Bursdag og ender med skritteller
Denne uka har vært viet bursdag for veslebror, men den har også rommet mye annet. Blant annet en idé om å sette skritteller på endene!
Vi våknet til vinter
Fordi vi har vært velsignet med så mye fint vær denne uka, hadde jeg nesten glemt at vi våknet til vinter mandag morgen. Det er det fine med å dokumentere så mye av hverdagen i bilder, for da blir man minnet på sånt man ellers hadde glemt.
Jeg kjørte veslebror i barnehagen, og med det var uka i gang. Jeg hadde et brev som måtte postes og startet dermed friskt på’n med en gåtur. Hvorfor ta det med i bilen når jeg kan bruke anledningen til å lufte meg litt?
På hjemvei tok jeg en avstikker innom Internationalen vår for å hilse på den. Den står plassert noen hundre meter hjemmefra, og jeg må liksom innom den en gang i mellom for å hilse på, syns jeg.
Vel hjemme var det å arbeide videre med lappehaugen her som jeg har holdt på med en stund. Målet var å nå bunnen mandag, før jeg skulle begynne på forberedelsene til veslebrors bursdag. Det målet nådde jeg!
Jeg er ikke glad i å sy, men er veldig glad i symaskinen min som jeg har arvet av en nabo. Den gjør jobben overkommelig!
Les mer HER
Skritteller på endene?
Tirsdag morgen våknet vi til smeltende snø. Dermed kom også Anne og Arnes bedrifter til syne. Jeg syns det så latterlig ut nok da jeg tok en titt ut av soveromsvinduet mandag kveld:
Men det var først på tirsdag, da snøen hadde begynt å smelte, at det ble tydelig hvor mye to ender går på en dag!
Hvor mange skritt gjør egentlig en and på en dag? En skritteller på hvert andelår der hadde antakelig gitt forbausende resultater, men for nå får vi nøye oss med en god latter.
Hjemme alene
Husbonden var bortreist på jobb fra søndag til tirsdag, så i begynnelsen av uka var det bare ungene og meg hjemme. Det krever litt ekstra planlegging for å få hverdagen til å gå rundt med alt hva den innebærer. Og tirsdag, da er det jo speider.
Mens ungene var der, pakket jeg inn bursdagsgavene jeg hadde kjøpt til veslebror tidligere på dagen. Deretter brukte jeg tiden til å slappe av litt. Med en bursdag å feire er det nemlig mer enn nok som må gjøres, og da gjelder det å bruke de lommene en har.
Onsdag begynte jeg på rengjøringen. Det måtte tas grundig i både andre og første etasje, uavhengig av bursdagsfeiringen, og onsdag stod andre etasje for tur. Etter at vi har revet gamlestua, har det lagt seg et fint støvlag over det hele. I tillegg har vi dratt med oss rusk og rask rundt omkring.
Å legge seg på et rent soverom i rent sengetøy onsdag kveld var nært til magi!
Endelig bursdag
Torsdag var det samedagen og endelig veslebrors bursdag. Som han hadde gledet seg! Jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde samme evne til å glede meg til min bursdag som han har til sin.
Mens han var i barnehagen gjorde jeg unna rengjøringen i første etasje. Da jeg var ferdig hadde jeg tid til en tur ut i sola, og det var godt å kjenne den varme. På samme dag, seks år tidligere, var det kraftig snøvær og rundt null grader, husker jeg.
Siden dro hele familien og hentet veslebror i barnehagen før vi dro på restaurant. Det var etter veslebrors ønske vi spiste indisk, og den ferske seksåringen var så fornøyd, så fornøyd.
Hjemme ventet gaver, og så var dagen han hadde ventet på så lenge plutselig over.
Forberedelser for bursdag
Med en helg satt av til bursdagsfeiring, var det ikke noe spørsmål om hva fredagen min skulle gå til. Jeg skulle forberede for bursdag! Det er noe av det morsomste jeg vet, siden ungene så tydelig gir uttrykk for å glede seg. Da er det en takknemlig jobb å stelle i stand til fest.
Veslebror hadde ønsket seg sjokoladekaketog med dyr. Han hadde sett noe liknende i Unni Lindells Bursdagsbok, så da var det bare for mamma å skride til verket. En melkefri ostekake med giraff-flekker stod også på ønskelista, i tillegg til Dronning Mauds fromasj og Suksessterte. En kakesmak en kommende mann verdig!
Bursdag hele helga
I helga har vi feiret. I går hadde vi med oss en flokk venner i skauen.
Du kan lese mer om bursdagsturen, hvis du vil.
Du finner innlegget HER
Familien vår var her i dag. Vi dekket på langbordet på kjøkkenet. Veslebror lagde selv duken, med hjelp fra veslebonden.
Det var dyr som var i fokus i dag, og da duken var ferdig, hentet veslebror kassa si med alle dyrene i og satte dem utover.
Men, det var tydelig at bursdagsbarnet var sliten i dag. Ikke så mye av selskapelighetene, tror jeg, som av all spenningen i forkant. Fredag kveld slo det seg ut i feber; man kan faktisk glede seg helt syk! Heldigvis sov han det av seg, men det har kriblet godt i en stor-liten kropp.
Nå er festen over. Kjøkkenet er ryddet rent og pent til en ny uke, og seksåringen er i seng. Det er for så vidt veslebonden også, og vi siste tre følger på i tur og orden ganske snart. Når vi våkner i morgen er det for en siste innspurt før vinterferien. Tenke seg til at det er bare én uke igjen til den; det gledes!
Og med det takker vi for følget her på Fjellborg for denne uka. Jeg håper du slår følge ut i den neste også.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
