll er satt i sving med en annen oppgave som står høyt på lista her: Å rive den gamle hønsegarden slik at vi får bygget ny.

Et fint høstferieprosjekt for en som ikke er så glad i å leke og heller vil jobbe.
Det hjelper
Alle små monner drar. I formiddag fikk jeg ryddet utemøblene inn på låven. Med det rant det enda noen kilo av skuldrene mine. Med fjelltur i slutten av uka fikk hviledag være hviledag. Den sløyfes jo ikke, bare utsettes.

Etter endt arbeidsøkt innledet vi sesongen i gapahuken i dag, og bålet pølser til middag. Spør om det smakte godt!
Og vi har absolutt spist vår andel tradisjonsmat denne uka også.
Se bare på denne ukas Prosjekt Henriette HER
Med det bålet hadde vi i grunnen alle tiders avslutning på uka. Jeg sitter dessuten her i kveld og føler at jeg oppnådde målet mitt om kaoskontroll.

Bevare meg vel! Det står fortsatt mye igjen på lista over ting som må gjøres før vinteren, men nå som jeg i det minste har fått samlet sammen de løse trådene fra sist uke, så føles det hele mer overkommelig.

Og mellom alle små og store gjøremål gjennom uka, så har det også vært tid til alle de små øyeblikkene.

Verdens små og store undere, og vår nysgjerrighet for dem. Og jeg måtte jo prøve:

Men nei, den hoppet videre. Inn i solnedgangen og ei ny uke. Høstferieuka!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg






