Blåst, bål og bursdag

Denne uka kan kort oppsummeres i blåst, bål og bursdag. Litt på tverke, men mest bare bra. Her er den siste uka i bilder.

Vel blåst

Det første bildet i albumet denne uka er faktisk tatt på legekontoret. Jeg satt på venteværelset og stirret lengselsfullt på en gammel Barne-TV-favoritt. Jeg hadde så lyst til bare å fiske boka opp fra kassa og lese. Bare bitte litt! Men, voksen og ordentlig som man er lar man være. I offentligheten.

Og voksen er man jo. Tirsdag kunne husbonden og jeg gratulere hverandre med hele 19 år som par! Han kom hjem med vakre blomster og jeg bidro med taco til middag. Vel blåst markering og en liten fest på en hverdag der, altså.

Det har i det hele tatt vært mye fest denne uka. Veslebror, som blir fem år om to dager, har feiret bursdagen sin i helga. Dermed har mye av uka gått til forberedelser. Det er godt for alt som kan spres litt utover!

Vi drøyer’n litt

Onsdag startet dagen med barnehagelevering. Veldig ofte er det husbonden som leverer veslebror i barnehagen, men akkurat denne dagen var han i Oslo på jobb og dro hjemmefra lenge før barnehagen åpnet. Men, mamma klarer også, og denne dagen syns jeg at jeg gjorde det særdeles godt på morra’n! Med kaffekoppen full før avreise og allting.

Vel hjemme igjen – med tom kaffekopp – tok jeg en liten runde ute. Konklusjonen var klar: Jeg lar harva stå ei stønn tel før jeg drar den ned på potetjordet og setter i gang med våronna.

I stedet gav jeg hønene litt mat. Sånt blir man populær av, kan jeg fortelle. Det er jo ikke mindre glatt for dem ute enn det er for meg, så de blir glade for alt som kommer litt lettere til dem om dagen. Skjønt, hanefar er under magnoliatreet så fort det lysner av dag ute. Der er det nemlig alltid noe godt på bakken!

Men lett å bevege seg utendørs? Nei, det har det ikke vært for noen denne uka, holke som det har vært. Ikke ble det bedre med blåsten som kom og omrokkerte på alt den fant på sin vei heller. Drivhuset, for eksempel, mistet ei takplate.

Heldigvis blåste den ikke avgårde, og var like hel. Husbonden og veslekæll har klart å få den noenlunde på plass igjen, så får vi håpe det holder.

Våronna i gang

Men, selv om harva får stå litt til, så har våronna likevel begynt så smått her på Fjellborg denne uka. Før blåsten tok takplata av drivhuset fikk jeg nemlig meg en liten tur ut dit i såmannstjeneste!

Nå er de første frøene i jorda!

Åh, jeg blir så tussete glad av sånt! Av å kjenne jord mellom fingrene og å drive med det jeg liksom egentlig driver med; sjølberging!

Vil du være med på såingen?

Da kan du ta en titt HER

Og når vi snakker om våronn og vårfornemmelse; på februars første dag var det et aldeles nydelig solskinn! Jeg startet dagen med vaskebøtta …

… men da huset var rent og klart for bursdagsfest, så måtte jeg bare en tur ut! I sola! Merk deg at jeg ikke har jakke på.

Bekken hoppet og danset av smeltevann fra skauen, og selv om jeg vet at det er midlertidig, gledet det stort likevel.

Bursdag i sikte

Bursdag, ja. Om du syns at jeg har nevnt veslebrors kommende femårsdag mye denne uka, så skulle du høre bursdagsgutten selv! Du og du som vi har talt ned til denne helga!

I går hadde vi besøk av vennene våre. Vennene våre og vennene til veslebror. Syv voksne og ti barn var samlet i gapahuken her, og det var en sånn dag vi kan leve på lenge, lenge.

Sola skinte. Ungene lekte så godt på tvers av alder fra nesten fem til nesten tretten. Bålet brant og gav oss varme, pølser og popcorn.

Vi liker å gjøre barnebursdagene enkle, og det blir full suksess hver gang!

Les mer HER

Jeg serverte sjokoladeknuter og muffins og veslekæll arrangerte skattejakt med godteposer i skattekista.

I dag har vi hatt familien på besøk. Dagens bursdagsfest tok vi inne, men det ble ikke desto mindre en fin feiring.

Blåst, bursdag og bål

Og det var den uka, det. Med mye blåst, masse bursdag og en hyggelig stund rundt et stort bål. Det er mye å være takknemlig for etter denne uka. Ikke minst en bestefar, som fôrer barnebarnet sitt med hjemmelaget moltestyltetøy til knekkebrødene.

På fredag fikk jeg operasjonsdato for å fjerne galleblæra. Det ligger noen knekkebrød fram i tid, men det hjelper mye på det mentale å ha en dato å forholde seg til som attpåtil er innenfor denne kalendermåneden. Og så er det aldri så galt at det ikke er godt for noe, for i dag har jeg bakt noe som gjorde stor suksess og som jeg aldri hadde tenkt på om ikke det var for gallestenene!

Krisekringle fra 1944! Altså mums! Krigsbakst skal forskes mer på i kjøkkenet de nærmeste dagene, og jammen skal jeg klare å huke det på sjølbergingen også, for halvparten av ingrediensene i krisekringla har jeg dyrket selv! Kan du gjette hva det er?

En eneste bit er igjen. Den skal jeg kose meg med nå, tenkte jeg. Feire en vel blåst uke, med både mye blåst, bursdag og bål å se tilbake på. Uke fem var fin! Så sees vi igjen neste uke, håper jeg? (Også kjent som i morra.)

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg