Brannslukking og mange løse tråder

Denne uka har det vært mye brannslukking, mange løse tråder og flere baller i lufta. Litt høstlig kaos, rett og slett, men vi kommer vel i mål til slutt?

Det begynte bra

Da jeg stod opp mandag morgen var det med en god følelse av at dette kom til å bli ei knakandes god uke. Høst i lufta, forkjølelse på retur, og en rolig start på det hele før brannslukkingen satte i gang.

Veslebror hadde fri fra barnehagen. Det gav oss god tid til å prøve klær; et prosjekt som hadde vært utsatt altfor lenge. Hva passer? Hva er for lite?

Barna arver klær av hverandre, noe som er til stor glede for alle.

Les mer om vårt forhold til arveklær HER

Mens jeg sorterte, merket og brettet, lekte veslebror i fred og ro i stua. En rolig dag gjorde nok godt.

Å få lov til å leke med knappene i knappeesken til mamma var også veldig spennende. Han satt stille en lang stund og sorterte, lagde mønster og så på alle de ulike knappene i samlingen.

Jeg husker leken godt fra jeg selv var barn. Bestemor hadde en gammel teboks full av knapper, og det var noe av det beste jeg visste, det å få sitte ved kjøkkenbordet og pusle med dem.

Brannslukking

Vi kom ikke helt i mål med klesbyttet på mandag. Mye av det som skulle pakkes vekk var i vaska, og ulltøyet rakk vi ikke å begynne på engang. Dermed stod arbeidet halvgjort og på vent en liten stund, men da måtte neste brann slukkes.

Ei kasse med epler og en kurv med pærer måtte håndteres før det gikk råte i det. 10 kilo gikk i syltekjelen, og en smule pinlig berørt kan jeg melde om at glassene med syltetøy fortsatt står på kjøkkenbenken søndag kveld. Mange løse tråder, du vet …

… før det igjen var fram med nål – og enda en tråd.

Veslekæll skulle på speidertur i helga og trengte å få festet en god del merker på leirbålskappa si. Og, da symaskinen først var framme …

… kunne jeg jo fortsette med brannslukkingen. I lappehaugen denne gangen.

Jeg er ikke spesielt glad i å sy, men det viser seg at godt verktøy hjelper mye!

Les mer HER

Mange løse tråder

Leirbålskappa ble ferdig og pakket. En anseelig del av lappehaugen ble lappet, og dagen opprant. Ryddet jeg opp etter meg?

Niks. Og det var en plan med det: Tanken var at om jeg lot symaskinen bli stående, så ville terskelen for å fortsette brannslukkingen i lappehaugen være lavere.

Vært er så ustabilt om dagen, så det blir nødvendigvis mange uferdige prosjekter rundt omkring ettersom været gjør det mulig eller ikke å fullføre dem. Står symaskinen der, kan jeg alltids ty til lappehaugen. Jeg har arbeid for noen regnværsdager der … Apropos mange løse tråder.

I sol og regn

Men regnværsdager er det fort gjort mer å ta tak i også. Oversvømte bekker og avløp, for eksempel. Da snakker vi også brannslukking, for det kan fort gå fra ille til verre om ikke det tas tak i umiddelbart.

Da var det bare å lense vannet, rense rørene …

… og være fornøyd med egen innsats når vannet atter er på rette veier. Så får jeg etterrense når det er mindre vann for å være forberedt på neste regnskyll.

I går skinte sola igjen. Da fikk jeg tatt opp litt poteter.

Men jeg lar meg lett distrahere:

Det er god planlegging å grave i jorda samme dag som man skal i stort selskap og trekke i finstasen. Du kan ta jenta ut av bygda en stakket stund, men ikke bygda ut av jenta.

Ikke bare brannslukking

Strengt tatt er det ikke bare været som skal ha skylden for ufullførte oppgaver og mange løse tråder denne uka. Formen skal også ta sin del, og det har vært behov for mange pauser mellom slagene.

Det er ikke alt som synes, men som jeg likevel syns at er viktig å synliggjøre.

Les om hvordan det er å leve med Ménière HER

Da er det hyggelig å ha disse til selskap. Og det er utrolig hvor mye moro man kan ha med en hårstrikk!

Denne er nok for stor for en hårstrikk, men er likevel leken og nysgjerrig:

Men, innimellom all brannslukking, løse tråder (bokstavelig talt) og nødvendige hvilepauser, har det også vært rom for hygge.

Vi har blant annet hatt besøk, og de hadde med seg deilig, fersk bakst til dessert. Det smakte himmelsk!

I dag har vi vintret inn biene. Jeg skal fortelle mer siden, men du og du så godt det var å få det gjort! Og det er vel egentlig konklusjonen etter uka også: Det har vært mye brannslukking, mange løse tråder og enda flere baller i lufta, men selv om ikke alle påbegynte oppgaver er fullført, så er i alle fall mye gjort!

Selv om målstreken ikke er passert, så har alle små skritt vært i riktig retning, og det er da noe. Litt kaos får vi heller leve med. Skal vi komme i mål med alt før vinteren, tror jeg det er akkurat slik det må være, faktisk. Og med det, så runder vi av nok ei uke her på Hverdagen på Fjellborg. Blir du med inn i den neste?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg