Uka i bilder

Besværlig uke i bilder

I skrivende stund kjenner jeg litt på at det er godt at det endelig er søndag. Har du fulgt med på Hverdagen på Fjellborg denne uka, så har det sikkert ikke gått deg hus forbi at det har vært en litt … besværlig uke.

Besværlig bisverm

Det begynte allerede på mandag. Jeg stod og lagde middag da telefonen ringte. «En bisverm, ja? Jo, den kan jeg være behjelpelig med.» For det er man moralsk forpliktet til som birøkter.

Jeg var temmelig sikker på at det ikke var min sverm, men etter middag tok jeg likevel turen til bigården for å se etter «mangler». Jeg fant ingen åpenbare sådan, men besværlig uke, sa du? Jo takk, i det jeg skulle forlate bigården så jeg, ved en ren tilfeldighet dette:

Besværlig uke: Det er ikke gøy når biene svermer

Og dét var min sverm. Sukk. Jeg skal fortelle mer siden, i et eget innlegg, om sverming, men for nå: Jeg fikk fanget dem inn.

Besværlig uke: Det er ikke gøy når biene svermer

Omsider ble det kveld den dagen også, men mandagen satte utvilsomt standarden for resten av uka.

Birøktsarbeid

Tirsdagen gikk også i stor grad med til birøkt, men denne dagen var det planlagt. Det var nemlig dagen for omlarving av det som skal bli nye dronninger i bifolkene våre, og det krever litt forberedelser.

Omlarvingslist

Omlarving av bier er spennende saker, og det har fått sitt eget innlegg.

Du finner det HER

Det gjør det også når bigården utvides, enten det er av midlertidig eller permanent art. Det har da også kjøkkenet vårt båret preg av denne uka, og det har vært verksted for innsmelting av byggevoks.

Byggevoks er på plass!

Det er et forholdsvis kjedelig arbeide, men i en besværlig uke som denne, var det også litt godt å kjenne på følelsen av «godt for alt som er unnagjort». Fem fulle kasser med rammer, klare for biene.

Besværlig uke med hyggelige stunder

En besværlig uke til tross, så har det ikke bare vært skjær i sjøen, da. Det har vært netter i hengekøya også.

Besværlig uke til tross, så har det vært hyggelig også. Hengekøyenetter for eksempel.

Veslebror er en harding på det området, og selv etter en runde med heftig neseblødning etter leggetid forleden kveld var han klar for å fortsette natta i hengekøya. Han sover som en sten der ute og er blid som ei sol når morgenen kommer.

Utebarn er glade barn, om det hersker ingen tvil!

Hengekøyeliv – et skogens Narnia

Les innlegget HER

NM i speiding

Også veslekæll er utebarn. Torsdag ettermiddag satte han og husbonden kursen mot Levanger og NM i speiding.

Før avreise sørget mor for at speiderskjorta framstod representabel. Merker og årsstjerner ble festet etter reglementet og hele stasen strøket.

Speiderskjorta gjøres klar for NM

Patruljen hadde et mål om å prestere bedre enn 100.plass, og det klarte de med god margin. I skrivende stund er de fortsatt på hjemvei, og om det har vært en besværlig uke for undertegnede så blir det nok ikke bedre for de to langveisfarende i morra. De er ventet hjem midt på natta!

Men, det tror jeg de syns det er verdt. Gode opplevelser er verdt litt mindre søvn!

Besværlig uke – grusom lørdag

Med veslekæll og husbonden i Levanger og de to andre blad vesle på hyttetur med besteforeldre, har husmora regjert alene. Man skulle kanskje tro det betød fred og fordragelighet, men nei. Om det hadde vært en besværlig uke så langt, så ble det en grusom lørdag.

Da møttes jeg av dette synet da jeg skulle gå fôringsrunden på morgenkvisten:

Besværlig uke: Grevlingen har vært og forsynt seg i hønsegården. Massakre!

Der hadde grevlingen vært. Tolv døde høns spredt rundt i garden, og en trettende hadde den tatt med. At det var grevlingen vet jeg sikkert fordi vi har sett den flere ganger i det siste, senest natt til fredag.

Vi har derfor holdt hønsegården under oppsikt og gjort tiltak for å sikre hønene. Likevel … Og det skal han ha, den bæsjelorten av en grevling, at han har arbeidet hardt for maten. Men sukk.

Besværlig uke: Grevlingen har vært og forsynt seg i hønsegården. Massakre!

Det var bare å rydde opp i elendigheta og ellers forsøke å stable resten av lørdagen på bena. De åtte hønene som overlevde grevlingens fest er nå stengt inne og så får husbonden settes til å reparere skaden på garden når han er vel hjemme. En tømrer gjør antakelig det langt bedre enn en økonom.

Besværlig uke ved veis ende

Helga forøvrig har jeg brukt til å arbeide i frukthagen med litt forbedringer der. Fjordland og Big One har holdt liv i meg, og ellers har jeg brukt kveldene til å se på film uten å forstyrres av snorking. Sånn sett har det vært ei rolig helg.

Besværlig uke: Husmora har vært alene i helga og levd på Fjordland og frossenpizza

Hjemme alene-helger er veldig deilig nå og da, men jeg kjenner også at fraværet av flokken gjør meg litt rastløs. I formiddag kom veslebror og veslebonden hjem, og da ble det med én gang litt mer liv igjen. Det var hyggelig. Til kvelds stekte jeg en liten bunke vafler, og vi koste oss verre.

Besværlig uke blir bedre med vafler

De to siste i flokken kan jeg ikke med fornuften i behold sitte våken og vente på, men det skal bli godt å ha hele flokken samlet igjen.

Om ikke lenge skal jeg tusle ut i hengekøya og legge meg. Med det er ei besværlig uke over, og jeg håper den neste holder seg litt mer til planen uten for mange bevegelser verken i den ene eller den andre retningen. Men, noen unntak må vi vel ha også, for å kunne sette pris på de dagene hvor ingenting skjer.

Takk og lov for det: Husmora

Jeg ønsker deg som titter innom en fin-fin kommende uke, og håper du slår følge med oss på Fjellborg da også. Varmt velkommen skal du være!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics